i Eventyret om Lyria Skrot - Søppelroboten fra verdensrommet

Langt, langt ute i verdensrommet, blant svevende stjerner og dansende planeter, bodde to magiske havfruer laget av glitrende stjernestøv og gammelt romsøppel. De het Korallina og Marellia, og de elsket jorda, havet og alt som vokste der. Men de var bekymret. For på jorda hadde folk begynt å kaste søppel overalt — i skogen, i havet, til og med midt i byen!

– Vi må gjøre noe! sa Korallina og løftet en glinsende, gammel romskje.

– La oss bygge en beskytter, foreslo Marellia. En som kan rydde og passe på naturen!

Og slik ble Lyria Skrot født. De samlet sammen stjernemetall, blinkende flasker, sølvpapir og plast fra verdensrommets mørke hjørner. De bygde en vakker, sterk robot – en voksen dame med et varmt hjerte og kraftige armer som kunne bære tonnevis med søppel.

Men Lyria ble for tung av alt søppelet hun bar på, og en dag klarte stjernene ikke å holde henne oppe lenger. Hun begynte å dale, først sakte som en fjær, så raskere og raskere, helt til hun landet PLUMP — midt i en sandkasse hos noen småbarn som lekte.

Barna ble først veldig overrasket.

– Hva er det for noe? spurte en liten gutt med røde gummistøvler.

– Jeg tror det er en... dame laget av skrap!? sa en jente med blomster i håret.

Lyria Skrot reiste seg opp, børstet av seg sanden og smilte vennlig.

– Hei! Jeg heter Lyria Skrot. Jeg er her for å hjelpe jorden! Men jeg klarer det ikke alene...

Barna ble nysgjerrige. Lyria forklarte at hun ville rydde i havet, på fjellet, i byen og i skogen – men hun trengte hjelp fra alle barn og voksne til å kaste søppel riktig.

– Ikke kast plast i havet, for det surrer seg rundt skilpadder og fisker, sa hun.

– Ikke kast mat i skogen, for det trekker rotter og skader dyrene.

– Og ikke glem – alt søppel må sorteres! Plast i plast, papir i papir, og batterier på spesialplass!

Barna nikket. Og sammen begynte de å rydde. Først sandkassen. Så parken. Så bekken som rant bak barnehagen. Lyria Skrot hjalp til med sine sterke armer og innebygde søppelsorteringssystem.

Snart hørte flere barn om henne. Det kom grupper fra hele byen, med sekker, hansker og søppelklyper. Alle ville hjelpe. Sammen plukket de søppel i gater, på strender og i skoger.

Og da jorden begynte å skinne renere og klarere – noe magisk skjedde: Stjernestøv drysset ned over Lyria Skrot. Hun ble lettere! Plastflaskene i kroppen hennes ble til glitrende drivstoff, og metallplatene begynte å sveve.

– Hvis vi rydder nok, sa Lyria, – så kan jeg kanskje fly hjem igjen!

Barna jublet.

– Vi må rydde mer! ropte de. – Vi skal hjelpe deg tilbake til himmelen!

Og det gjorde de. For hvert søppelplukk og hvert riktig kastet papir, fløy Lyria litt høyere.

Moralen:

Lyria Skrot kom til jorden for å vise oss hvor viktig det er å ta vare på naturen. Hun trenger oss for å lykkes. Så husk:
 🌎 Kast aldri søppel i naturen – hverken over eller under vann!
 🌟 Sortér riktig!
 💚 Hjelp naturen, og du hjelper Lyria tilbake til stjernene.

Eventyret er laget av barn og voksne ( og litt chat gpt) i Ilabekken barnehage i Trondheim.