Når hele skolen drar i samme retning

Hva skal til for at bærekraft blir mer enn et tema i undervisningen? Hvordan kan skoler skape engasjement som varer lenger enn en temadag eller prosjektuke?

Da filmskaper Hauk Are Fjeld besøkte Farsund ungdomsskole under Havmonsteruka våren 2026 på oppdrag for Grønt Flagg, var målet å dokumentere bærekraftsundervisning i praksis.

Havmonsteruka ga mange gode bilder og historier. Men det som gjorde størst inntrykk, var noe annet: et miljøråd som ga elevene reell mulighet til å påvirke skolens miljøarbeid.

For det er kanskje her nøkkelen ligger. Ikke bare i enkeltprosjekter eller temauker, men i strukturene som gjør at elevenes engasjement kan få betydning over tid.

I Grønt Flagg er miljørådet mer enn en gruppe som organiserer miljøtiltak. Det er skolens arena for elevmedvirkning i bærekraftsarbeidet. På Farsund ungdomsskole betyr det at elever får løfte fram saker de er opptatt av, diskutere løsninger og oppleve at forslagene deres kan føre til handling.

Når elevenes forslag blir tatt på alvor, skjer det noe. De opplever at stemmen deres betyr noe. De får erfare at de kan bidra til endring. Og de får eierskap til arbeidet som gjøres.

Gjennom Havmonsteruka fikk elevene utforske utfordringer knyttet til havet. Samtidig ble det tydelig hvordan arbeidet henger sammen med skolens langsiktige satsing på elevmedvirkning gjennom miljørådet. Et miljøråd handler nemlig ikke først og fremst om miljøtiltak. Det handler om å gi elever mulighet til å delta.

Det er lett å snakke om bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring som tre ulike temaer i læreplanen. I praksis henger de ofte tett sammen.

Når elever arbeider med saker som angår miljøet på skolen eller i lokalsamfunnet, arbeider de med bærekraft. Når de diskuterer løsninger, lytter til hverandre og påvirker beslutninger, får de erfaring med demokrati. Og når de opplever at innsatsen deres har betydning for fellesskapet, utvikler de mestring, tilhørighet og tro på egne muligheter til å påvirke.

På den måten blir miljørådet en arena der de tverrfaglige temaene møtes i praksis.

At elevmedvirkning er viktig i skolens arbeid med bærekraft, støttes også av forskning. Forskere ved NMBU har undersøkt sammenhengen mellom elevmedvirkning og elevers handlingskompetanse for bærekraft. De fant at elever som får delta i beslutninger og utviklingsarbeid i større grad opplever at de kan bidra til å skape endring.

Forsker Ane Eir Torsdottir oppsummerer betydningen slik:

"Ved å legge til rette for elevmedvirkning i en helskoletilnærming og oppmuntre elevene til å påvirke samfunnet positivt, kan skolene styrke både seg selv og sitt lokalsamfunn, samtidig som elevene får oppleve demokrati i praksis."

Dette er også kjernen i det som internasjonalt omtales som en whole school approach til bærekraftig utvikling. Bærekraft blir sterkest når den ikke begrenses til enkelte fag eller prosjekter, men preger skolens kultur, undervisning og måten elever og ansatte samarbeider på.

Her spiller miljørådet en viktig rolle. Det gir elevene en fast arena for medvirkning og gjør det mulig å koble læring og handling.

Farsund ungdomsskole har funnet sin måte å jobbe på. Andre skoler vil finne sin. Det viktigste er ikke hvilket prosjekt man starter med, men at elevene får være med på å definere utfordringene og utvikle løsningene.

Kanskje handler det om matsvinn i kantina. Kanskje om biologisk mangfold i skolegården, et bedre uteområde eller nye tiltak for trivsel og inkludering.

Da blir miljørådet mer enn et råd. Det blir et sted der elevene får erfare at de kan gjøre en forskjell. Og kanskje er det nettopp der bærekraftig utvikling begynner.

Se video her