Med innføringen av LK20 har bærekraftig utvikling fått mer fokus i skolen. Grønt Flagg skoler har hatt som mål å bidra til at elever videreutvikler sin miljøbevissthet, og gjort dem rustet for fremtidens klima- og miljø spørsmål allerede i mange år. På hvilken måte kan man helt konkret integrere dette som en naturlig del av hverdagen? Hva innebærer det faktisk å jobbe tverrfaglig med temaer innen bærekraftig utvikling?
Vi har snakket med avdelingsleder Birgitte With Holm ved Rønningen skole i Asker om hvordan de jobber med Grønt Flagg og tverrfaglighet. Hun forteller at miljørådet på skolen er svært engasjert og inkludert i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige oppgaver og aktiviteter.
Skolen vår går nå inn i en lengre periode med fokus på bærekraft - hvordan vi skal verne om livet på jorda, ta vare på behovene mennesker i dag har - uten å ødelegge for de som kommer etter oss. Miljørådet forsøker å skape engasjement i klassene ved å foreslå oppgaver som klassene kan jobbe med. Vi forsøker å tenke ulike fag når vi legger opp til oppgavene (lese/skrive, regne, engelsk, natur/samfunn osv).
- Birgitte W. Holm
Matavfall og kompostkasser til Bokashi-prosjektet.
Videre får vi vite at hele skolen har blitt engasjert i et Bokashi-prosjekt der de kan jobbe tverrfaglig og flerfaglig med kompetansemål i alle fag. Bokashi er en måte å omgjøre matavfall til næringsrik kompost. På Rønningen skole deltar elever fra forskjellige klasser og trinn i innsamling av mat. Miljørådet oppdaterer en løpende presentasjon der alle klassene kan følge med i utviklingen frem mot at de skal så grønnsaker i egen jord ute når våren kommer. Her kan du ta en titt på Bokashi- prosjektet på Rønningen skole.
Et annet konkret eksempel på hvordan trekke inn kompetansemål i matematikk, naturfag og samfunnsfag, samt alle de fem grunnleggende ferdighetene, har de løst ved at miljørådet har samlet inn fakta og regnet på innsamlet data:
Her tømmes matavfallet etter to uker i bøtter. Nedbrytningen går fort. “Vi gleder oss til å så grønnsaker i egen jord”, forteller Birgitte With Holm, avdelingsleder på Rønningen skole.
På Rønningen har vi kastet mellom 4 og 5 kilo mat hver uke siste halvår av 2022 (17 uker). Det er til sammen mellom 70 og 80 kg.
Per person utgjør det i overkant av 400 gram (til sammen for alle ukene).
I Norge kaster hver person 40 kg mat hvert år. Det blir til sammen 220 tonn.
Dette er mat for 12 milliarder kroner - eller sett på en annen måte: 5800 kroner pr husstand/år.
-Miljørådet Rønningen skole-
Denne informasjonen tar elevene i miljørådet med seg til klassen der de diskuterer, regner og kommer med forslag til løsninger. Ting de diskuterer kan for eksempel være:
Klarer vi å få mindre matavfall på Rønningen? Hvordan?
Regn på/foreslå hva Norge kunne brukt 12 milliarder til (i stedet for å “kaste” det vekk på mat).
Regn på/foreslå hva familien din kunne brukt 5800 kroner på?
Diksusjons- og regneoppgavene tilpasses trinn og alder.