Hvordan kan vi møte barns behov for trivsel, konsentrasjon og psykisk robusthet i en hverdag preget av stillesitting og skjermbruk? Svaret finnes nærmere enn mange tror: ute i naturen.
En artikkel i Dagens Næringslivs D2 (6. juni 2025) stiller spørsmålet: Er mer tid i naturen nøkkelen til bedre psykisk helse? Der vises det til hvordan naturkontakt påvirker barn og unges velvære, oppmerksomhet og evne til å mestre livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver naturen som "vår største kilde til helse og velvære". Det er et budskap som angår alle oss som jobber med barns læring og utvikling fordi det peker på naturen som både forebyggende helseverktøy og aktiv læringsarena.
Natur og kognitiv utvikling – hva sier forskningen?
I “Grönskans kvaliteter och barns häls” finner vi et solid kunnskapsgrunnlag fra Sveriges Folkhälsomyndighet for å forstå hvordan natur påvirker barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling:
Barn som oppholder seg regelmessig i grønne omgivelser har bedre arbeidsminne, konsentrasjon og oppmerksomhet enn barn som tilbringer mest tid innendørs.
Grønne områder fremmer det forskerne kaller restorativ oppmerksomhet. Dette handler om evnen til å hente seg inn mentalt, som igjen styrker læringsevnen i krevende skolehverdager.
Tilgang til natur reduserer påvirkning fra negative miljøfaktorer som støy, trengsel og luftforurensning, forhold som er vist å svekke barns kognitive funksjoner.
Det handler ikke bare om velvære, men om konkrete effekter på læring og hjerneutvikling. Naturen fungerer rett og slett som et miljø som beskytter og stimulerer samtidig.
Naturen styrker læring på flere nivåer
Forskningen peker tydelig på at naturen fremmer:
Bedre konsentrasjon og utholdenhet i læringsaktiviteter
Økt hukommelse og problemløsning
Mer motivasjon og nysgjerrighet
Bedre språk- og begrepsutvikling, særlig hos barn i førskolealder
Dypere forståelse gjennom erfaring, sansing og samspill
Dette gir direkte pedagogiske gevinster: I stedet for å tenke at turer ut i naturen er "pause fra fag", bør vi se dem som forsterkning av fag.
Naturforbundethet – mer enn en følelse
En viktig innsikt fra D2-artikkelen er betydningen av naturforbundethet. Det vil si den følelsesmessige tilknytningen barn utvikler til naturen. Ifølge forskerne intervjuet i artikkelen øker denne tilknytningen barnas psykiske robusthet, styrker empati og ansvarsfølelse overfor seg selv, andre og miljøet, og gir økt selvfølelse og mestringstro. Tid i naturen fremmer altså ikke bare trivsel, men bygger også et indre fundament for livsmestring, noe som er nært knyttet til læring og utvikling.
Hvordan bruke naturen som læringsarena?
Du trenger ikke en stor skog eller avansert utstyr for å bruke naturen pedagogisk. Her er noen konkrete grep:
Flytt fagene ut: La undervisning i språk, matematikk, kunst & håndverk, kroppsøving og naturfag skje ute. Bruk omgivelsene som materiale.
Gi rom for fri utforsking: Ikke alt trenger være styrt. Fri lek i naturen gir både sosial trening og læring i sanntid.
Skap rutiner: Jevnlig og hyppig naturkontakt gir bedre effekt enn sporadiske turdager.
Bruk nærområdet aktivt: Mange skoler og barnehager har naturområder nær seg. Selv en liten treklynge eller åpen eng har stort pedagogisk potensial.
Involver barna: La barna være med på å velge “sine steder”, og gi dem medvirkning i hva de utforsker og lærer.
Et felles ansvar – og en stor mulighet
Barns kontakt med natur er på retur. Skjermtid og urbanisering gjør at mange mister kjennskap og tilknytning til omgivelsene. Samtidig viser forskningen at nettopp naturen kan være en viktig motvekt til stress, mistrivsel og konsentrasjonsvansker.
Som lærere og barnehagelærere har vi en unik mulighet: Vi kan gjøre naturen til en del av barns hverdag. Ikke som noe ekstra, men som en integrert del av læringsmiljøet. Sjekk gjerne ut ressursene til Norsk friluftsliv: Naturen som læringsarena
La barna sanse, lære og vokse – under åpen himmel.
Kilder:
Folkhälsomyndigheten (2023): Grönskans kvaliteter och barns hälsa – kunskapsstöd
Er mer tid i naturen nøkkelen til bedre mental helse?, D2 – Dagens Næringsliv, 6. juni 2025