Adopterte et naturområde

Snorklipping ved Lomsesanden.

Elevene ved Farsund ungdomsskole er først ute i Norge med å adoptere et helt naturområde.

Denne høsten inngikk ungdomsskolen en avtale med Fylkesmannen om adopsjon av sanddynene ved Lomsesanden. Dette betyr i praksis at elevene ved friluftslinjen og miljørådet på skolen skal passe på dette området i årene fremover ved å fjerne forsøpling og avfall, luke vekk uønskede arter og overvåke nyplantet sandtorn.

I tiden fremover vil elevene utarbeide en tidsplan og arbeidsfordeling, i tillegg til å lage en oversikt over artene som befinner seg ved sanddynene.

Elevene får omvisning på hvilke arter som er ønsket og uønsket på stranda.

Initiativet kom fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Bjørn Vikøyr og formålet er at elvene skal lære mer om naturen ved å forstå sanddynesystemet og artsmangfoldet. Lomsesanden er et område med svært sjeldne insekter og planter.

Stort miljøengasjement

Elevene ved Farsund ungdomsskole er kjent for sitt store miljøengasjement og tidligere i høst samlet de inn fire tonn søppel på fire dager i Farsund. De forteller i et intervju med lokalavisen at det er skolegangen som har gjort dem miljøengasjerte.

Lærer Agnethe Salvesen er stolte av ansvaret som skolen og elevene har påtatt seg og sier til lokalavisen at de tente på idèen med en gang den kom og mener at ungdommene tar dette ansvaret svært seriøst.

Engasjert miljøpatrulje i Asker

Hagaløkka skole i Asker kommune har vært Grønt Flagg sertifiserte i 10 år og engasjementet for miljø og bærekraft er stort. Vi har møtt miljørådet på skolen som forteller om hvordan de jobber på Hagaløkka.

I miljørådet er det åtte personer, hvorav seks er elever, en avdelingsleder og en lærer. For å få frem hvor aktive elevene i miljørådet er, så har skolen valgt å gi de en litt annen benevnelse.

Vi kaller oss for miljøpatruljen sier Nabi som går i 6 klasse.

Miljøpatruljen på Hagaløkka skole er en gruppe elever som har dette «ekstra-arbeidet» i 3 år. Når en miljøpatrulje slutter og går over i ungdomsskolen, velges det en ny fra 5. trinnet. Elever som ønsker å være en del av miljøpatruljen, skriver en søknad til lærerne på trinnet. De som blir valgt ut, innehar da dette vervet til de går ut av barneskolen. Nabi, Adan, Sofie, Samuel, Gabriela og Maya går alle nå i 6 klasse, og har allerede fått litt erfaring med å være en del av miljøpatruljen. Møt miljøpatruljen i denne korte filmen.

Vi møtes hver måned og møtet varer ca. 30 minutter, sier Samuel.

Kontaktlærer Eivind har forberedt agenda og kaller inn. Så er det elevene som går gjennom tiltak som har blitt gjennomført på skolen og planlegger nye. Miljøpatruljen har bla. ansvar for en miljøgjennomgang på skolen, utarbeidelse av en handlingsplan og utarbeidelse av miljøregler. Disse miljøreglene tar de med seg til hver klasse på skolen og engasjerer derfor hele skolen i sitt miljøfokus.

Når vi går rundt i klassene har vi ingen voksne med oss så det er kun oss elever i miljøpatruljen, men det går fint og alle er veldig engasjerte, sier Maya.

Miljøpatruljen på Hagaløkka har et stort engasjement og mye kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling. De forteller om bieprosjektet som de har jobbet med i mange ulike fag og ryddekongen som går på rundgang på skolen som viser hvem som har ansvar for å rydde ute den perioden. Dessuten er miljøpatruljen delaktige i å finne ut hvilke ulike klassetrinn som har det mest ryddige klasserommet og gang, og deretter kåres det en vinner som får miljøprisen. Dette gjøres 4 ganger i året.

Avdelingsleder Trond Zweidorff er veldig imponert over innsatsen, entusiasmen og kunnskapene til miljøpatruljen.

De kan mye, vil mye og er ivrig i tjenesten, noe de viser ved at de engasjerer både medelever, lærere og familiene sine hjemme, sier avdelingsleder Trond.

Trond legger også til at for å lykkes i arbeidet med Grønt Flagg så er det viktig at det er godt forankret i ledelsen og integrert i planer og mål man har i løpet av skoleåret. Hagaløkka skole var i 2019 en av pilotskolene i Asker kommune i deres arbeid med FNs bærekraftsmål, og skolen knytter sitt arbeid opp mot bærekraftsmål 3,4,12 og 13.

Det er viktig at arbeid med bærekraftsmål, miljøarbeid og arbeid med inkludering og mangfold ikke bare blir happenings og prosjekter som skal skje i en kort periode. Hos oss foregår mye av våre aktiviteter og arbeid gjennom hele året og er en del av årsplanen. Planene må legges i begynnelsen av skoleåret, og det er fint å kunne integrere flere fag i arbeidet, avslutter avdelingsleder Trond Zweidorff.   

Ny koie og dinosaurskog

En ny koie og dinosaurskog som barnehagen Barnas Moa har stått for ble forrige uke offisielt åpnet i Levanger kommune. Samme uke fikk Barnas Moa sin Grønt Flagg resertifisering og kunne markere dette. Barnehagen fikk ei hengekøye fra kommunen som gave for det flotte arbeidet de har gjort med koien og dinosaurskogen.  

Da prosjektet startet skulle det opprinnelig være en stor gapahuk med bålplass, men så spiste det på seg etter hvert som arbeidet begynte. Det som er artig er at det er benyttet gjenbruk av enkelte materialer som er i tråd med miljøprofilen. Markeringen skulle egentlig vært en familiefest, men på grunn av økt smittepress ble den utsatt til neste sommer. Noen i foreldregruppa har likevel stilt opp på dugnad i små arbeidslag og hjulpet til slik at koia kunne bli ferdig før vinteren.

 Barnehagene var heldige med årstiden og været for gjenåpning i vår som gjorde det mulig å være ute med barna stort sett hele dager. Personalet reflekterte over hva om dette hadde skjedd midt på vinteren. Hvordan kunne barnehagen klart å organisere seg da? Når sommeren kom ble det derfor bestemt å satse på å ruste opp en utebase med ei isolert koie som kunne forlenge utetida og oppdeling av smågrupper også om vinteren i tilfelle smittepresset økte igjen. Tema for årsplanen og årets grønt flagg prosjekt ble “ut i naturen” som er i tråd med myndighetenes ønske om økt utetid i barnehagene generelt og under pandemien spesielt. Valget har vært en innertier og er i samsvar med tema som ble valgt for neste års barnehagedag. 

Av tidligere prosjekt kan nevnes etablering av et gjenbrukslaboratorium i det gamle fjøset hvor barnehagen samler inn råstoff som ellers ville blitt kastet og finner nye muligheter for gjenbruk. Det er bra pedagogikk og bra for miljøet som et tiltak for å redusere overforbruk. Det gir også barnehagen større mulighet til å redusere innkjøp og bruke mer penger på bemanning, sier Knut Thomas Johansen i Barnas Moa.

Ellers fortjener Frol Sanitetsforening en stor honnør for sin innsats for å støtte barnehagene i Frol distriktet for å øke utetid og uteliv i barnehagene ved å donere barnebenker til alle barnehagene. Menneskene i Saniteten er et levende eksempel på hva det vil si å bo i et litt mer bærekraftig samfunn, for bærekraftige samfunn handler om mer enn bare natur.