I en ny rapport, Klimakrisen sett med barns øyne (2025), utarbeidet av Redd Barna i samarbeid med CICERO, uttrykker barn og unge i Norge både bekymring for klimaendringene og et sterkt ønske om å bidra til løsninger. Samtidig opplever mange at de ikke blir tatt på alvor i beslutninger som angår deres fremtid.
Rapporten slår fast at klimakrisen er en barnerettighetskrise. Barn har rett til informasjon, til å bli hørt og til å delta i beslutninger som angår deres fremtid. For å gjøre undervisningen meningsfull, gir barn selv konkrete råd til lærere:
Ikke skrem oss - gi oss håp og kunnskap: Unngå skremselspropaganda som gjør oss redde og motløse. Gi realistisk informasjon og vis at det finnes løsninger.
Vis oss hva vi kan gjøre: Lær oss konkrete handlinger vi kan gjøre for klimaet, med fokus på håp og muligheter, ikke bare konsekvenser.
Gjør undervisningen relevant: Forklar hvordan klimaendringer påvirker barn lokalt, nasjonalt og globalt. Bruk eksempler og historier som gjør det lettere å forstå og føle med.
Undervis på en positiv og engasjerende måte: Bruk metoder som inspirerer, vis hva som fungerer og hva som kan forbedres.
La oss lære gjennom handling: Involver oss i prosjekter og praktiske aktiviteter, der vi kan samarbeide og finne egne løsninger, med rom for refleksjon og samtale.
La oss snakke om klima: Gi tid og plass til spørsmål og deling av ideer, og la oss være med på å forme undervisningen.
Elevenes erfaring med skolens klimaundervisning
Barn rapporterer at mye av dagens klimaundervisning er abstrakt og langt fra deres hverdag. De lærer ofte om globale prosesser og CO₂-statistikk, men får få konkrete verktøy til å handle lokalt. Dette skaper både frustrasjon og følelse av hjelpeløshet, samtidig som de ønsker å bidra.
Forskerne bak rapporten understreker at undervisning som kombinerer kunnskap, deltakelse og handling styrker barn som aktive medborgere, og gir dem handlingskompetanse til å møte klimautfordringene.
Barneombudet støtter aktiv læring
Barneombudet har også uttalt seg om viktigheten av en mer aktiv skoledag. I en nylig artikkel skriver Mina Gerhardsen:
«76 prosent sier at det de ønsker seg mest, er en mer aktiv skoledag, med praktisk undervisning, fysisk aktivitet, lek og uteskole.»
Barneombudet understreker at barn ønsker mer aktivitet i skolen for å øke trivsel og inkludering. Dette er i tråd med barnas egne ønsker i Redd Barna-rapporten, som etterlyser mer praktisk og handlingsorientert undervisning.
Hva betyr dette for skolen?
Gi elever reell medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter.
Sørg for at elevene får rom til konkrete tiltak og handling i skole og nærmiljø.
Skap arenaer hvor barn kan dele tanker, stille spørsmål og erfare resultater av egne valg.
Knytt undervisningen til lokal virkelighet og konkrete løsninger, ikke bare globale problemstillinger.
Grønt Flagg - fra ord til handling
Grønt Flagg-programmet gir barn og unge mulighet til å delta aktivt, bestemme og handle i prosjekter for bærekraftig utvikling. Når elever får delta på egne premisser, opplever de mestring og at deres handlinger virkelig har betydning.
Som rapporten minner oss på: Barn vil ikke bare høre om planer, de vil se at voksne “bryr seg om klimaet gjennom handling". Grønt Flagg gjør det mulig å omsette denne bekymringen til håp, engasjement og konkrete tiltak.
Kilder:
Rapport fra Redd Barna i samarbeid med Cicero: Klimakrisen sett med barns øyne
Barneombudet: Aktiv skoledag er svaret