Forfatter, biolog og statsviter Hauk Are Fjeld har engasjert ungdom i tema klima og miljø.
Hvordan kan lærere skape engasjement for klima og miljø i klasserommet? Det var temaet da vi nylig holdt et webinar med Hauk Are Fjeld – en erfaren formidler som har snakket med hundrevis av ungdom. Her får du et sammendrag av de viktigste tipsene og refleksjonene fra webinaret.
Det er viktigere enn noen gang å gi unge solid undervisning om miljø og klima. Samtidig viser nyere undersøkelser at klimaengasjementet blant unge har endret seg de siste årene. Ifølge statsviter, biolog og forfatter Hauk Are Fjeld har engasjementet falt noe siden toppåret 2019, men det ligger fortsatt på samme nivå som i 2017 – et år med høy oppslutning om klimasaken. Nedgangen gjelder ikke bare unge, men befolkningen generelt.
Selv om engasjementet har falt, mener folk fortsatt at klimaendringene er like alvorlige som før. Forskjellen er at andre temaer nå får mer oppmerksomhet som pandemi, krig, psykisk helse og økonomiske utfordringer. I tillegg skriver mediene mindre om klima enn før, og det som dekkes, har ofte en negativ vinkling.
Feilinformasjon i sosiale medier
Hauk viste til en rapport fra Opinion (2023) at mange unge nå får mer informasjon om klima via sosiale medier enn på skolen. Det gjør informasjonsbildet utfordrende - for mye av innholdet som sprer seg på plattformer som TikTok, er unyansert eller direkte feil. Eksempler er influensere som fremmer overdreven kjøttspising eller politikere som forenkler fakta om olje og utslipp. Samtidig fylles sosiale medier av forbruksreklame og grønnvasking, noe som gjør det vanskelig for unge å vite hva som faktisk er bærekraftig.
For lærere blir dette en krevende situasjon. Hvordan undervise om klima og miljø når desinformasjonen florerer? Hauk mener løsningen ligger i å styrke elevenes kritiske tenkning og å gjøre undervisningen mer meningsfylt.
- Elever bør møte korrekt informasjon før de eksponeres for feilinformasjon, sier Hauk.
Hauk tydeliggjorde også koblingen mellom kritisk tenkning og bærekraft og viste til samtaler i klasserommet hvor han har fått servert argumenter som ikke er faktabasert, hvor han har valgt å stille elevene spørsmål om hvor de har det fra og kilden de har brukt. På den måten går man i dialog og legger vekt på kildebruk og fakta.
Personlig historier og løsninger
Hauk oppfordrer også til å bruke personlige historier og praktiske eksempler i undervisningen.
- Fokuset bør ligge mer på løsninger enn på problemer – gjerne med en fordeling på 30 prosent problem og 70 prosent løsning. For å skape varig klimaengasjement må det føles meningsfullt å bidra, ikke som en byrde, sier Hauk.
Et undervisningstips Hauk deler er å involvere elevene i samtaler og handlinger om hvordan vi kan endre samfunnet i fellesskap. Et eksempel er å engasjere elevene i praktiske opplegg der de gjør noe sammen, gjerne lokalt. Det kan være klesbyttedager, matsvinnprosjekter på skolen, undersøkelse av bærekraftstiltak i elevenes nærmiljø, osv. Lærere kan også lage refleksjonsoppgaver der elevene får tenke kritisk om reklamepress, influencere og aktører som Temu - alle disse bidrar til et skyhøyt forbruk blant nordmenn.
For mer informasjon om Hauk Are Fjeld og boka hvor han er medforfatter: https://enklimabok.no/
Se også våre ressurser for hvordan involvere elever i en klesbyttedag og matsvinn.