Inspirasjonswebinar om matsvinn, restemat og "datoskrekk"

Grønn Barneby inviterer i samarbeid med LianTunet og mesterkokk Inge Johnsen alle Grønt Flagg skoler og barnehager i landet til webinar om matsvinn, restemat og “datoskrekk”. Webinaret er for ansatte i skoler og barnehager, og vil bli streamet torsdag 15. april kl 1200- 14.00.

På dette kurset får du tips og inspirasjon til innslag på menyen laget av restemat. Vi lager et fullverdig måltid av rester.  Vi blir også å ta for oss matsvinn som tema og hvordan man kan jobbe med barn og unge for å redusere maten som kastes. Matsvinn henger ofte sammen med at produktet er gått ut på dato, eller at vi antar at det har blitt dårlig. Vi tar et oppgjør med datoskrekken og ser på hva som er greit å gjøre med matvarer på skolen eller i barnehagen. Målet er å inspirere til bruk av rester og lære ulike tilberedningsmetoder. Du får lære hvordan vi tar vare på maten og gir den en ny sjanse Hvis vi klarer å redusere matsvinnet, så har det en positiv miljøeffekt, gir bedre økonomi og vi viser respekt for maten.

Kurset er for deg som er matansvarlige i barnehager, lærer i Mat og helse eller jobber med elever – og mat i skole, SFO og barnehager. 

 

Når: Torsdag 15. april 2021

Sted: Du får tilsendt link til webinaret dagen før webinaret

Varighet: 2 timer (12.00-14.00)
Pris:             Gratis

Påmelding: Innen 13. april - Trykk her for påmelding

Velkommen til et webinar i regi av Grønn Barneby

 

Med hilsen

Grønn barneby, Trondheim kommune

Lager podcast i klasserommet med bærekraftig utvikling som tema

Kringsjå skole i Kristiansand har brukt podcast som format med stor suksess. - Podcast er et spennende format også i skolesammenheng, sier lærer for 4.trinn Karsten Tønnessen.

4.trinn podcast.png

Da Kringsjå skole jobbet med plastprosjektet «Et hav av muligheter» høsten 2020 ønsket de å ende opp med et sluttprodukt som kunne vises til andre og som de selv ville ha glede av. Podcast var her et godt valg. I følge Karsten er det mange gode fordeler ved å lage podcast sammen med en klasse.

-          For det første fungerer det godt som en oppsummering av et tema vi har jobbet med. Det er selvfølgelig veldig motiverende at alle i klassen kan ta del i noe felles slik som vi gjorde, men en kan også fordele grupper å lage flere podcasts som presenteres for hverandre.

 Podcast er et spennende format også i skolesammenheng

 Det er mye god læring i å høre seg selv snakke/lese høyt. Muntlighet står selvfølgelig sentralt i slikt arbeid, men alt innhold må jo også skrives, rettes og øves inn i forkant. I noen av podcastepisodene var også deler av innholdet på engelsk.

podcast fee krigsjå skole.jpg

 Når det kommer til valg av tema for en podcast er mulighetene mange. En kan lage en kort podcast om løvetann eller en times podcast om søppelsortering. Her er det få begrensninger.

Arbeidet med podcast kan også enkelt tilpasses de ulike klassetrinn med justeringer som f.eks. lengde på podcasten, innhold, bruk av lydeffekter etc. og hvor vidt elevene selv skal ta seg av det tekniske.

Når en først er i mål med podcasten kommer den gode følelsen av å ha skapt noe felles som kan vises til andre eller brukes selv som repetisjon av temaet. Det er også fullt mulig å dra inn arbeid med grafisk design for å lage et bilde til podcasten. Kringsjå skole brukte canva.com som er brukervennlig og har mange gratis-funksjoner.

Her kan du høre podcast om plast i havet fra Kringsjå skole: https://soundcloud.com/karsten-tonnessen/podcast-et-hav-av-muligheter

 - Jeg ser frem til å høre på podcaster fra norske klasserom, sier Karsten Tønnessen ved Kringsjå Skole.

BLI MED PÅ GRØNN SUPERDAG I ALLE SKOLER OG BARNEHAGER! 🌱

Hold av fredag 4. juni. Da skal vi markere barn og unges viktige innsats for klima og miljø over hele landet!


Har du ikke hørt om Grønn Superdag? Det er ikke så rart, for i år arrangeres den for aller første gang. Grønn Superdag skal være en nasjonal feiring og markering av barn og unges engasjement for miljø og klima, og skal inspirere og stimulere alle barn, lærere, foreldre og nærmiljø til å ta bedre vare på naturen. Planen er at dette skal bli en årlig tradisjon i forbindelse med Verdens miljødag. 💚

Grønn Superdag skal være positiv, mangfoldig og lavterskel

Grunn Superdag skal være skikkelig gøy å være med på for barn og unge. Samtidig må dere verken sette av en hel dag, eller finne på så mye annerledes og nytt, for å kunne bli med på dette. Det er opp til hver enkelt skole og barnehage både hvor mye eller lite dere ønsker å gjøre. Dagen kan brukes tverrfaglig for å styrke tema bærekraftig utvikling.

Ønsker å bruke en hel dag ute i naturen, joggeplukke plast i gymtimen eller forberede kjøkkenhager, så bievennlige planter, lage et klimavennlig måltid eller lage kunst og leker av gjenvunnet materiell? Opp til dere. Det viktigste er at så mange skoler og barnehager blir med. Det er summen av alt det barn og unge bidrar med som skal gjøre Grønn Superdag til en skikkelig super dag.

Barna kan være med å bestemme

Medbestemmelse og medvirkning er viktige verdier for Grønn Superdag. Derfor er det bare å gå i gang med planleggingen og husk å involvere miljørådet og barna i planleggingen av dagen. Innholdet i dagen skapes sammen med barn og unge, de kan ha både forslags- og  medbestemmelsesrett samt bidra aktivt i gjennomføringen av dagen.

Alle kan inspirere hverandre

Vi i Grønt Flagg vil snart komme med mer informasjon og forslag til hva dere kan finne på for å gjøre dette til en morsom, engasjerende og lærerik dag.

Dersom dere allerede nå har noen idèer så send oss gjerne noen tips slik at vi kan skape en idèbank alle kan ha nytte av. Vi vil også jobbe for å få med kommuner og media med på denne dagen.  

Vi håper så mange som mulig vil være med på å gjøre Grønn Superdag til noe som setter varige spor etter seg. Hold av dagen, og involver miljøråd og ledelsen på din skole/barnehage allerede i dag. Dette blir gøy. 

Innspill – send det til post@fee.no.

Photo by Annie Spratt on Unsplash

Handlingsendringer på hjemmebane

Et av kriteriene i Grønt Flagg omhandler involvering. Det betyr først og fremst at alle i en barnehage eller skole skal delta i miljøhandlinger, men vi oppfordrer også sterkt til å kommunisere engasjementet ut til foresatte for å motivere til handlingsendringer.

I Knærten FUS friluftsbarnehagen i Trondheim har de vært Grønt Flagg sertifiserte siden 2018 og har i den senere tid sett at miljøengasjementet smitter over på ansatte og foresatte.

Daglig leder Berit Brønstad i Knærten sier at de ofte hører at barna er gode endringsagenter. Hun trekker frem Mina som et eksempel:

Mina 5 år kommer hjem og sier at det ikke er nok å ha bare ha en søppelbøtte. I barnehagen har vi fem. Og ramser opp hva man trenger i alle hjem. Dette gjorde hun også hos besteforeldre på hytta. Og det medførte til at både mor og mormor måtte ut å kjøpe flere søppelbøtter.

Bærekraft i fokus

Berit forteller videre at de jobber etter Rammeplanen, og er glade for at denne er tydelig på bærekraftig utvikling og miljøbevissthet. I tillegg har de utarbeidet en mer detaljert miljøhandlingsplan for i Knærten FUS. Dette er en levende plan som brukes i alt arbeid.

Det vi gjør her på jobb preger og endrer holdninger til hvordan mange gjør det hjemme. Vi har både sett og hørt dette ofte. Vi påvirker hverandre.

Berit forteller at det er flere som er opptatt av gjenbruk, gjennom både å dra på auksjoner, bruktmarkeder og loppemarkeder. Gjenbrukstorg har de også i barnehagen.

Barnehagen har to kompostbinger i barnehagen og vil fremover være selvforsynte med jord.

Barnehagen har to kompostbinger i barnehagen og vil fremover være selvforsynte med jord.

Med et stert engasjement for bærekraft har de opprettet en kjøkkenhage i barnehagen. Flere har også begynt å dyrke selv, i både drivhus og kjøkkenhager hjemme. I barnehagen komposterer de og flere gjør også dette hjemme.

Vi elsker naturmaterialer, og bruker dette mye i både lek og skapende aktivitet, som for eksempel juleverksted. Også andre gjenbruksmaterialer brukes i leken. Nå er noen av barna inne i en periode der de leker mye med papp, esker og gammelt sengetøy.

Knærten Fus.jpg

forankring i mål og planer

Det er alfa omega at arbeidet er forankret hos ledelsen. Både daglig leder og alle ped.ledere. Vi er også bevisst på å få med mål og beskrivelser i årsplanen, og dokumentere godt gjennom hele året, sier daglig leder Berit Brønstad til venstre i bilde sammen med Miriam Kuldvere.

Adopterte et naturområde

Snorklipping ved Lomsesanden.

Snorklipping ved Lomsesanden.

Elevene ved Farsund ungdomsskole er først ute i Norge med å adoptere et helt naturområde.

Denne høsten inngikk ungdomsskolen en avtale med Fylkesmannen om adopsjon av sanddynene ved Lomsesanden. Dette betyr i praksis at elevene ved friluftslinjen og miljørådet på skolen skal passe på dette området i årene fremover ved å fjerne forsøpling og avfall, luke vekk uønskede arter og overvåke nyplantet sandtorn.

I tiden fremover vil elevene utarbeide en tidsplan og arbeidsfordeling, i tillegg til å lage en oversikt over artene som befinner seg ved sanddynene.

Elevene får omvisning på hvilke arter som er ønsket og uønsket på stranda.

Elevene får omvisning på hvilke arter som er ønsket og uønsket på stranda.

Initiativet kom fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Bjørn Vikøyr og formålet er at elvene skal lære mer om naturen ved å forstå sanddynesystemet og artsmangfoldet. Lomsesanden er et område med svært sjeldne insekter og planter.

Stort miljøengasjement

Elevene ved Farsund ungdomsskole er kjent for sitt store miljøengasjement og tidligere i høst samlet de inn fire tonn søppel på fire dager i Farsund. De forteller i et intervju med lokalavisen at det er skolegangen som har gjort dem miljøengasjerte.

Lærer Agnethe Salvesen er stolte av ansvaret som skolen og elevene har påtatt seg og sier til lokalavisen at de tente på idèen med en gang den kom og mener at ungdommene tar dette ansvaret svært seriøst.

Engasjert miljøpatrulje i Asker

Hagaløkka skole i Asker kommune har vært Grønt Flagg sertifiserte i 10 år og engasjementet for miljø og bærekraft er stort. Vi har møtt miljørådet på skolen som forteller om hvordan de jobber på Hagaløkka.

I miljørådet er det åtte personer, hvorav seks er elever, en avdelingsleder og en lærer. For å få frem hvor aktive elevene i miljørådet er, så har skolen valgt å gi de en litt annen benevnelse.

Grønt Flagg-5.jpg

Vi kaller oss for miljøpatruljen sier Nabi som går i 6 klasse.

Miljøpatruljen på Hagaløkka skole er en gruppe elever som har dette «ekstra-arbeidet» i 3 år. Når en miljøpatrulje slutter og går over i ungdomsskolen, velges det en ny fra 5. trinnet. Elever som ønsker å være en del av miljøpatruljen, skriver en søknad til lærerne på trinnet. De som blir valgt ut, innehar da dette vervet til de går ut av barneskolen. Nabi, Adan, Sofie, Samuel, Gabriela og Maya går alle nå i 6 klasse, og har allerede fått litt erfaring med å være en del av miljøpatruljen. Møt miljøpatruljen i denne korte filmen.

Vi møtes hver måned og møtet varer ca. 30 minutter, sier Samuel.

Kontaktlærer Eivind har forberedt agenda og kaller inn. Så er det elevene som går gjennom tiltak som har blitt gjennomført på skolen og planlegger nye. Miljøpatruljen har bla. ansvar for en miljøgjennomgang på skolen, utarbeidelse av en handlingsplan og utarbeidelse av miljøregler. Disse miljøreglene tar de med seg til hver klasse på skolen og engasjerer derfor hele skolen i sitt miljøfokus.

Når vi går rundt i klassene har vi ingen voksne med oss så det er kun oss elever i miljøpatruljen, men det går fint og alle er veldig engasjerte, sier Maya.

Miljøpatruljen på Hagaløkka har et stort engasjement og mye kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling. De forteller om bieprosjektet som de har jobbet med i mange ulike fag og ryddekongen som går på rundgang på skolen som viser hvem som har ansvar for å rydde ute den perioden. Dessuten er miljøpatruljen delaktige i å finne ut hvilke ulike klassetrinn som har det mest ryddige klasserommet og gang, og deretter kåres det en vinner som får miljøprisen. Dette gjøres 4 ganger i året.

Avdelingsleder Trond Zweidorff er veldig imponert over innsatsen, entusiasmen og kunnskapene til miljøpatruljen.

De kan mye, vil mye og er ivrig i tjenesten, noe de viser ved at de engasjerer både medelever, lærere og familiene sine hjemme, sier avdelingsleder Trond.

Trond legger også til at for å lykkes i arbeidet med Grønt Flagg så er det viktig at det er godt forankret i ledelsen og integrert i planer og mål man har i løpet av skoleåret. Hagaløkka skole var i 2019 en av pilotskolene i Asker kommune i deres arbeid med FNs bærekraftsmål, og skolen knytter sitt arbeid opp mot bærekraftsmål 3,4,12 og 13.

Det er viktig at arbeid med bærekraftsmål, miljøarbeid og arbeid med inkludering og mangfold ikke bare blir happenings og prosjekter som skal skje i en kort periode. Hos oss foregår mye av våre aktiviteter og arbeid gjennom hele året og er en del av årsplanen. Planene må legges i begynnelsen av skoleåret, og det er fint å kunne integrere flere fag i arbeidet, avslutter avdelingsleder Trond Zweidorff.   

Ny koie og dinosaurskog

barnasmoa2.jpg

En ny koie og dinosaurskog som barnehagen Barnas Moa har stått for ble forrige uke offisielt åpnet i Levanger kommune. Samme uke fikk Barnas Moa sin Grønt Flagg resertifisering og kunne markere dette. Barnehagen fikk ei hengekøye fra kommunen som gave for det flotte arbeidet de har gjort med koien og dinosaurskogen.  

Da prosjektet startet skulle det opprinnelig være en stor gapahuk med bålplass, men så spiste det på seg etter hvert som arbeidet begynte. Det som er artig er at det er benyttet gjenbruk av enkelte materialer som er i tråd med miljøprofilen. Markeringen skulle egentlig vært en familiefest, men på grunn av økt smittepress ble den utsatt til neste sommer. Noen i foreldregruppa har likevel stilt opp på dugnad i små arbeidslag og hjulpet til slik at koia kunne bli ferdig før vinteren.

barnas moa1.jpg

 Barnehagene var heldige med årstiden og været for gjenåpning i vår som gjorde det mulig å være ute med barna stort sett hele dager. Personalet reflekterte over hva om dette hadde skjedd midt på vinteren. Hvordan kunne barnehagen klart å organisere seg da? Når sommeren kom ble det derfor bestemt å satse på å ruste opp en utebase med ei isolert koie som kunne forlenge utetida og oppdeling av smågrupper også om vinteren i tilfelle smittepresset økte igjen. Tema for årsplanen og årets grønt flagg prosjekt ble “ut i naturen” som er i tråd med myndighetenes ønske om økt utetid i barnehagene generelt og under pandemien spesielt. Valget har vært en innertier og er i samsvar med tema som ble valgt for neste års barnehagedag. 

Av tidligere prosjekt kan nevnes etablering av et gjenbrukslaboratorium i det gamle fjøset hvor barnehagen samler inn råstoff som ellers ville blitt kastet og finner nye muligheter for gjenbruk. Det er bra pedagogikk og bra for miljøet som et tiltak for å redusere overforbruk. Det gir også barnehagen større mulighet til å redusere innkjøp og bruke mer penger på bemanning, sier Knut Thomas Johansen i Barnas Moa.

Ellers fortjener Frol Sanitetsforening en stor honnør for sin innsats for å støtte barnehagene i Frol distriktet for å øke utetid og uteliv i barnehagene ved å donere barnebenker til alle barnehagene. Menneskene i Saniteten er et levende eksempel på hva det vil si å bo i et litt mer bærekraftig samfunn, for bærekraftige samfunn handler om mer enn bare natur.