Nettverkssamling i Alcoa W5-prosjektet

Tidligere denne måneden hadde vi i Grønt Flagg gleden av å samle lærere fra fem skoler og tre barnehager i Farsund, Kvinesdal og Vefsn kommune. Å møtes i en slik setting har stor verdi i form av både dannelsen av nettverk på tvers av kommuner og kan åpne opp for nye samarbeid. Ikke minst kan høsting av ideer og andres erfaring bidra til uante muligheter i nye prosjekter og videreutvikling av eksisterende.

Erferingsutveksling og idémyldring

Felles for alle er at de er med i Alcoa W5-prosjektet, og at de gjennom dette engasjementet har satt i verk viktige og grønne tiltak i sitt nærmiljø.

Alcoa W5-prosjektet er nå godt inne i den 5. runden etter at det for første gang ble lansert i 2016. Med støtte fra Alcoa Foundation deltar fem skoler og tre barnehager i Farsund, Kvinesdal og Vefsn kommune. De er nå godt i gang med sine prosjekter innen en eller flere av de fem W’ene: Water, Watts, Water, Wildlife og Warming.  

Som et ledd i prosessen, arrangerte vi i Grønt Flagg en kursdag og workshop der deltakerne fikk dele sine erfaringer med undervisning gjennom ulike praktiske bærekraftsprosjekter.  

“Jeg har fått mange gode og konkrete ideer som jeg gleder meg til å ta i bruk på egen skole.”

— Monica T. Rullestad, Vanse skole

“En ispirerende samling der vi ble kjent med andres praksis og planer. Vi ser frem å samarbeide med naboskolen gjennom dette prosjektet.”

— Jan Rune Strømland, Sentrum barnehage

Etter en dag som dette sitter både kursholdere og deltakere igjen med masse påfyll av muligheter, nye ideer og flere verktøy i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Et arbeid der barn og unge får spille hovedrollen og pedagogene som veiledere og kunnskapsformidlere.

“Deilig å få en hel dag til å bli inspirert av andre og dele av egne erfaringer. Flott å få tid til å systematisere ideer og videre planer sammen.”

— Charlotte Lundekvam, Farsund ungdomsskole

Eventyret om T-skjorten Teo nå i fysisk versjon

Lenge leve Teo er et eventyr om verdien av gjenbruk – med en T-skjorte som hovedperson. Historien kan passe som høytlesning for barn fra 3 år og opp. Nå er den tilgjengelig i fysisk form.

Lenge leve Teo er skrevet av Thea Marie Dolva og illustrert av Victoria H. Hamre.

Vi sender ett eksemplar pr. barnehage. Registrer navn og adresse nedenfor for å motta eventyret i posten.

Eventyret ble laget som en ressurs for barnehager som ønsker å engasjere barna i temaer som gjenbruk og ansvarlig forbruk. Ønsker dere å arrangere et gjenbruksmarked i barnehagen? Les mer her og motta gratis ressurser, tips og materiell.

Takk til Sparebankstiftelsen DNB som støtter Grønt Flaggs klesbytteprosjekt for skoler og barnehager.

Helt konkret, hvordan jobbe tverrfaglig med temaer innen bærekraftig utvikling?

Med innføringen av LK20 har bærekraftig utvikling fått mer fokus i skolen. Grønt Flagg skoler har hatt som mål å bidra til at elever videreutvikler sin miljøbevissthet, og gjort dem rustet for fremtidens klima- og miljø spørsmål allerede i mange år. På hvilken måte kan man helt konkret integrere dette som en naturlig del av hverdagen? Hva innebærer det faktisk å jobbe tverrfaglig med temaer innen bærekraftig utvikling?

Vi har snakket med avdelingsleder Birgitte With Holm ved Rønningen skole i Asker om hvordan de jobber med Grønt Flagg og tverrfaglighet. Hun forteller at miljørådet på skolen er svært engasjert og inkludert i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige oppgaver og aktiviteter.

Skolen vår går nå inn i en lengre periode med fokus på bærekraft - hvordan vi skal verne om livet på jorda, ta vare på behovene mennesker i dag har - uten å ødelegge for de som kommer etter oss. Miljørådet forsøker å skape engasjement i klassene ved å foreslå oppgaver som klassene kan jobbe med. Vi forsøker å tenke ulike fag når vi legger opp til oppgavene (lese/skrive, regne, engelsk, natur/samfunn osv).

- Birgitte W. Holm

Matavfall og kompostkasser til Bokashi-prosjektet.

Videre får vi vite at hele skolen har blitt engasjert i et Bokashi-prosjekt der de kan jobbe tverrfaglig og flerfaglig med kompetansemål i alle fag. Bokashi er en måte å omgjøre matavfall til næringsrik kompost. På Rønningen skole deltar elever fra forskjellige klasser og trinn i innsamling av mat. Miljørådet oppdaterer en løpende presentasjon der alle klassene kan følge med i utviklingen frem mot at de skal så grønnsaker i egen jord ute når våren kommer. Her kan du ta en titt på Bokashi- prosjektet på Rønningen skole.

Et annet konkret eksempel på hvordan trekke inn kompetansemål i matematikk, naturfag og samfunnsfag, samt alle de fem grunnleggende ferdighetene, har de løst ved at miljørådet har samlet inn fakta og regnet på innsamlet data:

Her tømmes matavfallet etter to uker i bøtter. Nedbrytningen går fort. “Vi gleder oss til å så grønnsaker i egen jord”, forteller Birgitte With Holm, avdelingsleder på Rønningen skole.

På Rønningen har vi kastet mellom 4 og 5 kilo mat hver uke siste halvår av 2022 (17 uker). Det er til sammen mellom 70 og 80 kg.

Per person utgjør det i overkant av 400 gram (til sammen for alle ukene).

I Norge kaster hver person 40 kg mat hvert år. Det blir til sammen 220 tonn. 

Dette er mat for 12 milliarder kroner - eller sett på en annen måte: 5800 kroner pr husstand/år.

-Miljørådet Rønningen skole-

Denne informasjonen tar elevene i miljørådet med seg til klassen der de diskuterer, regner og kommer med forslag til løsninger. Ting de diskuterer kan for eksempel være:

• Klarer vi å få mindre matavfall på Rønningen? Hvordan?

• Regn på/foreslå hva Norge kunne brukt 12 milliarder til (i stedet for å “kaste” det vekk på mat).

• Regn på/foreslå hva familien din kunne brukt 5800 kroner på?

Diksusjons- og regneoppgavene tilpasses trinn og alder.

Grønt Flagg barnehager vant Utdanningsforbundets klimapris 2022

Vi gratulerer Vasset barnehage i Sula kommune og Lundamo barnehage i Melhus kommune med Utdanningsforbundets klimapris 2022. I Grønt Flagg nettverket ser vi mange engasjerte skoler og barnehager som involverer barn og unge i praktiske handlinger innen miljø og klima. Det er ekstra stas at også andre ser det viktige og relevante arbeidet.

Som Grønt Flagg barnehager, jobber både Lundamo og Vasset barnehage systematisk gjennom hele året og legger vekt på viktige hverdagsrutiner for en bærekraftig livsstil og tenkemåte.

Som vinnere av klimaprisen, ble det feiring med marsipankake i Vasset barnehage.

Vasset barnehage legger vekt på å inkludere alle barna og legger til rette for aktiv deltakelse i ulike prosjekter og hverdagsaktiviteter. At de gjennom lek setter søkelys på miljø og bærekraftig utvikling, gir opplevelser som vil ruste barna til å utvikle kritisk tenking og etisk vurderingsevne. Juryen berømmer at arbeidet med bærekraft i Vasset barnehage er forankret i rammeplanen og følger en rød tråd. Klima og miljø har blitt en integrert del av hverdagen der de jobber med ulike prosjekter gjennom hele barnehageåret.

Utdanningsforbundet sier: Vasset barnehage er en liten barnehage som tenker stort, og framhever at de kan gjøre en forskjell der de bor.

Det som startet med en interesse for kompostering av matavfall og egen kjøkkenhage har blitt videreutviklet til prosjektet “Fra jord til bord”. Her sår og høster barna fra egen kjøkkenhage. De selger selvdyrkede grønnsaker og egenproduserte produkter som ripsgelé, plommegløgg og ramsløkpesto. Videre deltar de i et strandryddeprosjekt og arrangerer kunstutstilling basert på kunstlaget av søppel. Vasset barnehage har klesbyttebutikk i garderoben og førskolebarna har en egen kråkeklubb som ukentlig løser et miljøoppdrag. Barna tok våren 2022 selv initiativ til «Spring for livet». Dette er en innsamlingsaksjon til støtte for barn i Ukraina.

I Lundamo barnehage jobber 2-åringene med dyrking.

Juryen roser også Lundamo barnehage. De har en strukturert tilnærming til arbeidet med klima og miljø ved å ha rullerende temaer. Gjennom barnehageløpet er barna innom et vidt spekter av temaer innen bærekraftig utvikling. 1-årsgruppa jobber med kildesortering og kompostering. På drivhusplassen jobber 2-årsgruppa med dyrking i drivhus, plantekasser og plantebord. 3-årsgruppa har hatt søkelys på dyrespor i naturen og har bygd flere insektshotell som en del av temaet biologisk mangfold. 4-årsgruppa er månedlig på «trafikkturer» der de løser ulike oppgaver og reflekterer over trygg ferdsel i trafikken. 5-årsgruppa har fokus på naturopplevelser. De har blant annet lagd eplekake av selvhøstede epler, samarbeid med et ronovasjonsselskap om søppelhåndtering og hatt miljøbingo.

Lundamo barnehage er en inspirasjon for andre og en verdig vinner av Utdanningsforbundets klimapris 2022. - Utdanningsforbundet

Det er imponerende hvordan både Vasset og Lundamo barnehage engasjerer og involverer barna. Vi ønsker de lykke til i det videre arbeidet med Grønt Flagg.

Kilde: Utdanningsforbundets artikkel, se her hvis du vil lese hele saken.

Utforsker realfag gjennom Alcoa W5-prosjektet

FEE Norway gleder oss til fortsettelsen av Alcoa W5-prosjeket. Warming-Waste-Water-Watts-Wildlife-prosjektet er finansiert av Alcoa Foundation. Etter at det ble lansert i 2016, går Alcoa W5-prosjektet nå inn i sin femte runde og vil i år foregå i USA og i Norge.

Åtte norske skoler er med

20 Grønt Flagg-skoler i USA og Norge vil engasjere seg gjennom W5-prosjektet ved å sette søkelys på ett eller flere av følgende temaer: Oppvarming (klimaendringer), avfall, vann, watt (Energi) og dyreliv (biologisk mangfold). Alcoa W5-prosjektet gir elever og lærere muligheter til å øke sine miljøkunnskaper, koble undervisningen og læringen mot FNs bærekraftsmål, samt redusere skolens miljøbelastning.

Elever fra Farsund ungdomsskole har vært med i W5-prosjektet i mange år.

Virkningene av Alcoa W5-prosjektet strekker seg utover klasserommet. Marit Kjellesvik i FEE Norway forteller: "Vi er glade for å være en del av nok en runde i Alcoa W5-prosjektet. FEE Norway har vært partner i dette prosjektet siden 2016. Det har gitt oss muligheten til å støtte og inspirere mange , og de siste årene også barnehager. Alle i nærheten av Farsund og Mosjøen, de to byene der Alcoa har virksomhet i Norge. Med støtte fra Alcoa Foundation har et bredt spekter av innovative, viktige og inspirerende prosjekter og aktiviteter blitt gjennomført. Elever har vært med på å påvirke i saker knyttet til bærekraft i lokalsamfunnet sitt.»

Dybdelæring og praksis

Videre legger prosjektet vekt på å fremme utdanning i miljøbasert vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Aktivitetene i Grønt Flagg-programmet er koblet opp mot læreplanmålene og gir elevene dybdelæring i praktiske og virkelige opplevelser. Læringen strekker seg fra det lokale til det globale, og forbereder elevene på fremtidens teknologiske og innovative arbeidsliv. Prosjektet åpner for nye og kreative måter å engasjere elevene i lesing, naturfag og kritisk tenkning gjennom «bærekraftsbrillene».

Elever fra en Grønt Flagg-skole i USA etablerer kjøkkenhage.

"Det har vært utrolig givende å se tusenvis av elever gjennom årene, ikke bare utvikle miljøkunnskaper gjennom Alcoa W5-prosjektet, men også de bruker disse ferdighetene til å mestre emner innen realfag. Alcoa W5-prosjektet illustrerer verdt av Grønt Flagg-programmet. Rammeverket med sine syv steg gjør at miljøundervisning kan forankres i skolen på en helhetlig måte. Gjennom ulike tiltak og aktiviteter er alle elever medvirkende, og miljøundervisningen blir ikke begrenset til bare en enkelt klasse eller et fag", sier Daniel Schaffer, administrerende direktør i FEE internasjonalt.

“Alcoa Foundation er stolte av å støtte en fase av Alcoa W5-prosjektet som lar elever i lokalsamfunnet der Alcoa opererer, utvikle ferdigheter for å møte viktige bærekraftsutfordringer. Dette prosjektet fremmer Alcoa Foundation-oppdraget som handler om å investere der Alcoa er til stede og samarbeid med lokalsamfunn for å møte lokale behov på en bærekraftig måte. Vi takker våre partnere for deres videre samarbeid og ser frem til å høre historier fra klasserommene," sier Rosa Garcia Pineiro, president for Alcoa Foundation.

Om Alcoa Foundation

Alcoa Foundation ønsker å være en pådriver for at barn og unge engasjerer i miljø- og klimautfordringer verden står ovenfor, men også løsninger og muligheter for å redusere utslipp og miljøbelastning. Alcoa er opptatt av å være en positiv kraft og investerer i de lokalsamfunnene de har virksomhet i. De bidrar til prosjekter som beskytter og bevarer miljøet og fremmer rettferdig tilgang til utdanning og muligheter for kompetansebygging. Her kan du lese mer om Alcoa Foundation.

Her kan du lese om Grønt Flagg og Eco-Schools internasjonalt. Mer informasjon finner du her: www.fee.global I www.ecoschools.global

Hvordan jobbe helhetlig med bærekraft i barnehagen?

Mange forbinder bærekraft med natur og miljø, men det er mye mer enn det. FNs bærekraftsmål omhandler tre dimensjoner av bærekraft; økonomi, klima/miljø og sosiale forhold. Selv om Grønt Flagg assosieres mest med natur, klima og miljø, så er vi opptatt av helheten av bærekraft og ønsker å bidra til at flere ser sammenhenger mellom klima/miljø, økonomi og det sosiale.

 Vi har snakket med en Nardosletta barnehager i Trondheim som sier at arbeidet med bærekraft har endret seg og at de nå er bevisst på alle tre områder av bærekraft.

-         I begynnelsen handlet det mest om natur og verdisyn rundt det fysiske miljøet, men nå handler det like mye om det relasjonelle og synet på menneskene rundt oss, og hvordan det kan gjøre at jorda blir et bedre sted for flere enn det er i dag. Vi har for tiden startet arbeidet med å fordype oss i en mer helhetlig tenkemåte når det kommer til sosial bærekraft, og ser på blant annet hva vi som enhet kan bidra med for å øke livskvalitet og skape mindre ulikheter for familier og barn. Vi ser på dette som like viktige elementer å jobbe med når det kommer til bærekraft, som dette med sunt kosthold, ta vare på naturen og sortering av søppel, sier barnehagelærer Julie Otnæs.

Nardosletta barnehager skal legge grunnlaget for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.

-       Ved å f.eks se på arbeidet med FN dagen (der vi har brukt FORUT materiell), vil vi legge vekt på forebygging av mobbing og krenkelser som en del av dette arbeidet, og vi har en handlingsplan for psykososialt miljø som er implementert i vårt arbeid daglig. Det er tett sammenheng mellom dette og solidaritetsarbeid og vi må skape nysgjerrighet rundt kulturer, deres natur, levesett og ressurser i stedet for å sammenligne oss, der vi liksom lever “rett”, sier Otnæs.

Refleksjon er det viktigste verktøyet i arbeidet vårt sier barnehagelæreren.

- Vi skal løfte praksisfortellinger som skal gi økt kunnskap og inspirasjon til nye tema og opplevelser som omhandler sammenhenger i naturen, om det store kretsløpet og hva som skjer når vi forstyrrer naturens orden. Det å skape gode samtaler med barn er noe vi stadig jobber for å bli bedre på, sier Julie Otnæs ved Nardosletta barnehager i Trondheim.

Reduserer matsvinnet hvert år!

Den 29. september er den internasjonale dagen mot matsvinn. I Norge kastes det mye spiselig mat, men det er ikke tilfellet i Askeladden Barnehage Borg i Sarpsborg hvor de reduserer matsvinnet hvert år.

-          Vi startet allerede i 2018 med å kartlegge hvor mye og hva som ble kastet hver dag, sier Styrer Anne-Karine B. Jensen. Ut fra de svarene vi fikk hadde vi som mål å redusere matsvinnet med 10 % i 2019 og deretter ytterligere reduksjon i perioden 2020, 2021 og 2022. Dette målet har vi klart, med god margin, sier Jensen.

Askeladden Barnehage Borg og de andre barnehagene i MIGRAS- kjeden er Miljøbarnehager med beliggenhet i Sarpsborg og Råde. Barnehagene ønsket å gjøre noe med matsvinnet og måler nå matsvinnet hver dag. Alle ansatte har fått opplæring i hva som er matsvinn og hvordan det skal måles.

Obs: Eggeskallet er ikke definert som matsvinn, men det gir god hjelp til næringsrik jord i varmkomposten.

-          Arbeidet med å måle matsvinnet hver dag føles ikke så vanskelig og krevende lenger, men det har blitt en vane like enkelt som at vi vasker av kjøkkenbenken. Barna tar del i veiingen ved å legge matrester i «restebøtta» og sammen ser vi på tallene som skrives ned. Barna tar en mer aktiv del når maten som ligger i «restebøtta» skal ned i varmkomposten. Gjødselen som dannes i varmkomposten brukes igjen i grønnsakshagen vår og på nytt skapes nytt liv.

Askeladden Barnehage Borg er i likhet med de andre MIGRAS barnehagene miljøsertifisert gjennom Grønt Flagg. Engasjementet for miljø og klima er stort og barna er med på aktive handlinger innenfor flere temaer som energi, plast, kildesortering og selvsagt mat og matsvinn.

I følge FN.no har Norge en målsetting om å redusere matsvinnet med 30% innen 2025 og 50% innen 2030.

-          Vi i Grønt Flagg er imponert over hvordan Askeladden Barnehage Borg har jobbet med å redusere matsvinnet. Erfaringene de har gjort seg vil vi nå bruke inn i et større prosjekt med Matvett for å legge til rette for at flere barnehager skal kunne jobbe systematisk med dette, samt involvere både barna og foreldrene i det viktige arbeidet med å redusere matsvinnet, sier prosjektleder i Grønt Flagg Linda Cecilie Dale.

FAKTA:

Det kartlagte matsvinnet i Norge er på over 450000 tonn (2020). Av dette står husholdningsleddet for 51 prosent eller 40,3 kg per person (2020).

Matvett og Grønt Flagg har inngått et samarbeid for å sikre mer bærekraftig utvikling for samfunnet gjennom å øke bevisstheten om matsvinn blant ansatte i barnehage, barnehagebarn og ved å involvere foreldrene. Slik håper vi å ruste offentlig sektor til å jobbe mer målrettet med å kutte matsvinn og samtidig rette større oppmerksomhet mot hvilke fotavtrykk matproduksjonen setter når det gjelder klimagassutslipp og ressursuttak.

Samarbeid for å redusere matsvinnet i barnehager og skoler

Grønt Flagg har inngått et samarbeid med Matvett for å bidra til at flere barnehager og skoler skal jobbe målrettet med å kutte matsvinnet.

Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030 i tråd med "Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn" og FNs bærekraftmål. Det kartlagte matsvinnet i Norge er på over 450000 tonn (2020). Av dette står husholdningsleddet for 51 prosent eller 40,3 kg per person (2020). Matsvinn omhandler mer enn bare mat. Det påvirker økonomi, klima og miljø og samfunnet/det sosiale.  Hvis vi skal få til mer bærekraftig forbruk av mat, der hele samfunnet er involvert, må vi tenke gjennom hva vi spiser, kutte matsvinn og rette større generell oppmerksomhet mot hvilke fotavtrykk matproduksjon setter når det gjelder klimagassutslipp og ressursuttak.

Matvett har fått et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennom den nye strategien for en grønn, sirkulær økonomi til å ruste offentlig sektor til å jobbe mer målrettet med å kutte matsvinn. For å sikre at materiellet som lages for skoler og barnehager er relevant for målgruppen har Matvett inngått et samarbeid med Grønt Flagg.

Grønt Flagg er en pedagogisk miljøsertifiseringsordning for skoler og barnehager. Ordningen er et verktøy for å sette arbeidet med miljø og klima i system og sikrer at barn og unge er aktive deltakere i praktiske prosjekter og tiltak.  Grønt Flaggs nettverk vil bidra i arbeidet med å kvalitetssikre ressursene som vil utarbeides.

-          Vi ser at det er et stort engasjement for temaet matsvinn i barnehager og skoler over hele landet, så dette er et arbeid og et samarbeid vi gleder oss til å gå i gang med, sier daglig leder i FEE Norway, Marit Kjellesvik.

Målet for samarbeidet i første omgang er å sikre at barnehager har nødvendig verktøy og materiell til å jobbe aktivt med å kutte matsvinn i sine virksomheter. Materiell og ressurser vil være klart på nyåret. I mellomtiden kan en bruke tips fra Matvett.no.

Green Penguin - en grønn innovasjon som oppmuntrer oss til å leve bærekraftig

Green Penguin er et prosjekt som gjennom sosial og teknologisk innovasjon skal løse miljømessige og sosiale utfordringer gjennom utdanning og innbyggerinvolvering. Grønt Flagg deltar i Green Penguin prosjektet sammen med den internasjonale skolen i Kristiansand.

Gjennom Green Penguin vil det bli utviklet en enkel app, plattform og spill som lærer barn i å redusere karbonutslipp, bruke færre energikilder, leve en bærekraftig livsstil og generelt redusere egen påvirkningen på miljøet.

Prosjektet er basert på smarte digitale teknologier for overvåking av energiforbruksdata, som deretter presenteres for barn gjennom et spill på en enkel og forståelig måte. Hensikten er å lære og oppmuntre elever til aktivt og effektivt løse klimamål og avkarbonisering.

Med Green Penguin ønsker vi å vise at hver enkelt kan påvirke miljøet så lenge de har nok kunnskap og informasjon. Det er nettopp derfor vi ønsker at Green Penguin skal henvende seg til den yngre befolkningen, som vil lære om bærekraftig livsstil i en tidlig alder og deretter dele sin kunnskap i sitt lokalmiljø. På denne måten vil energi- og ressursforbruket reduseres, og dermed redusere kostnader og utslipp.

Green Penguin-prosjektet gjennomføres av et konsortium av selskaper: Iskraemeco, Kranj, kommune, Slovenia, Ljubljana kommune, Slovenia, Doves Association og FEE Norway på initiativ fra Eco School/Grønt Flagg.

Prosjektet er samfinansiert av EØS midler (Norway Grant) SVRK (Government Service for Devlopment and European Cohesion Policy). Den norske finansieringsmekanismen står for Norges bidrag til et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.

Har 34 elever i miljørådet!

Nattland oppveksttun har valgt å involvere flere elever på alle klassetrinn i et kjempestort miljøråd når de har gått i gang med å jobbe mot en Grønt Flagg sertifisering. De møtes både trinnvis og sammen på tvers av trinn. Vi har intervjuet dem for å høre mer om miljørådet deres.

“Bybonden Ida var på besøk og hjalp oss med å sette opp skolehage. Her fikk hele miljørådet være sammen for første gang siden oppstart. Mer av det framover!” Foto: Nattland oppveksttun

Dere har valgt å opprette et miljøråd der elevene på alle trinn er involvert. Hva tenker dere er bra med dette?

Vi er en stor skole med elever fra 1-10 trinn. Vi ønsket å ha noen med fra alle trinn. Dette med tanke på bredde i meninger og synspunkter, samt at så mange stemmer som mulig skal bli hørt. På denne måten kan også alle trinnene få informasjon direkte fra sine miljøråder om hva som skal jobbes med og hva som blir gjort. Vi har også tenkt at det ligger mye læring i at store og små samarbeider på tvers av alderstrinn.

Et stort miljøråd er også mulig å dele i mindre grupper som jobber med ulike saker på samme tid.

Karoline Oppedal fra Bærekraftig liv besøkte 2. trinn for å engasjere de i prosjektet «Oppdrag blomstereng».

Har dere opplevd noen utfordringer?

Den absolutt største utfordringen for oss har vært restriksjonene i forbindelse med pandemien. Elevene har vært store deler av tiden i kohorter og hele miljørådet har ikke hatt så mange muligheter til å være samlet alle sammen.

Noe vi ser det må jobbes med er at resten av skolen også skal føle et eierskap til grønt flagg og miljøarbeidet som skal foregå.

Har dere noen tips eller råd til andre som ønsker å opprette et stort miljøråd med flere representanter fra hvert trinn?

Sørg fort at det blir satt av en fast tid på timeplanen for ressurspersonene til dette arbeidet. Det gjør det lettere å samarbeide og å ha mulighet til å samle hele rådet på samme tid.

Stor oppslutning om #GRØNNSUPERDAG

Hele Benterud skole var med på #GRØNNSUPERDAG. Foto: Lørenskog kommune.

I år som i fjor var skoler og barnehager med på markering av verdens miljødag gjennom å feire #GRØNNSUPERDAG. Fra Berlevåg i nord til Lindesnes i sør var barn og unge engasjert i grønne handlinger.

Barn i Trondheim måtte lære opp klovnen i kildesortering.

FN-sambandet startet morgenen med et digitalt mini-foredrag med det høyaktuelle temaet ‘miljø og klima - to sider av samme sak?’ Fikk du ikke med deg dette, så kan du finne opptaket lenger ned på siden.

I Trondheim ble #GRØNNSUPERDAG en del av kommunens arrangement i Iladalen hvor 1000 barn fra barnehager og skoler var samlet for å feire verdens miljødag.

Det ble produsert mange frøballer som barna kunne ta med hjem.

Her kunne barna lære mer om bier, lage frøballer, bli kjent med fugler, være med på et båtrace laget av gjenvunnet materiell og hjelpe en klovn med kildesortering.

På Benterud skole i Lørenskog fikk de besøk av ordføreren og statssekretær Halvard Hølleland. Elevene viste frem den fantastiske skolehagen de har og alle klasser var aktive med grønne handlinger for miljø og klima denne dagen.

Det ble fremført mange miljøappeller fra 5. trinn og hovedbudskapet i mange var at vi sammen kan og bør gjøre mer for miljø og klima. Unngå matsvinn var et av flere konkrete tips som ble kommunisert av elevene ved Benterud skole.

Elever ved Benterud skole viser frem skolehagen. Foto: Lørenskog kommune.

I Vollen Montessoribarnehage hadde de bl.a. naturbingo.

I barnehager har det blitt holdt gjenbruksmarked, naturbingo, lest eventyr om gjenbruk, søppelplukking, laget insektshotell og laget uttallige frøbomber.

Og som et barn i Barnehagen Vår Fossum terrasse sa:

Det er lurt at vi har en sånn grønnsuperdag.

Stor pågang på brenneslesuppe. Foto: Bjørn Arild Frestad.

På Liknes skole i Kvinesdal var hele skolen med og det ble laget brenneslesuppe, plukket søppel, laget et område med bievennlige planter og mye mer. Rektor Bjørn Arild Frestad var begeistret for dagen og sa til avisen Agder:

Det ble en gøyal dag som inspirerte elever og ansatte til å sammen gjøre noe for skolen og miljøet.

På Fillan barne- og ungdomsskole, Hitra, ble det blant annet satt fokus på matsvinn fra eget forbruk og fra kantinen. Ungdomstrinnet samlet inn gamle mobiltelefoner som kan bli gjenvunnet. Dette tiltaket er noe de vil fortsette med.

Takk til samarbeidspartnere som FN-sambandet, Miljøagentene, La Humla Suse, Naturvernforbundet, Gleding.no, Grønn Barneby, Hold Norge Rent.

En stor takk til Sparebankstiftelsen DNB som har støttet #GRØNNSUPERDAG i 2 år.

Bruker nærmiljøet aktivt i undervisningen

Elevene ble intervjuet av Sørlandssendingen i forbindelse med Havmonsteruka i mai (faksimile fra NRK)

Farsund Ungdomsskole er del av prosjektet Aloca W5. Under prosjektnavnet “Havmonsteret” ønsker skolen å gi elevene kunnskap og engasjement rundt problematikken plast i i havet, og å bidra til biologisk mangfold og en ren kystlinje. Elever og ansatte bruker nærmiljøet som klasserom og får med seg mange engasjerte samarbeidspartnere.

Foto: Farsund Ungdomsskole

Innholdsrik uke

Hvert vår arrangerer skolen “Havmonsteruka” der hele skolen bruker nærmiljøet aktivt som klasserom. Årets Havmonsteruke ble en stor suksess, og sammen med ulike samarbeidspartnere, som eksempelvis den lokale dykkerklubben, plukket elevene blant annet 2 tonn søppel og bygget en hytte av det de fant for å synliggjøre utfordringene med plast i havet.

Tar vare på biologisk mangfold

Elevene får informasjon om artene på “Lomsesanden” før de går igang med ryddingen

Siden høsten 2020 har elevene adoptert “Lomsesanden”. Der hjelper elevene kommunen og fylkesmannen med å fjerne plantene Gyvel og Landøyna fra Einarsnes-området og å verne om den utrydningstruede arten strandtistel.

Dette området er del av et verneområde som har fått en plutselig oppblomstring av Landøyna som er giftig og kan medføre at husdyr blir alvorlig syke hvis de får planten i fôret. Elevene imponerte stort med innsatsen og har ryddet store mengder Landøyna fra området.

Før elevene satte igang arbeidet fikk de en grundig informasjon om artene de skulle rydde fra naturforvalter Stig Alfred Eikeland og Bjørn Vikøyr fra fylkeskommunen.

Elevene imponerte stort med sin innsats for å rydde området for uønskede arter (Foto: Farsund Ungdomsskole)

Planter ut strandTistel

Elevene har også fått opplæring av Bjørn Vikøyr og har plantet ut flere av den utrydningstruede arten strandtistel.

Høsten 2020 ble det plantet ut 41 strandtistler langs Lomssesanden, og miljørådet har hatt turer jevnt over hele året og observert hvordan strandtistelen har klart seg. Våren 2021 kunne elevene finne 35 strandtistler som var fine og grønne.

Strandtistlene elevene har plantet ut og vernet har fått navn. Her ser man “Løven” (Foto: Sigrid Swensen, FEE Norway)

Elevene kartla status på hver enkelt stranskvistelplante

Da elevene hadde sin siste inspeksjon på Lomsesanden før sommeren 2021 møtte de Wenche Ellingsen og Jan Petter Gjertsen. De skulle vise elevene hvordan man «ringler» strandtistelen. Å ringle betyr at man legger en beskyttende «ring» rundt strandtistelene (her i tang/tare) for å beskytte den og beholde fuktighet.

Les mer om skolens arbeid gjennom prosjektet “Havmonsteret” her.

Webinar for nye Grønt Flagg kontakter i barnehager

Onsdag 15. juni inviterer vi nye Grønt Flagg kontakter i barnehager til et kort webinar. Du kan også delta om du jobber i barnehage og er nysgjerrig på hvordan man søker om Grønt Flagg sertifisering. Webinaret passer også for deg som har vært Grønt Flagg kontakt, men trenger en oppfriskning.

I webinaret får du tips til søknadsprosessen og vi viser hvordan dere sender inn en søknad om Grønt Flagg sertifisering. Webinaret starter kl. 13 og varer ca. 30 minutter.

Barnehager i Larvik blir Grønt Flagg

Innen utløpet av 2023 skal alle kommunens barnehager være miljøsertifisert i henhold til Grønt flagg. Miljømaskoten Miljørn kan da dukke opp i flere barnehager fremover da han sammen med miljødetektiven Smartine jobber for at Larvik skal bli en miljøvennlig og attraktiv kommune å bo i.

Larvik kommune har ambisjoner på Jordens vegne. Barn er nysgjerrige, engasjerte og motiverte for å bidra i dette miljøarbeidet. Grønt flagg legger til rette for nettopp det. Gjennom å sette miljøarbeidet i system får barna erfaringer og holdninger som setter dem i stand til å ta vare på jordkloden, både nå og senere i livet.

Wenche Alkemark, rådgiver barnehage i Larvik kommune.

I følge Larvik kommunes strategidokument er en miljøsertifisering viktig for å redusere belastingen på miljøet i sin alminnelighet, i tillegg er en miljøsertifisering av barnehager et viktig holdningsskapende arbeid ovenfor den oppvoksende generasjon.

Vi gleder oss til å jobbe sammen med Larvik kommune og alle barnehagene og ønsker de velkommen til vårt Grønt Flagg nettverk.

Marit Kjellesvik, daglig leder FEE Norway.

Webinar: Hva er miljøvennlige klær?

I dette webinaret får du høre Naturvernforbundet, ved Janne M Gillgren, fortelle om hva en miljøvennlig garderobe er. Grønt Flagg forteller hvordan temaet gjenbruk og klesbytte kan løftes i en barnehage og ungdomsskole og engasjere barn, foreldre og elever.

Webinaret har til hensikt å gi informasjon om klær og miljøutfordringer, hva er en miljøvennlig garderobe og ikke minst: Hvorfor og hvordan arrangere klesbyttedag i ungdomsskolen/ gjenbruksmarked i barnehagen?

Webinaret vil vare en time og er rettet mot lærere og ansatte i ungdomsskolen og barnehageansatte. Men jobber du i barneskolen så er du selvsagt også velkommen til å bli med. Dette vil være informasjon som er aktuelt og viktig for alle som er opptatt av ansvarlig forbruk.

Dato og tid: 17 februar klokken 14.30

Medarrangør: Naturvernforbundet og Den store klesbyttedagen

Fikk du ikke med deg webinaret så kan du finne det her:

Klær og miljøvennlig garderobe (Passcode: W&qf3FK6)

Svar på tilbakemeldinger på NRKs klimaserie

Den nye NRK serien «Ikke gjør dette mot klimaet» har mottatt noe kritikk i media. Her har vi skrevet litt om hvorfor vi fortsatt mener serien kan gi et nyttig grunnlag for å snakke om klima i klasserommet.

Vi har anbefalt serien til skoler i vårt nettverk fordi den kan danne et godt grunnlag for å diskutere klimaendringer. Hva er det de ser, hvorfor skjer dette, og ikke minst hva kan gjøres for å bremse klimaendringer?

Noen mener barn kan bli mer skremt enn opplyst av å se serien. Det er riktig at det har kommet flere undersøkelser de senere år som viser at barn er bekymret for klimaendringer. I 2020 kom Barnas klimarapport utarbeidet av Miljøagentene hvor det kom frem at barn er bekymret, men den viser også at barn engasjerer seg og vil gjøre mer for klima og miljøet.

Vi mener derfor at barn og unge trenger å høre mer om løsninger og muligheter i sin hverdag, i sin familie, på sin skole og i sitt nærmiljø. Ifølge Redd Barna så vil barn som får anledning til å gjøre noe selv for å bekjempe klimakrisen, ofte oppleve større grad av mestring og mindre frykt. Derfor mener vi at serien gir et nyttig grunnlag for å lære og snakke om klimakrisen og konkrete løsninger i klasserommet.

I følge direktør ved Nansensenteret, Tore Furevik, så er det ingenting galt med serien fra et klimafaglig ståsted og han mener også at serien har gode virkemidler og viser hva som faktisk kan skje i fremtiden.

NRK har også testet serien på 1500 barn og rektorer i Trondheim kommune og ikke mottatt tilbakemeldinger fra dem om at serien oppleves skremmende.

Linda Dale, Marit Kjellesvik og Sigrid Swensen i Grønt Flagg, Stiftelsen FEE Norway

Miljølekser til NRK-serien "Ikke gjør dette mot klimaet!"

NRK Newton lanserer en egen klimaserie for barn og unge i høst. Serien har fått navnet “Ikke gjør dette mot klimaet!”. Serien passer godt for elever på 3. -9. trinn og for alle voksne som arbeider med barn (anbefales ikke for de yngste barna).

I perioden 1. oktober til 26. november lanseres en ny episode med nytt tema hver fredag. Sammen med Grønn Barneby i Trondheim kommune har vi laget miljølekser som passer med temaene i hver enkelt episode. Tema for ukene ser du i lekseplanen under.

Det er fint om dere snakker om innholdet i serien på skolen ettersom den danner et godt grunnlag for å diskutere klimaendringer. Hva er det de ser, hvorfor skjer dette, og ikke minst hva kan gjøres for å bremse klimaendringer?

Hver episode tar også for seg en løsning på hvordan vi kan kutte utslipp, og det er aktuelt å snakke om at løsningen som blir nevnt kun er en av flere områder der vi bør kutte utslipp.

Vi gleder oss veldig til lanseringen og håper serien vil være med på å gi elevene økt forståelse for hva klima er og hvordan klimaet påvirkes av oss mennesker. 

Link til musikkvideo: https://www.youtube.com/watch?v=gU08EDuaUa8

Karaokeversjon: https://tv.nrk.no/serie/ikke-gjoer-dette-mot-klimaet/ekstramateriale/DMPP21501521/avspiller

Ta en titt på teaser til serien: https://youtu.be/8Ww0moHbEL8

Foto: NRK Newton

Miljølekser

Uke 40

Høstferie/

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Denne uken slippes de to første episodene i serien. Se ukas episoder om havstigning og steinras sammen med de hjemme.

Challenge - Denne uka utfordrer vi deg på å lage en grønnsakssuppe til middag. Vi er inne i sesongen hvor det finnes mange gode grønnsaker. Prøv å finne grønnsaker produsert i ditt nærområde, eller av noe du allerede har i kjøleskapet. Det er også lov til å lage en annen spennende vegetarrett. Kanske finner du noe her: https://www.matprat.no/vegetarmat/

Uke 41

Høstferie/

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Denne uken slippes de to første episodene i serien. Se ukas episoder om havstigning og steinras sammen med de hjemme.

Challenge - Denne uka utfordrer vi deg på å lage en grønnsakssuppe til middag. Vi er inne i sesongen hvor det finnes mange gode grønnsaker. Prøv å finne grønnsaker produsert i ditt nærområde, eller av noe du allerede har i kjøleskapet. Det er også lov til å lage en annen spennende vegetarrett. Kanske finner du noe her: https://www.matprat.no/vegetarmat/

Uke 42

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Denne uken blir det også dobbeltepisode. Se ukas episoder om vind og bade i bæsj sammen med de hjemme. 

Challenge - Vi utfordrer deg på å dusje på mindre enn to minutter. Tips: stopp vannet mens du såper deg inn. 

Øv på klimasangen. Karaokeversjon er tilgjengelig her. Du kan også finne sangen på Spotify her.

Uke 43

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Se ukas episode om flom sammen med de hjemme.

Challenge - Har du noen klær som er ødelagt? Se om de kan repareres. Tips til reparasjon: https://tavarepadetduhar.no/klar-tilbehor/

Alternativ - Bli glad i klærne dine. Om du tar vare på dem, varer de lenger. 

Uke 44

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Se ukas episode om insektbonanza sammen med de hjemme.

Challenge - Spis opp maten din. Lag gjerne et restemåltid. Se tips til å unngå matsvinn her: https://www.matvett.no

Uke 45

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Se ukas episode om metaneksplosjon sammen med de hjemme.

Challenge - Gå eller sykle til skole og trening. Er det for langt, prøv å avtale med en venn om å kjøre sammen. 

Uke 46

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Se ukas episode om skogbrann sammen med de hjemme.

Challenge - Å lage elektriske ting forurenser mye. Ta vare på tingene dine slik at de lever lengre i stedet for å kjøpe nytt.

Uke 47

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Se ukas episode om å velte et hus sammen med de hjemme.

Challenge - Start med foreldrene dine! Hvordan kan dere sammen leve mer klimavennlig? Gjør noe enkelt sammen for klimaet. 

Uke 48

Newton - Ikke gjør dette mot klimaet: Se ukas episode om haglstorm sammen med de hjemme.

Challenge - Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt. Hva kan du gjøre for klimaet? Del gjerne ditt tips med de andre i klassen.

Link til musikkvideoen: https://www.youtube.com/watch?v=gU08EDuaUa8

Grønt Flagg: Stort klimaengasjement på Rønningen

Stadig flere folkehøgskoler ønsker en grønn profil, og mange velger en sertifisering for å sette dette arbeidet i system. Med Grønt Flagg kommer nye elever til et ferdig opplegg som de kan forvalte, og som er godt forankret i skolens ledelse og drift. Grønt Flagg har intervjuet rektor, elever og ansatte ved Rønningen folkehøgskole for å høre mer om hva de synes er verdien av Grønt Flagg og hvordan de involverer og engasjerer elevene i deres bærekraftsarbeid. 

- Hva er verdien med Grønt Flagg rammeverket i skolens miljøarbeid?
- Rønningen Folkehøgskole var den første Grønt Flagg sertifiserte folkehøgskolen i Norge, og helt siden 2002 har skolen hatt nedfelt i sitt verdidokument at vi skal være en grønn skole. Sertifiseringsordningen har bidratt til strukturering av dette arbeidet, og gjennom rapporteringen har vi kunnet sørge for at vi både følger opp og forbedrer oss på stadig nye områder, sier rektor Ottar Nesje.

- Rønningen er en skole som i flere tiår har vært genuint opptatt av klima, miljø og bærekraft. En av de største fordelene med Grønt flagg-rammeverket for oss, er at vi får samla alt vi har oppnådd i løpet av året på ett sted. Helst vil vi jo «redde verden» nå, i dag - eller helst i går. Da kan det kjennes som vi er langt fra målet og alt går for sakte. I Grønt flagg-rapporten får vi samla alle de små stegene vi tross alt har fått til. Det gjør oss stolte og inspirerer til videre handling, sier lærer Kristin Riiser Dankel som har ansvar for rapporteringen.

Hvordan bruker dere Grønt Flagg i arbeidet med bærekraftsvedtaket?

- I vårt arbeid for å bli grønnere har vi gjennom flere år hatt fokus på mange flere ulike områder som mat, energiløsninger og transport, og i dag har vi både skolens styre, skolens personale - med både kjøkken, vaktmestere og pedagoger OG, ikke minst, elevene, med på laget. Maten på Rønningen har blitt grønnere, vegetartilbudet mye bedre og mer omfattende, vi jobber med å forminske matsvinn, og vi kjøper inn mat som ellers vil bli kastet. I bakeriet vårt bruker vi økologisk mel, og leverandøren av kaffe til vår nye café har vi fått til å Fairtrade-sertifisere produktene de leverer til oss.

- Vi har hatt fokus på bærekraft når vi har bygget nytt skoleanlegg, og vi har boret energibrønner og installert Oslos tredje største solcelleanlegg på takene våre. På denne måten har vi hatt en stor reduksjon i eget energiforbruk. Elevene reiser kollektivt i Oslo og er utstyrt med eget Ruter-kort, og studieturene våre legges nå om slik at klimaavtrykket skal reduseres, sier rektor Ottar Nesje.

- Et kriterium for Grønt Flagg sertifisering er at det skal opprettes et miljøråd.

Opplever dere at det er noen fordeler ved at miljøarbeidet i stor grad er elevstyrt?

- Skolens Miljøråd jobber med å se etter løsninger der vi kan forbedre oss. Hos oss er Miljørådet i hovedsak elevdrevet, og fordelen med det er at ungdom i mindre grad aksepterer at vi hviler på laurbærene av hva vi har fått til. Selv om ikke alle elevene synes at alle tiltakene er like gode på personnivå (f eks at vi har flere vege- tarmåltider enn tidligere), er alle Rønningens elever godt innforstått med at Rønningen er en «grønn» skole, og det kommer også klart fram av årets EPSI undersøkelse.

- Hvordan opplever dere elever å sitte i miljørådet?

- Det er utrulig givande og lærerikt. Eg har fått moglegheiten til å påverke og lære om både små og store tiltak ein kan gjere for å betre miljøet. Vi får i stor grad vere med å bestemme kva slags klima- og miljøtiltak vi skal gjennomføra. Det er ikkje vanskelig å spør leiinga dersom det er noko vi vil betre eller om vi har nye prosjekt, sier elev Maria Husevåg Standal (20 år).

- Jeg har lenge vært engasjert i klimakampen, men å virkelig prøve å gjøre en endring var en god opplevelse, og noe jeg trives med! Det er ekstremt mange unge som er engasjert, og når de først får sjansen til å vise det får vi igjennom resultater, sier elev Jakob Solevåg (19 år).

Er det noe dere i miljørådet er stolte over å ha oppnådd for klima og miljø på skolen?

- Vi er stolte over at vi har fått til større arrangement, blant anna lysmarkeringa vi hadde for klimasøksmålet, og banneraksjonen foran Stortinget. Dei har resultert i større bevisstheit blant elevane på skulen, og nye erfaringar for oss i Miljørådet. Vi har fått prøvd oss på å lage aksjonar, de elevane har tatt ansvar og eigarskap til prosjekta, sier stipendiater Lotte Haga og Reidunn Hånes Egge (20 og 21 år). Jakob er enig «Det er en opplevelse alene å få være så tett på politikere og prøve å aksjonere på nettopp den måten».

Hva er verdien av å gå på en grønn folkehøgskole?

- Ein lærer mykje av å gå på ein grøn skule, og ein får erfart at det ikkje er så mykje som skal til for å handle litt meir klima- og miljøvennleg. Desse erfaringane tek eg med meg vidare i livet.

- At det var en grønn folkehøgskole var viktig for at jeg søkte, og var noe av det som spisset min interesse til Rønningen, sier Jakob.

Tekst: Sigrid H. Swensen i Grønt Flagg på vegne av Stiftelsen FEE Norway. Artikkelen ble først publisert i STEG tidsskrift for Kristen Folkehøgskole og Folkehøgskolen

Er dere interessert i å vite mer om Grønt Flagg? Ta gjerne kontakt med rådgiver i Grønt Flagg, Sigrid H. Swensen (e-post:sh@fee.no, tlf: 91181674) eller besøk hjemmesiden www. grontflagg.fee.no

Vegetarglade kjøkkensjefer Oskar Flymann (til venstre) og Espen Sundheim (høyre) på Rønningen folkehøgskole. Fotograf: Sture H. Vareide

Kommer i høst: NRK-serie om klima for barn

Kommer i høst: Ny NRK-serie om klima for barn 💚

Til høsten kommer NRK NEWTON med serien «Ikke gjør dette mot klimaet». Grønt Flagg har sett flere klipp fra serien, og tror at den kan være et positivt tilskudd til undervisningen.

Serien forklarer komplekse problemstillinger på en underholdende og løsningsorientert måte ved å ta opp hvilke konsekvenser klimaendringer kan ha og kommer med konkrete tips til hva vi kan gjøre. Vi anbefaler den for 4. trinn og oppover ettersom serien viser eksperimenter som kan virke skremmende for de yngste barna, men oppfordrer allikevel alle som jobber med barn, uansett alder, til å se den.  

Vi vil også lage miljølekser som passer til de enkelte episodene slik at dere enkelt kan ta innholdet i serien i bruk. Miljøleksene vil bli publisert på våre nettsider i løpet av september. Under kan dere se en oversikt over alle episodene og datoene de kommer, samt en kort «teaser» med klipp fra serien.

Vi har troen på at dette er en nyttig serie som fyller et tomrom i mediene når det gleder informasjon om klima rettet mot barn, og håper dere blir like begeistret som oss.

Oversikt over episoder med publiseringsdatoer:

7. September: Musikkvideo og låt slippes på NRK Super, Spotify og Youtube

1.     oktober (PREMIERE): «havet stiger»+ forbruk (hvordan minske utslippene fra vårt forbruk?) og «Steinskred» + rødt kjøtt (hvordan minske utslipp fra kjøttproduksjon?)

8. oktober: «Vind» + energiforbruk (hvordan minske forbruket av energi?)

15. oktober: «Bade i bæsj» + flyreiser (hvordan få ned utslippene fra flyreiser?)

22. oktober: «Flom» + klesforbruk (hvordan få ned utslippene fra tekstilindustrien?)

29. oktober: «Insektbonanza» + matsvinn (hvordan kutte utslippene fra matsvinn?)

5. november: «Metaneksplosjon» + hverdagstransport (hva kan du gjøre for å minske utslippene?)

12. november: «Skogbrann» + småelektronikk 

19. november: «Velte et hus» + de voksne (start med foreldrene dine)

26. november: «Haglstorm» + alle tips («ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre litt»)

Norge bør ha tydeligere mål på utdanning for bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål: Norge bør ha tydeligere indikatorer på måloppnåelse av delmål 4.7.

23. juni la regjeringen fram handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene innen 2030. I debattinnlegg i Dagsavisen 29.6.21 skriver Anne Cath da Silva og Kathrine Sund-Henriksen fra FN-sambandet og ForUM at de glade for at regjeringen konstaterer at utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) er innført som et av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket, men at utfordringen nå er å omsette dette i praksis og at de derfor er skuffet over at ikke Regjeringen sier noe om hvordan dette skal gjennomføres. 

Vi i Grønt Flagg har sittet i arbeidsgruppen for sivilsamfunnets innspill til Norges frivillige gjennomgang av arbeidet med bærekraftsmålene (VNR) og kom i denne rapporten med en rekke konkrete innspill til regjeringens handlingsplan for FNs bærekraftmål under bærekraftsmål 4 “God utdanning”. Og bidro med konkrete forslag om hvordan UBU skal sikres i praksis. Vi er derfor i likhet med artikkelforfatterne svært skuffet over ikke regjeringen har lyttet til våre innspill.

Vi mener det er viktig å legge større vekt på handlingskompetanse innen utdanning for bærekraftig utvikling, og hvordan vi kan sikre at alle barn og unge blir involvert i praktiske og aktive miljøtiltak i skolen/barnehagen og i nærmiljøet. Vi opplever at det er store ulikheter i hvordan det nye læreplanverket følges opp i praksis, og at vi må gi skolene og lærerne de verktøyene de trenger for å lykkes. 

Derfor foreslår vi at regjeringen inkluderer følgende punkter som vi har bidratt til i arbeidsgruppen for sivilsamfunnets innspill til regjeringens handlingsplan:

• UBU må integreres i lærerutdanningen og skoler må gis nødvendige redskaper og ressurser for å sikre aktivitetsbasert læring for alle elever, slik at de tilegner seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for bærekraftig utvikling.
• Gode indikatorer for måling, evaluering og rapportering på mål 4.7, som inkluderer ikke-formell sektor (det vil si utenfor skolen) må utarbeides og implementeres.

“Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling”

— FNs Bærekraftsmål 4.7 (oversatt av FN sambandet)

Vi mener regjeringen må følge etter og kan se til Danmark som har kommet med en rekke gode forslag til indikatorer på delmål 4.7