Grønt Flagg: Stort klimaengasjement på Rønningen

Stadig flere folkehøgskoler ønsker en grønn profil, og mange velger en sertifisering for å sette dette arbeidet i system. Med Grønt Flagg kommer nye elever til et ferdig opplegg som de kan forvalte, og som er godt forankret i skolens ledelse og drift. Grønt Flagg har intervjuet rektor, elever og ansatte ved Rønningen folkehøgskole for å høre mer om hva de synes er verdien av Grønt Flagg og hvordan de involverer og engasjerer elevene i deres bærekraftsarbeid. 

- Hva er verdien med Grønt Flagg rammeverket i skolens miljøarbeid?
- Rønningen Folkehøgskole var den første Grønt Flagg sertifiserte folkehøgskolen i Norge, og helt siden 2002 har skolen hatt nedfelt i sitt verdidokument at vi skal være en grønn skole. Sertifiseringsordningen har bidratt til strukturering av dette arbeidet, og gjennom rapporteringen har vi kunnet sørge for at vi både følger opp og forbedrer oss på stadig nye områder, sier rektor Ottar Nesje.

- Rønningen er en skole som i flere tiår har vært genuint opptatt av klima, miljø og bærekraft. En av de største fordelene med Grønt flagg-rammeverket for oss, er at vi får samla alt vi har oppnådd i løpet av året på ett sted. Helst vil vi jo «redde verden» nå, i dag - eller helst i går. Da kan det kjennes som vi er langt fra målet og alt går for sakte. I Grønt flagg-rapporten får vi samla alle de små stegene vi tross alt har fått til. Det gjør oss stolte og inspirerer til videre handling, sier lærer Kristin Riiser Dankel som har ansvar for rapporteringen.

Hvordan bruker dere Grønt Flagg i arbeidet med bærekraftsvedtaket?

- I vårt arbeid for å bli grønnere har vi gjennom flere år hatt fokus på mange flere ulike områder som mat, energiløsninger og transport, og i dag har vi både skolens styre, skolens personale - med både kjøkken, vaktmestere og pedagoger OG, ikke minst, elevene, med på laget. Maten på Rønningen har blitt grønnere, vegetartilbudet mye bedre og mer omfattende, vi jobber med å forminske matsvinn, og vi kjøper inn mat som ellers vil bli kastet. I bakeriet vårt bruker vi økologisk mel, og leverandøren av kaffe til vår nye café har vi fått til å Fairtrade-sertifisere produktene de leverer til oss.

- Vi har hatt fokus på bærekraft når vi har bygget nytt skoleanlegg, og vi har boret energibrønner og installert Oslos tredje største solcelleanlegg på takene våre. På denne måten har vi hatt en stor reduksjon i eget energiforbruk. Elevene reiser kollektivt i Oslo og er utstyrt med eget Ruter-kort, og studieturene våre legges nå om slik at klimaavtrykket skal reduseres, sier rektor Ottar Nesje.

- Et kriterium for Grønt Flagg sertifisering er at det skal opprettes et miljøråd.

Opplever dere at det er noen fordeler ved at miljøarbeidet i stor grad er elevstyrt?

- Skolens Miljøråd jobber med å se etter løsninger der vi kan forbedre oss. Hos oss er Miljørådet i hovedsak elevdrevet, og fordelen med det er at ungdom i mindre grad aksepterer at vi hviler på laurbærene av hva vi har fått til. Selv om ikke alle elevene synes at alle tiltakene er like gode på personnivå (f eks at vi har flere vege- tarmåltider enn tidligere), er alle Rønningens elever godt innforstått med at Rønningen er en «grønn» skole, og det kommer også klart fram av årets EPSI undersøkelse.

- Hvordan opplever dere elever å sitte i miljørådet?

- Det er utrulig givande og lærerikt. Eg har fått moglegheiten til å påverke og lære om både små og store tiltak ein kan gjere for å betre miljøet. Vi får i stor grad vere med å bestemme kva slags klima- og miljøtiltak vi skal gjennomføra. Det er ikkje vanskelig å spør leiinga dersom det er noko vi vil betre eller om vi har nye prosjekt, sier elev Maria Husevåg Standal (20 år).

- Jeg har lenge vært engasjert i klimakampen, men å virkelig prøve å gjøre en endring var en god opplevelse, og noe jeg trives med! Det er ekstremt mange unge som er engasjert, og når de først får sjansen til å vise det får vi igjennom resultater, sier elev Jakob Solevåg (19 år).

Er det noe dere i miljørådet er stolte over å ha oppnådd for klima og miljø på skolen?

- Vi er stolte over at vi har fått til større arrangement, blant anna lysmarkeringa vi hadde for klimasøksmålet, og banneraksjonen foran Stortinget. Dei har resultert i større bevisstheit blant elevane på skulen, og nye erfaringar for oss i Miljørådet. Vi har fått prøvd oss på å lage aksjonar, de elevane har tatt ansvar og eigarskap til prosjekta, sier stipendiater Lotte Haga og Reidunn Hånes Egge (20 og 21 år). Jakob er enig «Det er en opplevelse alene å få være så tett på politikere og prøve å aksjonere på nettopp den måten».

Hva er verdien av å gå på en grønn folkehøgskole?

- Ein lærer mykje av å gå på ein grøn skule, og ein får erfart at det ikkje er så mykje som skal til for å handle litt meir klima- og miljøvennleg. Desse erfaringane tek eg med meg vidare i livet.

- At det var en grønn folkehøgskole var viktig for at jeg søkte, og var noe av det som spisset min interesse til Rønningen, sier Jakob.

Tekst: Sigrid H. Swensen i Grønt Flagg på vegne av Stiftelsen FEE Norway. Artikkelen ble først publisert i STEG tidsskrift for Kristen Folkehøgskole og Folkehøgskolen

Er dere interessert i å vite mer om Grønt Flagg? Ta gjerne kontakt med rådgiver i Grønt Flagg, Sigrid H. Swensen (e-post:sh@fee.no, tlf: 91181674) eller besøk hjemmesiden www. grontflagg.fee.no

Vegetarglade kjøkkensjefer Oskar Flymann (til venstre) og Espen Sundheim (høyre) på Rønningen folkehøgskole. Fotograf: Sture H. Vareide

Kommer i høst: NRK-serie om klima for barn

Kommer i høst: Ny NRK-serie om klima for barn 💚

Til høsten kommer NRK NEWTON med serien «Ikke gjør dette mot klimaet». Grønt Flagg har sett flere klipp fra serien, og tror at den kan være et positivt tilskudd til undervisningen.

Serien forklarer komplekse problemstillinger på en underholdende og løsningsorientert måte ved å ta opp hvilke konsekvenser klimaendringer kan ha og kommer med konkrete tips til hva vi kan gjøre. Vi anbefaler den for 4. trinn og oppover ettersom serien viser eksperimenter som kan virke skremmende for de yngste barna, men oppfordrer allikevel alle som jobber med barn, uansett alder, til å se den.  

Vi vil også lage miljølekser som passer til de enkelte episodene slik at dere enkelt kan ta innholdet i serien i bruk. Miljøleksene vil bli publisert på våre nettsider i løpet av september. Under kan dere se en oversikt over alle episodene og datoene de kommer, samt en kort «teaser» med klipp fra serien.

Vi har troen på at dette er en nyttig serie som fyller et tomrom i mediene når det gleder informasjon om klima rettet mot barn, og håper dere blir like begeistret som oss.

Oversikt over episoder med publiseringsdatoer:

7. September: Musikkvideo og låt slippes på NRK Super, Spotify og Youtube

1.     oktober (PREMIERE): «havet stiger»+ forbruk (hvordan minske utslippene fra vårt forbruk?) og «Steinskred» + rødt kjøtt (hvordan minske utslipp fra kjøttproduksjon?)

8. oktober: «Vind» + energiforbruk (hvordan minske forbruket av energi?)

15. oktober: «Bade i bæsj» + flyreiser (hvordan få ned utslippene fra flyreiser?)

22. oktober: «Flom» + klesforbruk (hvordan få ned utslippene fra tekstilindustrien?)

29. oktober: «Insektbonanza» + matsvinn (hvordan kutte utslippene fra matsvinn?)

5. november: «Metaneksplosjon» + hverdagstransport (hva kan du gjøre for å minske utslippene?)

12. november: «Skogbrann» + småelektronikk 

19. november: «Velte et hus» + de voksne (start med foreldrene dine)

26. november: «Haglstorm» + alle tips («ingen kan gjøre alt – men alle kan gjøre litt»)

Norge bør ha tydeligere mål på utdanning for bærekraftig utvikling

FNs bærekraftsmål: Norge bør ha tydeligere indikatorer på måloppnåelse av delmål 4.7.

23. juni la regjeringen fram handlingsplanen for å nå bærekraftsmålene innen 2030. I debattinnlegg i Dagsavisen 29.6.21 skriver Anne Cath da Silva og Kathrine Sund-Henriksen fra FN-sambandet og ForUM at de glade for at regjeringen konstaterer at utdanning for bærekraftig utvikling (UBU) er innført som et av tre tverrfaglige temaer i læreplanverket, men at utfordringen nå er å omsette dette i praksis og at de derfor er skuffet over at ikke Regjeringen sier noe om hvordan dette skal gjennomføres. 

Vi i Grønt Flagg har sittet i arbeidsgruppen for sivilsamfunnets innspill til Norges frivillige gjennomgang av arbeidet med bærekraftsmålene (VNR) og kom i denne rapporten med en rekke konkrete innspill til regjeringens handlingsplan for FNs bærekraftmål under bærekraftsmål 4 “God utdanning”. Og bidro med konkrete forslag om hvordan UBU skal sikres i praksis. Vi er derfor i likhet med artikkelforfatterne svært skuffet over ikke regjeringen har lyttet til våre innspill.

Vi mener det er viktig å legge større vekt på handlingskompetanse innen utdanning for bærekraftig utvikling, og hvordan vi kan sikre at alle barn og unge blir involvert i praktiske og aktive miljøtiltak i skolen/barnehagen og i nærmiljøet. Vi opplever at det er store ulikheter i hvordan det nye læreplanverket følges opp i praksis, og at vi må gi skolene og lærerne de verktøyene de trenger for å lykkes. 

Derfor foreslår vi at regjeringen inkluderer følgende punkter som vi har bidratt til i arbeidsgruppen for sivilsamfunnets innspill til regjeringens handlingsplan:

• UBU må integreres i lærerutdanningen og skoler må gis nødvendige redskaper og ressurser for å sikre aktivitetsbasert læring for alle elever, slik at de tilegner seg kunnskap og ferdigheter som er nødvendige for bærekraftig utvikling.
• Gode indikatorer for måling, evaluering og rapportering på mål 4.7, som inkluderer ikke-formell sektor (det vil si utenfor skolen) må utarbeides og implementeres.

“Innen 2030 sikre at alle elever og studenter tilegner seg den kompetansen som er nødvendig for å fremme bærekraftig utvikling, blant annet gjennom utdanning i bærekraftig utvikling og livsstil, menneskerettigheter, likestilling, fremme av freds- og ikkevoldskultur, globalt borgerskap og verdsetting av kulturelt mangfold og kulturens bidrag til bærekraftig utvikling”

— FNs Bærekraftsmål 4.7 (oversatt av FN sambandet)

Vi mener regjeringen må følge etter og kan se til Danmark som har kommet med en rekke gode forslag til indikatorer på delmål 4.7

Ny rapport: Grønt Flagg og FNs bærekraftsmål

Vi har nylig publisert rapporten “Grønt Flagg og FNs bærekraftsmål”. Rapporten gir konkrete eksempler på hvordan skoler og barnehagers arbeid gjennom Grønt Flagg bidrar til måloppnåelse innenfor FNs bærekraftsmål.

Både internasjonale organisasjoner, forskningsmiljøer og globale initiativer understreker viktigheten av miljøundervisning for å oppnå bærekraftig utvikling. Miljøundervisning er essensielt for bærekraftige samfunnsendringer, ved at kunnskap og ressurser gjøres tilgjengelig for nåtidens og fremtidens generasjoner. Som en miljøsertifiseringsordning med en pedagogisk tilnærming styrker Grønt Flagg miljøundervisning i Norge og dermed også skolens, barnehagens og enkeltpersoners bidrag til en rekke bærekraftsmål.

Med over 20 års erfaring i Norge er Grønt Flagg et veletablert verktøy for å sette tverrfaglig og praktisk undervisning for bærekraftig utvikling i system. Overordnet del i de nye læreplanene (LK20) som sier at i skolen skal legge til rette for læring innenfor tre tverrfaglige temaer, hvor et av dem er bærekraftig utvikling (Udir, 2021), er et viktig og riktig steg på veien for å sikre at barn og unge får nødvendig og tverrfaglig kunnskap om bærekraftig utvikling gjennom skoleløpet. Grønt Flagg bygger opp under dette og bidrar til å sikre kontinuitet og fremgang i arbeidet. Det gir resultater som engasjerer hele skolen og barnehagen.

(Utdrag fra rapporten “Grønt Flagg og FNs bærekraftsmål”)

“At UNESCO, we look forward to continue working with the Eco-Schools programme as we move beyond the Global Action Programme into a new ESD framework that will strive to accelerate the transformational change that is needed across the world to achieve the Sustainable Development Goals”

— Alexander Leicht, Chief, Section of ESD, Education Sector, UNESCO

Overveldende respons på #GRØNNSUPERDAG

Vi er overveldet over responsen på den første #GRØNNSUPERDAG som ble arrangert i år for første gang! Over 500 barnehager og skoler var med fra Nordkapp til Kristiansand.

#GRØNNSUPERDAG var knyttet opp mot verdens miljødag og hensikten var å markere og feire barn og unges engasjement for miljø og klima. 

Barna i Ingierkollen barnehage har laget insektshotell

Torvastad barnehage i Haugesund laget frøkuler som bidrar til villblomster for biene.

Rakkerungan bhg i Kristiansand plukket søppel

Vi har ikke tall på hvor mange insektshotell, frøballer eller bievennlige planter som ble produsert på #GRØNNSUPERDAG, men vi vet det er mange og at dette var aktiviteter som engasjerte mange barn.   

Kunnskaps – og integreringsminister Guri Melby var med på dagen og besøkte Hagaløkka skole i Asker hvor hun møtte miljørådet bestående av 6 elever, fikk nydelig smoothie laget av overskuddsfrukt fra den lokale butikken, og se skolehageprosjekter som elevene er involvert i.

Miljøpatruljen på Hagaløkka nyter smoothie laget av overskuddsfrukt fra lokalbutikken.

Beitstad hadde miljøuke med bla. byttemarked hvor foreldrene kan bytte klær.

Elevene ved Solheim skole hadde pyntet kjøkkenhagen

I Beitstad barnehage i Steinkjer hadde de miljøuke med ulike tiltak gjennom uka, bla. byttetorg hvor foresatte kan bytte klær.

I Lørenskog kom ordfører på besøk til Solheim skole hvor det var nydelig pyntet og miljørådet var vertskap. Det ble satt poteter, pollineringshagen ble åpnet og epletre ble plantet. 

Grav skole i Bærum har bærekraftig utvikling som tema hele uken og feiret #GRØNNSUPERDAG med FN-sambandets foredrag og kledde seg i grønt.

#GRØNNSUPERDAG kan være en god anledning til å markere Grønt Flagg og deres engasjement for miljø og klima. Så marker gjerne fredag 3. juni 2022 allerede nå i kalenderen.

Kjøkkenhage og bokashikompostering i Vollen Montessorribarnehage

Det er vår og høysesong for å komme i gang med årets kjøkkenhage. Vi har snakket med Sissel Gullberg i Vollen Montessoribarnehage som her deler deres erfaringer med å komme i gang med kjøkkenhage og bokashikompostering.

Hva er verdien av å ha en kjøkkenhage i barnehagen?

• Verdien for oss ved å ha en kjøkkenhage er at det er et praktisk arbeid hvor barn i alle aldre kan delta på en eller annen måte. Det som er gøy er at det er ulike prosesser som barna kan delta på og selv om ikke alle barn (de yngste) får med seg alt som skjer og hvorfor vi gjør det, så har de stor glede av a delta i arbeidet.

• Det er alltid kun 2-4 barn om gangen som jobber sammen med en voksen, enten det er å så frø, vanne, luke, høste inn, lukte, smake, grave/vende i jordfabrikken eller lage bokashi, sier Sissel. 

For noen kan det virke omfattende med en kjøkkenhage i barnehagen. Hvordan kom dere igang med kjøkkenhage?

•  Vi har begynt litt i det små, prøvd oss litt fram med en pallekarm per avdeling første året, deretter har vi utvidet med flere pallekarmer utfra hva hver enkelt avdeling selv har ønsket. Hos oss ligger avdelingene litt spredt, slik at det fungerer best at hver avdeling tar ansvar for sin lille kjøkkenhage. Det krever litt ressurser å få handlet inn og planlagt alt, men det synes jeg vi har klart fint. Styrer og vaktmester hjelper til der det stopper opp for ansatte 🙂

•  Hittil har vi dyrket bl.a. poteter, gulerøtter, bønner, purreløk, sukkererter, mais, tomater, squash, solsikker og agurk. I tillegg har vi plantet noen stauder, som jordbær, markjordbær, mynte og lavendel. Litt variabelt resultat på det vi har sådd og dyrket, men det skyldes nok at vi må jobbe mer med jordforbedring (bygge opp en god og næringsrik jord) og sørge for vekstskifte fra år til år, dvs rullere på hva man sår i kassene. 

Har dere opplevd noen utfordringer underveis?

• Det er en liten utfordring med vanning og stell i sommerferien, fordi vi har stengt 4 uker i juli. Vi har hittil løst det slik at de ansatte har tatt hver sin uke med vanningsdugnad og/eller foreldre/familier som er hjemme har blitt tildelt hagestell som dugnadsoppgave. Det har fungert ganske bra, sier Sissel

Har dere noen tips til andre barnehager som ønsker å komme i gang med en kjøkkenhage?

•  Hvis jeg skal tipse om hvordan starte opp, så er det smart å etablere en liten hage først, for så å utvide etterhvert som man får mer kunnskap og erfaring. Har man mestret noe, så øker det motivasjonen for å fortsette. Det er nødvendig at flere ansatte fordeler ansvaret, slik at ikke alt av planlegging og gjennomføring faller på en person - da vil et kjøkkenhage-prosjekt fort bli mislykket. Send gjerne ansatte på "Kurs i skolehage", som gir masse inspirasjon og lærdom for å få til en bra kjøkkenhage i barnehagen.

• Begynn med noe som enkelt å få til, som bønner, sukkererter, gulrot, tomat, og potet og sørg for at forholdene er gode if.t. sol og vind.

• Sørg også for å skaffe nødvendig utstyr, som hageredskaper, vannkanner, samt gode vanningsposter, som gjør det enkelt å få vannet når det trengs. Så, litt forberedelser og planlegging kreves, men et kjøkkenhage-prosjekt er absolutt overkommelig!

Bokashikomposterer i barnehagen

Vi valgte å teste dette ut på kun en avdeling først for å høste litt erfaringer med denne måten å kompostere på. Det ble kjøpt inn et startsett med to bokashibøtter, bokashistrø og tilhørende utstyr og vi lagde en utendørs jordfabrikk av pallekarmer med lokk.

Barna fikk en introduksjon i samlingsstund, hvor vi viste prosessen med å helle matavfall i bøtta, bruke en stapper til å presse det sammen og avslutte med å helle på strø. Vi har også laget en plakat, hvor hele syklusen vises – fra matavfall til kompostjord til dyrking av ny mat. Den hjelper barna til å forstå prosessen og hvorfor vi gjør dette.

Etter en sesong med utprøving, så handlet vi inn tilsvarende utstyr til de tre andre avdelingene.

Barna er med på å fylle opp bokashibøtta med matavfall, drysse på strø og tappe ut bokashivæske. Når det er på tide å helle ut bokashi i jordfabrikken, så er barna med på det også. Da er de med og blander bokashien med jord ved hjelp av plantespader og små raker. De elsker praktisk arbeid og det å få delta i denne prosessen er veldig gøy!

Vi har erfart at det er viktig å ha minimum en ansatt per avdeling som har ansvar for å følge opp bokashi-komposteringen og lære opp sine medarbeidere. Det daglige arbeidet kan f.eks. knyttes til en spesifikk vakt, slik at komposteringen ikke glemmes.

Det blir ganske mye bokashivæske etter hvert og ikke så lett å få brukt alt selv… vi har valgt å fylle opp små plastflasker og dele ut bokashivæske til foreldre, slik at de kan bruke det som plantegjødning hjemme, forteller Sissel. 

Innkjøp av utstyr og evt nye deler kan man handle hos bokashinorge.no – her finner man mange gode tips og svar på spørsmål i.f.t. komposteringen og hvordan man lager en jordfabrikk.

Engasjert miljøråd på Jakobsli skole

Da de skulle opprette et miljøråd i 2017 ønsket ledelsen ved Jakobsli skole i Trondheim et aktivt og synlig miljøråd som kunne skape engasjement og være en motor for skolens miljøarbeid.

Vi har intervjuet avdelingsleder, Inger Margrethe Moa, og elevene i miljørådet for å høre mer om hvordan de involverer og engasjerer elevene

- Hvorfor var det viktig for dere å skape engasjement i miljørådet?

• Vi vil at miljørådet skal være en gruppe som skal løse reelle problemstillinger og drive prosjekter som er viktige for skolen og nærmiljøet. Engasjerte barn får en egen motor som driver arbeidet fremover, og da blir det spennende og givende for både barn og voksne å sitte i miljørådet, sier Inger Margrethe.

Motivert og engasjert miljøråd

• Vi legger vekt på at elevene må kunne beskrive hvorfor de vil sitte i miljørådet, de må fortelle om motivasjonen sin. Alle som er interessert skriver en søknad om å få delta, dette gjøres anonymt. Så er det opp til klassen/trinnet og stemme på den søknaden de ønsker å støtte.

• Når miljørådet så blir samlet sørger vi for å gi dem reelle arbeidsoppgaver, som å undervise resten av skolen i kildesortering, gjennomføre miljøgjennomgang av enheten og slike ting. Etter miljøgjennomgangen jobber vi oss gjennom lista over ting vi ønsker å endre på, elevene kontakter rektor, driftsoperatør og andre ressurser på skolen for å få rettet opp i alt som ikke er godt nok.

• Etterhvert som vi får løst saker, krysser vi av på lista og klapper oss selv på skuldra over det vi har klart å få til. Elevene “skinner” når de er på oppdrag for miljørådet og de snakker positivt om det å være en del av miljørådet, så vi opplever at rekrutteringen går av seg selv; miljøarbeid og Grønt flagg er noe mange har lyst til å engasjere seg i, forteller Inger Margrethe

- Hva tenker dere er det beste med at elevene er så involvert og engasjert?

“Det litt klisjepregede svaret er at barna skal arve jorden, og vi ser alle hvordan det har gått når tidligere generasjoner skulle forvalte ressursene på jorda. Barna er fremtiden, og hvis de allerede nå kan oppleve at ting de engasjerer seg i, kan påvirke miljøet positivt, er jo det en svært nyttig erfaring å ha med seg når de etterhvert blir voksne og det er de som skal ta avgjørelser som vil påvirke miljøet.”

— Inger Margrethe Moa

- Er det noen utfordringer ved å involvere elevene aktivt i skolens miljøarbeid?

• I voksenverdenen går prosesser gjerne litt sakte. Det er mange som skal ha et ord med i laget når vi skal gå til innkjøp av og plassere en ny avfallsbeholder i skolegården. Barn ønsker gjerne å se resultater raskt, og utfordringen blir å holde temaet varmt og engasjementet oppe helt til man har nådd målet. Ellers er det kun fordeler, slik jeg ser det!

- Hva med dere elever? Hva liker dere best ved å sitte i miljørådet?

• Å utfordre skolen til å bli bedre på ting, for eksempel kildesortering.

• Det er gøy å gjøre noen viktige ting som hjelper miljøet. Det er en fin følelse å gjøre noe bra. 

• Det er morsomt å gå miljørunden og sjekke hvordan folk har det på klasserommene sine og hvordan det er i skolegården.

- Hvordan er dere med på å påvirke skolens miljøarbeid?

• Vi går jo miljørunden og finner ut hva som er feil, og så prøver vi å gjøre noe med det. For eksempel så vi at mange av barna i friminutt drev og hang seg etter stammen på flere små trær som nettopp var plantet. Da sendte vi mail til rektor og sa fra og lurte på hvem som skulle ordne gjerde rundt trærne slik at alle skjønte at vi må la dem være i fred. Og en annen ting var at da snøen forsvant så vi at noen ukjente hadde kastet søppel oppi og utenfor glass/ metallcontaineren vår som sto ulåst. Da ryddet vi opp og laget en plakat som vi hang opp der det sto at containeren var skolen sin og oppfordret alle andre til å ta med avfallet sitt til en offentlig container for glass og metall.

• Vi informerer skolen om ulike ting: for eksempel vi henger opp miljøreglene og da vi hadde brilleinnsamling til Tanzania informerte vi alle, slik at de husket å ta med briller til skolen.

• Vi engasjerer andre i arbeidet med miljø når vi informerer godt.

- Er det noe du er stolt over å ha fått til gjennom miljørådet?

• Ja, brilleinnsamlingen var veldig artig. Ruskenaksjonen er artig. Store prosjekt som involverer andre. 

- Er dere opptatt av klima og miljø utenfor skolen? Isåfall hvordan, og har dere blitt mer opptatt av det etter å ha blitt med i miljørådet?

• Jeg var engasjert allerede før jeg gikk inn i miljørådet. Ble mer engasjert i 4. trinn da vi hadde en forestilling om bærekraft. Fortsatt snakker vi om det hjemme “det der var vel ikke bærekraftig”. Jeg prøver også å si fra til foreldrene mine når jeg ser at de gjør ting av gammel vane som ikke er bra for miljøet, som at de kaster småting i sjøen.

• Jeg prøver å ikke forsøple ute, prøver å ikke gjøre det verre. 

• Hos oss prøver vi å kaste så lite mat som mulig.

Grønt Flagg arrangerer Grønn Superdag 4. juni

Bli med på #GRØNNSUPERDAG! Fredag 4. juni skal vi markere barn og unges viktige innsats og engasjement for klima og miljø over hele landet! 💚

Les mer om #GRØNNSUPERDAG og registrer at dere blir med her.

Vi gleder oss til å markere og feire #GRØNNSUPERDAG med dere!

Gode hilsener fra Grønt Flagg 💚

Inspirasjonswebinar om matsvinn, restemat og "datoskrekk"

Grønn Barneby inviterer i samarbeid med LianTunet og mesterkokk Inge Johnsen alle Grønt Flagg skoler og barnehager i landet til webinar om matsvinn, restemat og “datoskrekk”. Webinaret er for ansatte i skoler og barnehager, og vil bli streamet torsdag 15. april kl 1200- 14.00.

På dette kurset får du tips og inspirasjon til innslag på menyen laget av restemat. Vi lager et fullverdig måltid av rester.  Vi blir også å ta for oss matsvinn som tema og hvordan man kan jobbe med barn og unge for å redusere maten som kastes. Matsvinn henger ofte sammen med at produktet er gått ut på dato, eller at vi antar at det har blitt dårlig. Vi tar et oppgjør med datoskrekken og ser på hva som er greit å gjøre med matvarer på skolen eller i barnehagen. Målet er å inspirere til bruk av rester og lære ulike tilberedningsmetoder. Du får lære hvordan vi tar vare på maten og gir den en ny sjanse Hvis vi klarer å redusere matsvinnet, så har det en positiv miljøeffekt, gir bedre økonomi og vi viser respekt for maten.

Kurset er for deg som er matansvarlige i barnehager, lærer i Mat og helse eller jobber med elever – og mat i skole, SFO og barnehager. 

Når: Torsdag 15. april 2021

Sted: Du får tilsendt link til webinaret dagen før webinaret

Varighet: 2 timer (12.00-14.00)
Pris:             Gratis

Påmelding: Innen 13. april - Trykk her for påmelding

Velkommen til et webinar i regi av Grønn Barneby

Med hilsen

Grønn barneby, Trondheim kommune

Lager podcast i klasserommet med bærekraftig utvikling som tema

Kringsjå skole i Kristiansand har brukt podcast som format med stor suksess. - Podcast er et spennende format også i skolesammenheng, sier lærer for 4.trinn Karsten Tønnessen.

Da Kringsjå skole jobbet med plastprosjektet «Et hav av muligheter» høsten 2020 ønsket de å ende opp med et sluttprodukt som kunne vises til andre og som de selv ville ha glede av. Podcast var her et godt valg. I følge Karsten er det mange gode fordeler ved å lage podcast sammen med en klasse.

-          For det første fungerer det godt som en oppsummering av et tema vi har jobbet med. Det er selvfølgelig veldig motiverende at alle i klassen kan ta del i noe felles slik som vi gjorde, men en kan også fordele grupper å lage flere podcasts som presenteres for hverandre.

 Podcast er et spennende format også i skolesammenheng

 Det er mye god læring i å høre seg selv snakke/lese høyt. Muntlighet står selvfølgelig sentralt i slikt arbeid, men alt innhold må jo også skrives, rettes og øves inn i forkant. I noen av podcastepisodene var også deler av innholdet på engelsk.

 Når det kommer til valg av tema for en podcast er mulighetene mange. En kan lage en kort podcast om løvetann eller en times podcast om søppelsortering. Her er det få begrensninger.

Arbeidet med podcast kan også enkelt tilpasses de ulike klassetrinn med justeringer som f.eks. lengde på podcasten, innhold, bruk av lydeffekter etc. og hvor vidt elevene selv skal ta seg av det tekniske.

Når en først er i mål med podcasten kommer den gode følelsen av å ha skapt noe felles som kan vises til andre eller brukes selv som repetisjon av temaet. Det er også fullt mulig å dra inn arbeid med grafisk design for å lage et bilde til podcasten. Kringsjå skole brukte canva.com som er brukervennlig og har mange gratis-funksjoner.

Her kan du høre podcast om plast i havet fra Kringsjå skole: https://soundcloud.com/karsten-tonnessen/podcast-et-hav-av-muligheter

 - Jeg ser frem til å høre på podcaster fra norske klasserom, sier Karsten Tønnessen ved Kringsjå Skole.

BLI MED PÅ GRØNN SUPERDAG I ALLE SKOLER OG BARNEHAGER! 🌱

Hold av fredag 4. juni. Da skal vi markere barn og unges viktige innsats for klima og miljø over hele landet!

Har du ikke hørt om Grønn Superdag? Det er ikke så rart, for i år arrangeres den for aller første gang. Grønn Superdag skal være en nasjonal feiring og markering av barn og unges engasjement for miljø og klima, og skal inspirere og stimulere alle barn, lærere, foreldre og nærmiljø til å ta bedre vare på naturen. Planen er at dette skal bli en årlig tradisjon i forbindelse med Verdens miljødag. 💚

Grønn Superdag skal være positiv, mangfoldig og lavterskel

Grunn Superdag skal være skikkelig gøy å være med på for barn og unge. Samtidig må dere verken sette av en hel dag, eller finne på så mye annerledes og nytt, for å kunne bli med på dette. Det er opp til hver enkelt skole og barnehage både hvor mye eller lite dere ønsker å gjøre. Dagen kan brukes tverrfaglig for å styrke tema bærekraftig utvikling.

Ønsker å bruke en hel dag ute i naturen, joggeplukke plast i gymtimen eller forberede kjøkkenhager, så bievennlige planter, lage et klimavennlig måltid eller lage kunst og leker av gjenvunnet materiell? Opp til dere. Det viktigste er at så mange skoler og barnehager blir med. Det er summen av alt det barn og unge bidrar med som skal gjøre Grønn Superdag til en skikkelig super dag.

Barna kan være med å bestemme

Medbestemmelse og medvirkning er viktige verdier for Grønn Superdag. Derfor er det bare å gå i gang med planleggingen og husk å involvere miljørådet og barna i planleggingen av dagen. Innholdet i dagen skapes sammen med barn og unge, de kan ha både forslags- og  medbestemmelsesrett samt bidra aktivt i gjennomføringen av dagen.

Alle kan inspirere hverandre

Vi i Grønt Flagg vil snart komme med mer informasjon og forslag til hva dere kan finne på for å gjøre dette til en morsom, engasjerende og lærerik dag.

Dersom dere allerede nå har noen idèer så send oss gjerne noen tips slik at vi kan skape en idèbank alle kan ha nytte av. Vi vil også jobbe for å få med kommuner og media med på denne dagen.  

Vi håper så mange som mulig vil være med på å gjøre Grønn Superdag til noe som setter varige spor etter seg. Hold av dagen, og involver miljøråd og ledelsen på din skole/barnehage allerede i dag. Dette blir gøy. 

Innspill – send det til post@fee.no.

Photo by Annie Spratt on Unsplash

Handlingsendringer på hjemmebane

Et av kriteriene i Grønt Flagg omhandler involvering. Det betyr først og fremst at alle i en barnehage eller skole skal delta i miljøhandlinger, men vi oppfordrer også sterkt til å kommunisere engasjementet ut til foresatte for å motivere til handlingsendringer.

I Knærten FUS friluftsbarnehagen i Trondheim har de vært Grønt Flagg sertifiserte siden 2018 og har i den senere tid sett at miljøengasjementet smitter over på ansatte og foresatte.

Daglig leder Berit Brønstad i Knærten sier at de ofte hører at barna er gode endringsagenter. Hun trekker frem Mina som et eksempel:

Mina 5 år kommer hjem og sier at det ikke er nok å ha bare ha en søppelbøtte. I barnehagen har vi fem. Og ramser opp hva man trenger i alle hjem. Dette gjorde hun også hos besteforeldre på hytta. Og det medførte til at både mor og mormor måtte ut å kjøpe flere søppelbøtter.

Bærekraft i fokus

Berit forteller videre at de jobber etter Rammeplanen, og er glade for at denne er tydelig på bærekraftig utvikling og miljøbevissthet. I tillegg har de utarbeidet en mer detaljert miljøhandlingsplan for i Knærten FUS. Dette er en levende plan som brukes i alt arbeid.

Det vi gjør her på jobb preger og endrer holdninger til hvordan mange gjør det hjemme. Vi har både sett og hørt dette ofte. Vi påvirker hverandre.

Berit forteller at det er flere som er opptatt av gjenbruk, gjennom både å dra på auksjoner, bruktmarkeder og loppemarkeder. Gjenbrukstorg har de også i barnehagen.

Barnehagen har to kompostbinger i barnehagen og vil fremover være selvforsynte med jord.

Med et stert engasjement for bærekraft har de opprettet en kjøkkenhage i barnehagen. Flere har også begynt å dyrke selv, i både drivhus og kjøkkenhager hjemme. I barnehagen komposterer de og flere gjør også dette hjemme.

Vi elsker naturmaterialer, og bruker dette mye i både lek og skapende aktivitet, som for eksempel juleverksted. Også andre gjenbruksmaterialer brukes i leken. Nå er noen av barna inne i en periode der de leker mye med papp, esker og gammelt sengetøy.

forankring i mål og planer

Det er alfa omega at arbeidet er forankret hos ledelsen. Både daglig leder og alle ped.ledere. Vi er også bevisst på å få med mål og beskrivelser i årsplanen, og dokumentere godt gjennom hele året, sier daglig leder Berit Brønstad til venstre i bilde sammen med Miriam Kuldvere.

Adopterte et naturområde

Snorklipping ved Lomsesanden.

Elevene ved Farsund ungdomsskole er først ute i Norge med å adoptere et helt naturområde.

Denne høsten inngikk ungdomsskolen en avtale med Fylkesmannen om adopsjon av sanddynene ved Lomsesanden. Dette betyr i praksis at elevene ved friluftslinjen og miljørådet på skolen skal passe på dette området i årene fremover ved å fjerne forsøpling og avfall, luke vekk uønskede arter og overvåke nyplantet sandtorn.

I tiden fremover vil elevene utarbeide en tidsplan og arbeidsfordeling, i tillegg til å lage en oversikt over artene som befinner seg ved sanddynene.

Elevene får omvisning på hvilke arter som er ønsket og uønsket på stranda.

Initiativet kom fra Fylkesmannens miljøvernavdeling ved Bjørn Vikøyr og formålet er at elvene skal lære mer om naturen ved å forstå sanddynesystemet og artsmangfoldet. Lomsesanden er et område med svært sjeldne insekter og planter.

Stort miljøengasjement

Elevene ved Farsund ungdomsskole er kjent for sitt store miljøengasjement og tidligere i høst samlet de inn fire tonn søppel på fire dager i Farsund. De forteller i et intervju med lokalavisen at det er skolegangen som har gjort dem miljøengasjerte.

Lærer Agnethe Salvesen er stolte av ansvaret som skolen og elevene har påtatt seg og sier til lokalavisen at de tente på idèen med en gang den kom og mener at ungdommene tar dette ansvaret svært seriøst.

Engasjert miljøpatrulje i Asker

Hagaløkka skole i Asker kommune har vært Grønt Flagg sertifiserte i 10 år og engasjementet for miljø og bærekraft er stort. Vi har møtt miljørådet på skolen som forteller om hvordan de jobber på Hagaløkka.

I miljørådet er det åtte personer, hvorav seks er elever, en avdelingsleder og en lærer. For å få frem hvor aktive elevene i miljørådet er, så har skolen valgt å gi de en litt annen benevnelse.

Vi kaller oss for miljøpatruljen sier Nabi som går i 6 klasse.

Miljøpatruljen på Hagaløkka skole er en gruppe elever som har dette «ekstra-arbeidet» i 3 år. Når en miljøpatrulje slutter og går over i ungdomsskolen, velges det en ny fra 5. trinnet. Elever som ønsker å være en del av miljøpatruljen, skriver en søknad til lærerne på trinnet. De som blir valgt ut, innehar da dette vervet til de går ut av barneskolen. Nabi, Adan, Sofie, Samuel, Gabriela og Maya går alle nå i 6 klasse, og har allerede fått litt erfaring med å være en del av miljøpatruljen. Møt miljøpatruljen i denne korte filmen.

Vi møtes hver måned og møtet varer ca. 30 minutter, sier Samuel.

Kontaktlærer Eivind har forberedt agenda og kaller inn. Så er det elevene som går gjennom tiltak som har blitt gjennomført på skolen og planlegger nye. Miljøpatruljen har bla. ansvar for en miljøgjennomgang på skolen, utarbeidelse av en handlingsplan og utarbeidelse av miljøregler. Disse miljøreglene tar de med seg til hver klasse på skolen og engasjerer derfor hele skolen i sitt miljøfokus.

Når vi går rundt i klassene har vi ingen voksne med oss så det er kun oss elever i miljøpatruljen, men det går fint og alle er veldig engasjerte, sier Maya.

Miljøpatruljen på Hagaløkka har et stort engasjement og mye kunnskap om miljø og bærekraftig utvikling. De forteller om bieprosjektet som de har jobbet med i mange ulike fag og ryddekongen som går på rundgang på skolen som viser hvem som har ansvar for å rydde ute den perioden. Dessuten er miljøpatruljen delaktige i å finne ut hvilke ulike klassetrinn som har det mest ryddige klasserommet og gang, og deretter kåres det en vinner som får miljøprisen. Dette gjøres 4 ganger i året.

Avdelingsleder Trond Zweidorff er veldig imponert over innsatsen, entusiasmen og kunnskapene til miljøpatruljen.

De kan mye, vil mye og er ivrig i tjenesten, noe de viser ved at de engasjerer både medelever, lærere og familiene sine hjemme, sier avdelingsleder Trond.

Trond legger også til at for å lykkes i arbeidet med Grønt Flagg så er det viktig at det er godt forankret i ledelsen og integrert i planer og mål man har i løpet av skoleåret. Hagaløkka skole var i 2019 en av pilotskolene i Asker kommune i deres arbeid med FNs bærekraftsmål, og skolen knytter sitt arbeid opp mot bærekraftsmål 3,4,12 og 13.

Det er viktig at arbeid med bærekraftsmål, miljøarbeid og arbeid med inkludering og mangfold ikke bare blir happenings og prosjekter som skal skje i en kort periode. Hos oss foregår mye av våre aktiviteter og arbeid gjennom hele året og er en del av årsplanen. Planene må legges i begynnelsen av skoleåret, og det er fint å kunne integrere flere fag i arbeidet, avslutter avdelingsleder Trond Zweidorff.   

Ny koie og dinosaurskog

En ny koie og dinosaurskog som barnehagen Barnas Moa har stått for ble forrige uke offisielt åpnet i Levanger kommune. Samme uke fikk Barnas Moa sin Grønt Flagg resertifisering og kunne markere dette. Barnehagen fikk ei hengekøye fra kommunen som gave for det flotte arbeidet de har gjort med koien og dinosaurskogen.  

Da prosjektet startet skulle det opprinnelig være en stor gapahuk med bålplass, men så spiste det på seg etter hvert som arbeidet begynte. Det som er artig er at det er benyttet gjenbruk av enkelte materialer som er i tråd med miljøprofilen. Markeringen skulle egentlig vært en familiefest, men på grunn av økt smittepress ble den utsatt til neste sommer. Noen i foreldregruppa har likevel stilt opp på dugnad i små arbeidslag og hjulpet til slik at koia kunne bli ferdig før vinteren.

 Barnehagene var heldige med årstiden og været for gjenåpning i vår som gjorde det mulig å være ute med barna stort sett hele dager. Personalet reflekterte over hva om dette hadde skjedd midt på vinteren. Hvordan kunne barnehagen klart å organisere seg da? Når sommeren kom ble det derfor bestemt å satse på å ruste opp en utebase med ei isolert koie som kunne forlenge utetida og oppdeling av smågrupper også om vinteren i tilfelle smittepresset økte igjen. Tema for årsplanen og årets grønt flagg prosjekt ble “ut i naturen” som er i tråd med myndighetenes ønske om økt utetid i barnehagene generelt og under pandemien spesielt. Valget har vært en innertier og er i samsvar med tema som ble valgt for neste års barnehagedag. 

Av tidligere prosjekt kan nevnes etablering av et gjenbrukslaboratorium i det gamle fjøset hvor barnehagen samler inn råstoff som ellers ville blitt kastet og finner nye muligheter for gjenbruk. Det er bra pedagogikk og bra for miljøet som et tiltak for å redusere overforbruk. Det gir også barnehagen større mulighet til å redusere innkjøp og bruke mer penger på bemanning, sier Knut Thomas Johansen i Barnas Moa.

Ellers fortjener Frol Sanitetsforening en stor honnør for sin innsats for å støtte barnehagene i Frol distriktet for å øke utetid og uteliv i barnehagene ved å donere barnebenker til alle barnehagene. Menneskene i Saniteten er et levende eksempel på hva det vil si å bo i et litt mer bærekraftig samfunn, for bærekraftige samfunn handler om mer enn bare natur.