Grønt Flagg skole med i banebrytende EØS prosjekt

Miljørådet ved Kristiansand International School

Et nytt digitalt verktøy skal hjelpe barn og unge å se hvordan deres egne handlinger påvirker CO2- utslipp. Elever ved Kristiansand International School får nå en viktig rolle i utviklingen.

Se for deg en interaktiv app som på lekent, pedagogisk vis lærer barn og unge hvordan deres konkrete handlinger påvirker miljøet, og som i tillegg foreslår grep hver enkelt, eller grupper, kan gjøre for å få ned karbonavtrykket sitt.  En slik app er nå på trappene gjennom EØS-prosjektet Green Penguin, ledet av Iskraemeco. Grønt Flagg er samarbeidspartner i prosjektet sammen med Eco-Schools programmet DOVES FEE Slovenia og de slovenske kommunene Kranj og Ljubljana.

- Dette er noe helt nytt, det finnes ingen lignende pedagogiske og digitale verktøy som kartlegger nåværende CO2-status, samt viser til konkrete handlinger for hvordan redusere både skolens og eget karbonavtrykk. I tillegg til å gi elever og lærere konkrete forslag til CO2-reduserende aktiviteter og tiltak, kan verktøyet bidra til holdningsskapende arbeid blant brukergruppen og deres familier, sier prosjektleder Lene Jeanette Øverby Haakonsen i Grønt Flagg. 

 Derfor har elevene troen på appen

Men før det pedagogiske verktøyet er klar til å rulles ut i grunnskolen, skal det testes grundig. Elever ved Grønt Flagg skolen Kristiansand International School (KIS), samt seks slovenske skoler, har fått den viktige jobben. 

Ceridwen Irwin og José Sangesland, elever ved KIS.

- Det er utrolig spennende å få være med på testingen, sier 15-årige Ceridwen Irwin, elev ved KIS.

 I oktober og november skal hun og medelever utforske appen og gi tilbakemeldinger til Green Penguin. Informasjonen skal de så bruke til å forbedre verktøyet før det ferdigstilles. 

- Vi har ventet en stund på å få teste appen, så det er gøy at den endelig er klar, sier hun. 

 Også José Sangesland (15) synes det er stas å komme i gang med testingen. 

 - Jeg ser for meg at appen vil gjøre en forskjell i miljøkampen. Jeg tror den vil hjelpe unge generasjoner til å se hvilke klimaavtrykk handlingene dere har, og gi dem håp og kunnskap om hvordan det er mulig å få ned utslippene. Jeg ser også for meg at de unge vil kunne påvirke foreldrene sine, slik at de også vil bli mer opptatt av dette, sier han. 

De to ungdommene mener at måten plattformen er laget på, gjør at den treffer målgruppen spesielt godt.  

 - Barn og unge liker spill og teknologi, og derfor er det lurt å ta utgangspunkt i at læringen skal skje gjennom dette. Jeg tror det bidrar til at unge blir ekstra engasjert, sier Irwin. 

Dette er hovedmålet med Green Penguin

Det overordnede målet med Green Penguin, er å skape et digitalt verktøy som får barn og unge til å bli enda mer klima- og miljøbevisst. Det skal lære dem hvordan de med aktive og bevisste handlinger kan få ned CO2-avtrykket – og på den måten bidra i arbeidet mot et lavutslippssamfunn. 

- Den grønne pingvinen symboliserer at vi må gjøre aktive handlinger for å redde habitatet til pingvinene, sier Haakonsen i Grønt Flagg.

Hun forteller at Green Penguin er bygd opp som en interaktiv og digital plattform, som baserer seg på de nyeste prinsippene for gamification – hvor alt fra kunnskapskonkurranser, quiz, spill, beregningsverktøy, artikler og tilpassede tekster inngår. 

- I plattformen vil man blant annet kunne få opp skolens nåværende CO2-utslipp. I tillegg vil den gi både elever og lærere en oversikt over hvordan CO2-avtrykket kan reduseres med aktive handlinger – alt på en morsom og engasjerende måte. Elevene kan konkurrere med andre klasser, trinn eller skoler gjennom ulike spill. I praksis betyr dette å bidra til en grønnere fremtid med mer bærekraftige handlinger. 

Ser flere gevinster i å være med

Mark Benjamin Case, rektor ved KIS, mener det er flere gevinster i å være med i prosjektet:

Mark Benjamin Case, rektor ved KIS.

Det gir dem verdifull tilleggskunnskap om miljø og klima, og det bidrar til å styrke elevenes digitale kompetanse. Elevene blir aktivt eksponert for avanserte digitale teknologier, noe som gir dem ferdigheter i hvordan man effektivt kan ta i bruk moderne verktøy og utdanningsplattformer. Mitt håp er at elevene får en virkelighetsnær demonstrasjon av at små endringer kan utgjøre en stor forskjell over tid, sier han og legger til at han tror læringsplattformen vil gi bedre og mer relevant undervisning i klima- og miljøtema enn det de får til i tradisjonell klasseromsundervisning.  Jeg håper elevene vil kunne forlate skolen vel vitende om at de kan ta grep på et nivå som er håndterbart for dem, men som samtidig vil utgjøre en forskjell. Målet er at elevene våre lærer seg miljøvennlige måter å navigere i livet på.            

Stor verdi i en digital plattform som Green Penguin

Også Grønt Flagg er glad for å være en viktig del av Green Penguin-prosjektet, og deres viktigste rolle blir å tilrettelegge slik at plattformen blir relevant og tilpasset en norsk kontekst.

 - Det er spesielt engasjerende å bidra til utviklingen av gode pedagogiske ressurser til temaet klimaendringer. For veldig mange er dette et abstrakt tema som er vanskelig å få tak på, så derfor ser vi stor verdi i en digital plattform som Green Penguin, sier daglig leder i Grønt Flagg Marit Kjellesvik. 

Fra venstre: Marit Kjellesvik, Lene Jeanette Øverby Haakonsen og Linda Cecilie Dale i FEE Norway, Grønt Flagg

 Hun forteller at Grønt Flagg er opptatt av å bidra til å skape aktive og engasjerte borgere, noe de gjør gjennom å sørge for læringsverktøy som gir elever mot og mestringstro på at de kan gjøre en forskjell. 

 Og en undersøkelse viser at arbeidet deres har effekt: 69 prosent av 144 spurte skoleledere i Trondheim mener at arbeidet med Grønt Flagg har bidratt i svært stor grad til miljøvennlige vaner og bevissthet hos barn og elever. 

 Dette bør beslutningstakerne gjøre

Kjellesvik mener det er uhyre viktig at barn og unge blir engasjert i miljøkampen – og får kunnskap som gjør det lettere å ta miljøvennlige valg. Hun har derfor en sterk oppfordring til beslutningstakerne der ute, det være seg skoleledere, politikere eller andre i landets kommuner og fylker:

- Hvis man vil engasjere befolkningen i handling for miljø og klima, så start i barnehagen og skolen. Inkluder barn og unge i arbeidet med å nå målene i kommunens klimastrategi, og legg til rette for at de får medvirke på sin arena. Det kan for eksempel være ved å etablere miljøråd hvor de kan bidra til at egen skole engasjerer seg i alle aktive og praktiske aktiviteter som gir handlingskompetanse. 

FAKTA:

Green Penguin er et slovensk-norsk EØS-prosjekt som skal utvikle en pedagogisk digital ressurs til bruk i undervisning om CO2, CO2,-reduksjon og klimaendringer. Ressursene vil lanseres som en læringsplattform og app, kalt Green Penguin, rettet mot målgruppen elever 10-15 år. Appen er en interaktiv og digital plattform som baserer seg på de nyeste prinsippene for gamification. Før appen tilgjengeliggjøres for alle, skal syv pilotbarneskolener teste den, seks fra Slovenia og en fra Norge: Kristiansand International School. Green Penguin-prosjektet er finansiert av EØS midler (Norwegian Financial Mechanism) med bidrag fra Slovenia; Samholds- og regionalutviklingsdepartementet innenfor budsjettet til Republikken Slovenia.

Nye læringsressurser innen matsvinn

Nå lanseres Matvetts KuttMatsvinn-plattform, en rykende fersk læringsplattform med materiell, nødvendige verktøy og ressurser som du kan ta i bruk med elevene.

Et nytt skoleår står for tur, forberedelser skal gjøres og planer legges. I den forbindelse vil vi tipse om helt nye ressurser i temaet matsvinn som nå er lansert. I tråd med "Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn" og FNs bærekraftmål skal matsvinnet halveres i Norge innen 2023. Det betyr at vi alle må bidra. KuttMatsvinn- plattformen er en omfattende ressurssamling skapt for å støtte og inspirere lærere i arbeidet med å redusere matsvinn og fremme bærekraftig utvikling og forbruk for elevene. Her har du alt du trenger av praktiske verktøy og forslag til aktiviteter for å kunne bidra til holdnings- og handlingsskapende undervisning i ditt klasserom.

Med disse læringsressursene ligger alt til rette for å jobbe både tverrfaglig og flerfaglig med dette høyaktuelle temaet. Materiellet er laget i samarbeid med Matvett og er testet av lærere og elever. Du finner faglige læringsressurser til bruk i undervisningen, pedagogiske aktiviteter og spill. Ressursene inneholder i tillegg både e-læringskurs til kompetanseheving for lærere og tips til hvordan involvere foresatte i arbeidet.

Vi har ingen tid å miste. Bidra med å skape gode holdninger og handlinger blant barn og unge, og inkluder hjemmene. KuttMatsvinn-plattformen er en nøkkel til å gi elevene nødvendig kunnskap og verktøy for å være matreddere og agenter for bærekraftig forandring. Alle ressursene er koblet opp mot mål i LK20 og FNs bærekraftsmål.

Klimavennlig mat i barnehagen

Hva vi spiser påvirker både helsen og kloden. Derfor har vi samarbeidet med vegetarentusiasten Hanne-Lene Dahlgren om å lage oppskrifter på klimavennlige, sunne og fargerike matretter som passer i en hektisk barnehagehverdag.

Vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgreen har vunnet flere priser som en viktig formidler innen bærekraft.

Hanne-Lene har samarbeidet med flere barnehager i dette prosjektet med hensikt å lage de beste oppskriftene for barn. Og barna har selvsagt testet rettene som har fått gøyale navn som monsterpannekaker, styrkegryte eller hva med litt ventegrønnsaker?

Nedenfor finner du 10 klimavennlige oppskrifter som kan lages i barnehagen eller være med som turmat. Kanskje dere kan inspirere foresatte også?

Dere kan også laste ned en presentasjon og lære mer om klimavennlig mat, mat i barnehagen og hvordan maten vi spiser påvirker kloden vår. Denne kan brukes i personalmøter og i foreldremøter.

Takk til Alcoa Foundation som støtter prosjektet ‘Mer klimavennlig mat i barnehagen’

Nettbasert, gratis kompetanseheving for lærere

Er du lærer og ønsker mer kompetanse om FNs bærekraftsmål og bidra med meningsfull kunnskapsformidling på din skole? Kanskje du lurer på hvordan du skal introdusere og forklare FNs bærekraftsmål til elevene dine? Da har vi en spennende nyhet å dele med deg.

FEE Academy har nå et rykende ferskt nettkurs “Lær og undervis om FNs bærekraftsmål”.

Kurset er gratis, selvforklarende og åpent for alle. Du finner kurset tilgjengelig på norsk, engelsk, fransk og spansk. Tilbakemeldingen fra lærere som allerede har gjennomført kurset er utelukkende positive.

“Jeg likte at det var et variert kurs med videoer, tekst, bilder og quizer. Quizene var gode og oppsummerende. ”

— Lærer i Osloskolen

Du vil gjennom kurset bli kjent med FNs bærekraftsmål – verdens felles arbeidsplan som tar sikte på å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.

“Kurset hadde passe lengde tilpasset en travel lærerhverdag og var på et grunnleggende nivå. ”

— Lærer i Australia

For ja, bærekraftsmålene er absolutt ambisiøse og krever en felles innsats fra oss alle! Blant de tre tverrfaglige temaene i fagfornyelsen er undervisning for bærekraftig utvikling en integrert del av planene og skal være hele skolens anliggende. I kurset vil du lære om hva som ligger i begrepet bærekraftig utvikling, sett i lys av faglitteratur og FNs definisjoner. Kurset vil gi deg helt konkrete verktøy og ideer til hvordan du kan engasjere deg selv og elevene, og bidra til å nå målene i skolen og i lokalsamfunnet.

Alle ressursene i dette kurset, som videoer, refleksjonsspørsmål og oppgaver, har du lov til å bruke av gratis i din egen undervisning.

“Du må ikke ta hele kurset i ett, men dele det opp og fortsette når du har tid. Videoene var spesielt gode, jeg kommer til å bruke de i undervisningen. ”

— Lærer

Gå til vår nettbaserte læringsplattform og kom i gang: Lær og undervis om FNs bærekraftsmål

Dersom det er første gang du besøker denne siden, må du registrere deg og opprette en brukerkonto. Dette går raskt og er helt kostnadsfritt. Få tilgang ved å trykke «meld meg på dette kurset». Lykke til!

Klesbyttedag ble en kjempesuksess!

Mange skoler er nå i gang med å planlegge årets klesbyttedag og noen har allerede gjennomført. På Erdal ungdomsskole i Askøy kommune, inviterte 8. trinn familie og venner til en klesbyttekveld. Alle kunne ta med gamle skatter og komme hjem med nye.

Våren har meldt sin ankomst og overgangen til en ny årstid er en perfekt tid for å arrangere en klesbyttedag. 22. februar gjorde mange et kupp på Erdal ungdomssskole i Askøy kommune.

Kontaktlærer Robert Craig Bathgate ved Erdal ungdomsskole forteller at mange fikk byttet til seg noe nytt og elevene sitter igjen med mye verdifullt kunnskap. Det som var igjen av klær ble gitt til frivillighetssentralen på Askøy. Dette ble de veldig glad for da de sårt trenger kule ungdomsklær.   

Det var stort engasjement knyttet til denne kvelden og oppmøtet var stort. Det ble samlet inn klær til både barn, ungdom og voksne.

Elevene Sander Higraff og Øyvind Silseth kan fortelle at de har blitt mer glad i handle brukt, at de ofte finner plagg de ønsker seg på bruktmarkedet og at det føles meningsfullt å velge brukt både med tanke på miljøet og at andre kan få nytte av klær de selv ikke lenger bruker.

Den nasjonale klesbyttedagen er 22.april, men kan arrangeres når det passer din skole best. Det er ikke for sent å melde seg på. Få mer informasjon og meld dere på her. Vi har utarbeidet en sjekkliste som skal gjøre arrangementet lett å gjennomføre. I tillegg kan dere få tilsendt plakater og byttelapper.

Kvelden ble en kjempeskusess! Tusen takk for hjelpen og inspirasjon til kvelden. Vi brukte nettressursene deres og de var svært nyttig i både planlegging og gjennomføring!

- Robert Craig Bathgate, Erdal ungdomsskole

Takk til Sparebankstiftelsen DNB som støtter klesbytteprosjektet.

Takk til Naturvernforbundet som er samarbeidspartner i dette prosjektet!

Samarbeid med Norlandia og Kidsa barnehager

Fra Norlandia Solstua i Vanse.

Nylig har barnehagekjeden Norlandia og Kidsa bestemt at alle sine barnehager skal jobbe for oppnå Grønt Flagg sertifisering. Målet for 2023 er at 30% av alle barnehagene skal bli sertifisert.

Arbeidet med bærekraft er dog ikke noe nytt for barnehagekjeden da de allerede har etablert Go Green som en veileder for hvordan jobbe med ulike tiltak i barnehagene. Gjenbruk, kildesortering, matsvinn, naturopplevelser, fysisk aktivitet og mat med smak er noe av det som kjennetegner barnehagekjeden.

Barnehagekjeden ønsker nå å systematisere og kartlegge arbeidet med bærekraftig utvikling som en del av sin pedagogiske praksis.

-          Selv om Grønt Flagg-sertifiseringen er ny for våre barnehager så har klima, miljø og bærekraft lenge vært sentrale temaer i hele Norlandia-kjeden. Med Grønt Flagg blir arbeidet med Go Green systematisert og vi liker hvordan Grønt Flagg er pedagogisk rettet slik at barna involveres i arbeidet, sier Elisabet Eggan, strategi- og utviklingssjef i Norlandia- kjeden.

Vi i Grønt Flagg gleder oss til å samarbeide med Norlandia og Kidsa barnehager i hele Norge og ønsker de velkommen til Grønt Flagg nettverket.

Les mer om samarbeidet på Norlandias nettsider.

Nettverkssamling i Alcoa W5-prosjektet

Tidligere denne måneden hadde vi i Grønt Flagg gleden av å samle lærere fra fem skoler og tre barnehager i Farsund, Kvinesdal og Vefsn kommune. Å møtes i en slik setting har stor verdi i form av både dannelsen av nettverk på tvers av kommuner og kan åpne opp for nye samarbeid. Ikke minst kan høsting av ideer og andres erfaring bidra til uante muligheter i nye prosjekter og videreutvikling av eksisterende.

Erferingsutveksling og idémyldring

Felles for alle er at de er med i Alcoa W5-prosjektet, og at de gjennom dette engasjementet har satt i verk viktige og grønne tiltak i sitt nærmiljø.

Alcoa W5-prosjektet er nå godt inne i den 5. runden etter at det for første gang ble lansert i 2016. Med støtte fra Alcoa Foundation deltar fem skoler og tre barnehager i Farsund, Kvinesdal og Vefsn kommune. De er nå godt i gang med sine prosjekter innen en eller flere av de fem W’ene: Water, Watts, Water, Wildlife og Warming.  

Som et ledd i prosessen, arrangerte vi i Grønt Flagg en kursdag og workshop der deltakerne fikk dele sine erfaringer med undervisning gjennom ulike praktiske bærekraftsprosjekter.  

“Jeg har fått mange gode og konkrete ideer som jeg gleder meg til å ta i bruk på egen skole.”

— Monica T. Rullestad, Vanse skole

“En ispirerende samling der vi ble kjent med andres praksis og planer. Vi ser frem å samarbeide med naboskolen gjennom dette prosjektet.”

— Jan Rune Strømland, Sentrum barnehage

Etter en dag som dette sitter både kursholdere og deltakere igjen med masse påfyll av muligheter, nye ideer og flere verktøy i arbeidet med utdanning for bærekraftig utvikling. Et arbeid der barn og unge får spille hovedrollen og pedagogene som veiledere og kunnskapsformidlere.

“Deilig å få en hel dag til å bli inspirert av andre og dele av egne erfaringer. Flott å få tid til å systematisere ideer og videre planer sammen.”

— Charlotte Lundekvam, Farsund ungdomsskole

Eventyret om T-skjorten Teo nå i fysisk versjon

Lenge leve Teo er et eventyr om verdien av gjenbruk – med en T-skjorte som hovedperson. Historien kan passe som høytlesning for barn fra 3 år og opp. Nå er den tilgjengelig i fysisk form.

Lenge leve Teo er skrevet av Thea Marie Dolva og illustrert av Victoria H. Hamre.

Vi sender ett eksemplar pr. barnehage. Registrer navn og adresse nedenfor for å motta eventyret i posten.

Eventyret ble laget som en ressurs for barnehager som ønsker å engasjere barna i temaer som gjenbruk og ansvarlig forbruk. Ønsker dere å arrangere et gjenbruksmarked i barnehagen? Les mer her og motta gratis ressurser, tips og materiell.

Takk til Sparebankstiftelsen DNB som støtter Grønt Flaggs klesbytteprosjekt for skoler og barnehager.

Helt konkret, hvordan jobbe tverrfaglig med temaer innen bærekraftig utvikling?

Med innføringen av LK20 har bærekraftig utvikling fått mer fokus i skolen. Grønt Flagg skoler har hatt som mål å bidra til at elever videreutvikler sin miljøbevissthet, og gjort dem rustet for fremtidens klima- og miljø spørsmål allerede i mange år. På hvilken måte kan man helt konkret integrere dette som en naturlig del av hverdagen? Hva innebærer det faktisk å jobbe tverrfaglig med temaer innen bærekraftig utvikling?

Vi har snakket med avdelingsleder Birgitte With Holm ved Rønningen skole i Asker om hvordan de jobber med Grønt Flagg og tverrfaglighet. Hun forteller at miljørådet på skolen er svært engasjert og inkludert i planlegging og gjennomføring av tverrfaglige oppgaver og aktiviteter.

Skolen vår går nå inn i en lengre periode med fokus på bærekraft - hvordan vi skal verne om livet på jorda, ta vare på behovene mennesker i dag har - uten å ødelegge for de som kommer etter oss. Miljørådet forsøker å skape engasjement i klassene ved å foreslå oppgaver som klassene kan jobbe med. Vi forsøker å tenke ulike fag når vi legger opp til oppgavene (lese/skrive, regne, engelsk, natur/samfunn osv).

- Birgitte W. Holm

Matavfall og kompostkasser til Bokashi-prosjektet.

Videre får vi vite at hele skolen har blitt engasjert i et Bokashi-prosjekt der de kan jobbe tverrfaglig og flerfaglig med kompetansemål i alle fag. Bokashi er en måte å omgjøre matavfall til næringsrik kompost. På Rønningen skole deltar elever fra forskjellige klasser og trinn i innsamling av mat. Miljørådet oppdaterer en løpende presentasjon der alle klassene kan følge med i utviklingen frem mot at de skal så grønnsaker i egen jord ute når våren kommer. Her kan du ta en titt på Bokashi- prosjektet på Rønningen skole.

Et annet konkret eksempel på hvordan trekke inn kompetansemål i matematikk, naturfag og samfunnsfag, samt alle de fem grunnleggende ferdighetene, har de løst ved at miljørådet har samlet inn fakta og regnet på innsamlet data:

Her tømmes matavfallet etter to uker i bøtter. Nedbrytningen går fort. “Vi gleder oss til å så grønnsaker i egen jord”, forteller Birgitte With Holm, avdelingsleder på Rønningen skole.

På Rønningen har vi kastet mellom 4 og 5 kilo mat hver uke siste halvår av 2022 (17 uker). Det er til sammen mellom 70 og 80 kg.

Per person utgjør det i overkant av 400 gram (til sammen for alle ukene).

I Norge kaster hver person 40 kg mat hvert år. Det blir til sammen 220 tonn. 

Dette er mat for 12 milliarder kroner - eller sett på en annen måte: 5800 kroner pr husstand/år.

-Miljørådet Rønningen skole-

Denne informasjonen tar elevene i miljørådet med seg til klassen der de diskuterer, regner og kommer med forslag til løsninger. Ting de diskuterer kan for eksempel være:

• Klarer vi å få mindre matavfall på Rønningen? Hvordan?

• Regn på/foreslå hva Norge kunne brukt 12 milliarder til (i stedet for å “kaste” det vekk på mat).

• Regn på/foreslå hva familien din kunne brukt 5800 kroner på?

Diksusjons- og regneoppgavene tilpasses trinn og alder.

Grønt Flagg barnehager vant Utdanningsforbundets klimapris 2022

Vi gratulerer Vasset barnehage i Sula kommune og Lundamo barnehage i Melhus kommune med Utdanningsforbundets klimapris 2022. I Grønt Flagg nettverket ser vi mange engasjerte skoler og barnehager som involverer barn og unge i praktiske handlinger innen miljø og klima. Det er ekstra stas at også andre ser det viktige og relevante arbeidet.

Som Grønt Flagg barnehager, jobber både Lundamo og Vasset barnehage systematisk gjennom hele året og legger vekt på viktige hverdagsrutiner for en bærekraftig livsstil og tenkemåte.

Som vinnere av klimaprisen, ble det feiring med marsipankake i Vasset barnehage.

Vasset barnehage legger vekt på å inkludere alle barna og legger til rette for aktiv deltakelse i ulike prosjekter og hverdagsaktiviteter. At de gjennom lek setter søkelys på miljø og bærekraftig utvikling, gir opplevelser som vil ruste barna til å utvikle kritisk tenking og etisk vurderingsevne. Juryen berømmer at arbeidet med bærekraft i Vasset barnehage er forankret i rammeplanen og følger en rød tråd. Klima og miljø har blitt en integrert del av hverdagen der de jobber med ulike prosjekter gjennom hele barnehageåret.

Utdanningsforbundet sier: Vasset barnehage er en liten barnehage som tenker stort, og framhever at de kan gjøre en forskjell der de bor.

Det som startet med en interesse for kompostering av matavfall og egen kjøkkenhage har blitt videreutviklet til prosjektet “Fra jord til bord”. Her sår og høster barna fra egen kjøkkenhage. De selger selvdyrkede grønnsaker og egenproduserte produkter som ripsgelé, plommegløgg og ramsløkpesto. Videre deltar de i et strandryddeprosjekt og arrangerer kunstutstilling basert på kunstlaget av søppel. Vasset barnehage har klesbyttebutikk i garderoben og førskolebarna har en egen kråkeklubb som ukentlig løser et miljøoppdrag. Barna tok våren 2022 selv initiativ til «Spring for livet». Dette er en innsamlingsaksjon til støtte for barn i Ukraina.

I Lundamo barnehage jobber 2-åringene med dyrking.

Juryen roser også Lundamo barnehage. De har en strukturert tilnærming til arbeidet med klima og miljø ved å ha rullerende temaer. Gjennom barnehageløpet er barna innom et vidt spekter av temaer innen bærekraftig utvikling. 1-årsgruppa jobber med kildesortering og kompostering. På drivhusplassen jobber 2-årsgruppa med dyrking i drivhus, plantekasser og plantebord. 3-årsgruppa har hatt søkelys på dyrespor i naturen og har bygd flere insektshotell som en del av temaet biologisk mangfold. 4-årsgruppa er månedlig på «trafikkturer» der de løser ulike oppgaver og reflekterer over trygg ferdsel i trafikken. 5-årsgruppa har fokus på naturopplevelser. De har blant annet lagd eplekake av selvhøstede epler, samarbeid med et ronovasjonsselskap om søppelhåndtering og hatt miljøbingo.

Lundamo barnehage er en inspirasjon for andre og en verdig vinner av Utdanningsforbundets klimapris 2022. - Utdanningsforbundet

Det er imponerende hvordan både Vasset og Lundamo barnehage engasjerer og involverer barna. Vi ønsker de lykke til i det videre arbeidet med Grønt Flagg.

Kilde: Utdanningsforbundets artikkel, se her hvis du vil lese hele saken.

Utforsker realfag gjennom Alcoa W5-prosjektet

FEE Norway gleder oss til fortsettelsen av Alcoa W5-prosjeket. Warming-Waste-Water-Watts-Wildlife-prosjektet er finansiert av Alcoa Foundation. Etter at det ble lansert i 2016, går Alcoa W5-prosjektet nå inn i sin femte runde og vil i år foregå i USA og i Norge.

Åtte norske skoler er med

20 Grønt Flagg-skoler i USA og Norge vil engasjere seg gjennom W5-prosjektet ved å sette søkelys på ett eller flere av følgende temaer: Oppvarming (klimaendringer), avfall, vann, watt (Energi) og dyreliv (biologisk mangfold). Alcoa W5-prosjektet gir elever og lærere muligheter til å øke sine miljøkunnskaper, koble undervisningen og læringen mot FNs bærekraftsmål, samt redusere skolens miljøbelastning.

Elever fra Farsund ungdomsskole har vært med i W5-prosjektet i mange år.

Virkningene av Alcoa W5-prosjektet strekker seg utover klasserommet. Marit Kjellesvik i FEE Norway forteller: "Vi er glade for å være en del av nok en runde i Alcoa W5-prosjektet. FEE Norway har vært partner i dette prosjektet siden 2016. Det har gitt oss muligheten til å støtte og inspirere mange , og de siste årene også barnehager. Alle i nærheten av Farsund og Mosjøen, de to byene der Alcoa har virksomhet i Norge. Med støtte fra Alcoa Foundation har et bredt spekter av innovative, viktige og inspirerende prosjekter og aktiviteter blitt gjennomført. Elever har vært med på å påvirke i saker knyttet til bærekraft i lokalsamfunnet sitt.»

Dybdelæring og praksis

Videre legger prosjektet vekt på å fremme utdanning i miljøbasert vitenskap, teknologi, ingeniørfag og matematikk. Aktivitetene i Grønt Flagg-programmet er koblet opp mot læreplanmålene og gir elevene dybdelæring i praktiske og virkelige opplevelser. Læringen strekker seg fra det lokale til det globale, og forbereder elevene på fremtidens teknologiske og innovative arbeidsliv. Prosjektet åpner for nye og kreative måter å engasjere elevene i lesing, naturfag og kritisk tenkning gjennom «bærekraftsbrillene».

Elever fra en Grønt Flagg-skole i USA etablerer kjøkkenhage.

"Det har vært utrolig givende å se tusenvis av elever gjennom årene, ikke bare utvikle miljøkunnskaper gjennom Alcoa W5-prosjektet, men også de bruker disse ferdighetene til å mestre emner innen realfag. Alcoa W5-prosjektet illustrerer verdt av Grønt Flagg-programmet. Rammeverket med sine syv steg gjør at miljøundervisning kan forankres i skolen på en helhetlig måte. Gjennom ulike tiltak og aktiviteter er alle elever medvirkende, og miljøundervisningen blir ikke begrenset til bare en enkelt klasse eller et fag", sier Daniel Schaffer, administrerende direktør i FEE internasjonalt.

“Alcoa Foundation er stolte av å støtte en fase av Alcoa W5-prosjektet som lar elever i lokalsamfunnet der Alcoa opererer, utvikle ferdigheter for å møte viktige bærekraftsutfordringer. Dette prosjektet fremmer Alcoa Foundation-oppdraget som handler om å investere der Alcoa er til stede og samarbeid med lokalsamfunn for å møte lokale behov på en bærekraftig måte. Vi takker våre partnere for deres videre samarbeid og ser frem til å høre historier fra klasserommene," sier Rosa Garcia Pineiro, president for Alcoa Foundation.

Om Alcoa Foundation

Alcoa Foundation ønsker å være en pådriver for at barn og unge engasjerer i miljø- og klimautfordringer verden står ovenfor, men også løsninger og muligheter for å redusere utslipp og miljøbelastning. Alcoa er opptatt av å være en positiv kraft og investerer i de lokalsamfunnene de har virksomhet i. De bidrar til prosjekter som beskytter og bevarer miljøet og fremmer rettferdig tilgang til utdanning og muligheter for kompetansebygging. Her kan du lese mer om Alcoa Foundation.

Her kan du lese om Grønt Flagg og Eco-Schools internasjonalt. Mer informasjon finner du her: www.fee.global I www.ecoschools.global

Hvordan jobbe helhetlig med bærekraft i barnehagen?

Mange forbinder bærekraft med natur og miljø, men det er mye mer enn det. FNs bærekraftsmål omhandler tre dimensjoner av bærekraft; økonomi, klima/miljø og sosiale forhold. Selv om Grønt Flagg assosieres mest med natur, klima og miljø, så er vi opptatt av helheten av bærekraft og ønsker å bidra til at flere ser sammenhenger mellom klima/miljø, økonomi og det sosiale.

 Vi har snakket med en Nardosletta barnehager i Trondheim som sier at arbeidet med bærekraft har endret seg og at de nå er bevisst på alle tre områder av bærekraft.

-         I begynnelsen handlet det mest om natur og verdisyn rundt det fysiske miljøet, men nå handler det like mye om det relasjonelle og synet på menneskene rundt oss, og hvordan det kan gjøre at jorda blir et bedre sted for flere enn det er i dag. Vi har for tiden startet arbeidet med å fordype oss i en mer helhetlig tenkemåte når det kommer til sosial bærekraft, og ser på blant annet hva vi som enhet kan bidra med for å øke livskvalitet og skape mindre ulikheter for familier og barn. Vi ser på dette som like viktige elementer å jobbe med når det kommer til bærekraft, som dette med sunt kosthold, ta vare på naturen og sortering av søppel, sier barnehagelærer Julie Otnæs.

Nardosletta barnehager skal legge grunnlaget for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet.

-       Ved å f.eks se på arbeidet med FN dagen (der vi har brukt FORUT materiell), vil vi legge vekt på forebygging av mobbing og krenkelser som en del av dette arbeidet, og vi har en handlingsplan for psykososialt miljø som er implementert i vårt arbeid daglig. Det er tett sammenheng mellom dette og solidaritetsarbeid og vi må skape nysgjerrighet rundt kulturer, deres natur, levesett og ressurser i stedet for å sammenligne oss, der vi liksom lever “rett”, sier Otnæs.

Refleksjon er det viktigste verktøyet i arbeidet vårt sier barnehagelæreren.

- Vi skal løfte praksisfortellinger som skal gi økt kunnskap og inspirasjon til nye tema og opplevelser som omhandler sammenhenger i naturen, om det store kretsløpet og hva som skjer når vi forstyrrer naturens orden. Det å skape gode samtaler med barn er noe vi stadig jobber for å bli bedre på, sier Julie Otnæs ved Nardosletta barnehager i Trondheim.

Reduserer matsvinnet hvert år!

Den 29. september er den internasjonale dagen mot matsvinn. I Norge kastes det mye spiselig mat, men det er ikke tilfellet i Askeladden Barnehage Borg i Sarpsborg hvor de reduserer matsvinnet hvert år.

-          Vi startet allerede i 2018 med å kartlegge hvor mye og hva som ble kastet hver dag, sier Styrer Anne-Karine B. Jensen. Ut fra de svarene vi fikk hadde vi som mål å redusere matsvinnet med 10 % i 2019 og deretter ytterligere reduksjon i perioden 2020, 2021 og 2022. Dette målet har vi klart, med god margin, sier Jensen.

Askeladden Barnehage Borg og de andre barnehagene i MIGRAS- kjeden er Miljøbarnehager med beliggenhet i Sarpsborg og Råde. Barnehagene ønsket å gjøre noe med matsvinnet og måler nå matsvinnet hver dag. Alle ansatte har fått opplæring i hva som er matsvinn og hvordan det skal måles.

Obs: Eggeskallet er ikke definert som matsvinn, men det gir god hjelp til næringsrik jord i varmkomposten.

-          Arbeidet med å måle matsvinnet hver dag føles ikke så vanskelig og krevende lenger, men det har blitt en vane like enkelt som at vi vasker av kjøkkenbenken. Barna tar del i veiingen ved å legge matrester i «restebøtta» og sammen ser vi på tallene som skrives ned. Barna tar en mer aktiv del når maten som ligger i «restebøtta» skal ned i varmkomposten. Gjødselen som dannes i varmkomposten brukes igjen i grønnsakshagen vår og på nytt skapes nytt liv.

Askeladden Barnehage Borg er i likhet med de andre MIGRAS barnehagene miljøsertifisert gjennom Grønt Flagg. Engasjementet for miljø og klima er stort og barna er med på aktive handlinger innenfor flere temaer som energi, plast, kildesortering og selvsagt mat og matsvinn.

I følge FN.no har Norge en målsetting om å redusere matsvinnet med 30% innen 2025 og 50% innen 2030.

-          Vi i Grønt Flagg er imponert over hvordan Askeladden Barnehage Borg har jobbet med å redusere matsvinnet. Erfaringene de har gjort seg vil vi nå bruke inn i et større prosjekt med Matvett for å legge til rette for at flere barnehager skal kunne jobbe systematisk med dette, samt involvere både barna og foreldrene i det viktige arbeidet med å redusere matsvinnet, sier prosjektleder i Grønt Flagg Linda Cecilie Dale.

FAKTA:

Det kartlagte matsvinnet i Norge er på over 450000 tonn (2020). Av dette står husholdningsleddet for 51 prosent eller 40,3 kg per person (2020).

Matvett og Grønt Flagg har inngått et samarbeid for å sikre mer bærekraftig utvikling for samfunnet gjennom å øke bevisstheten om matsvinn blant ansatte i barnehage, barnehagebarn og ved å involvere foreldrene. Slik håper vi å ruste offentlig sektor til å jobbe mer målrettet med å kutte matsvinn og samtidig rette større oppmerksomhet mot hvilke fotavtrykk matproduksjonen setter når det gjelder klimagassutslipp og ressursuttak.

Samarbeid for å redusere matsvinnet i barnehager og skoler

Grønt Flagg har inngått et samarbeid med Matvett for å bidra til at flere barnehager og skoler skal jobbe målrettet med å kutte matsvinnet.

Matsvinnet i Norge skal halveres innen 2030 i tråd med "Bransjeavtalen om reduksjon av matsvinn" og FNs bærekraftmål. Det kartlagte matsvinnet i Norge er på over 450000 tonn (2020). Av dette står husholdningsleddet for 51 prosent eller 40,3 kg per person (2020). Matsvinn omhandler mer enn bare mat. Det påvirker økonomi, klima og miljø og samfunnet/det sosiale.  Hvis vi skal få til mer bærekraftig forbruk av mat, der hele samfunnet er involvert, må vi tenke gjennom hva vi spiser, kutte matsvinn og rette større generell oppmerksomhet mot hvilke fotavtrykk matproduksjon setter når det gjelder klimagassutslipp og ressursuttak.

Matvett har fått et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet gjennom den nye strategien for en grønn, sirkulær økonomi til å ruste offentlig sektor til å jobbe mer målrettet med å kutte matsvinn. For å sikre at materiellet som lages for skoler og barnehager er relevant for målgruppen har Matvett inngått et samarbeid med Grønt Flagg.

Grønt Flagg er en pedagogisk miljøsertifiseringsordning for skoler og barnehager. Ordningen er et verktøy for å sette arbeidet med miljø og klima i system og sikrer at barn og unge er aktive deltakere i praktiske prosjekter og tiltak.  Grønt Flaggs nettverk vil bidra i arbeidet med å kvalitetssikre ressursene som vil utarbeides.

-          Vi ser at det er et stort engasjement for temaet matsvinn i barnehager og skoler over hele landet, så dette er et arbeid og et samarbeid vi gleder oss til å gå i gang med, sier daglig leder i FEE Norway, Marit Kjellesvik.

Målet for samarbeidet i første omgang er å sikre at barnehager har nødvendig verktøy og materiell til å jobbe aktivt med å kutte matsvinn i sine virksomheter. Materiell og ressurser vil være klart på nyåret. I mellomtiden kan en bruke tips fra Matvett.no.

Green Penguin - en grønn innovasjon som oppmuntrer oss til å leve bærekraftig

Green Penguin er et prosjekt som gjennom sosial og teknologisk innovasjon skal løse miljømessige og sosiale utfordringer gjennom utdanning og innbyggerinvolvering. Grønt Flagg deltar i Green Penguin prosjektet sammen med den internasjonale skolen i Kristiansand.

Gjennom Green Penguin vil det bli utviklet en enkel app, plattform og spill som lærer barn i å redusere karbonutslipp, bruke færre energikilder, leve en bærekraftig livsstil og generelt redusere egen påvirkningen på miljøet.

Prosjektet er basert på smarte digitale teknologier for overvåking av energiforbruksdata, som deretter presenteres for barn gjennom et spill på en enkel og forståelig måte. Hensikten er å lære og oppmuntre elever til aktivt og effektivt løse klimamål og avkarbonisering.

Med Green Penguin ønsker vi å vise at hver enkelt kan påvirke miljøet så lenge de har nok kunnskap og informasjon. Det er nettopp derfor vi ønsker at Green Penguin skal henvende seg til den yngre befolkningen, som vil lære om bærekraftig livsstil i en tidlig alder og deretter dele sin kunnskap i sitt lokalmiljø. På denne måten vil energi- og ressursforbruket reduseres, og dermed redusere kostnader og utslipp.

Green Penguin-prosjektet gjennomføres av et konsortium av selskaper: Iskraemeco, Kranj, kommune, Slovenia, Ljubljana kommune, Slovenia, Doves Association og FEE Norway på initiativ fra Eco School/Grønt Flagg.

Prosjektet er samfinansiert av EØS midler (Norway Grant) SVRK (Government Service for Devlopment and European Cohesion Policy). Den norske finansieringsmekanismen står for Norges bidrag til et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.

Har 34 elever i miljørådet!

Nattland oppveksttun har valgt å involvere flere elever på alle klassetrinn i et kjempestort miljøråd når de har gått i gang med å jobbe mot en Grønt Flagg sertifisering. De møtes både trinnvis og sammen på tvers av trinn. Vi har intervjuet dem for å høre mer om miljørådet deres.

“Bybonden Ida var på besøk og hjalp oss med å sette opp skolehage. Her fikk hele miljørådet være sammen for første gang siden oppstart. Mer av det framover!” Foto: Nattland oppveksttun

Dere har valgt å opprette et miljøråd der elevene på alle trinn er involvert. Hva tenker dere er bra med dette?

Vi er en stor skole med elever fra 1-10 trinn. Vi ønsket å ha noen med fra alle trinn. Dette med tanke på bredde i meninger og synspunkter, samt at så mange stemmer som mulig skal bli hørt. På denne måten kan også alle trinnene få informasjon direkte fra sine miljøråder om hva som skal jobbes med og hva som blir gjort. Vi har også tenkt at det ligger mye læring i at store og små samarbeider på tvers av alderstrinn.

Et stort miljøråd er også mulig å dele i mindre grupper som jobber med ulike saker på samme tid.

Karoline Oppedal fra Bærekraftig liv besøkte 2. trinn for å engasjere de i prosjektet «Oppdrag blomstereng».

Har dere opplevd noen utfordringer?

Den absolutt største utfordringen for oss har vært restriksjonene i forbindelse med pandemien. Elevene har vært store deler av tiden i kohorter og hele miljørådet har ikke hatt så mange muligheter til å være samlet alle sammen.

Noe vi ser det må jobbes med er at resten av skolen også skal føle et eierskap til grønt flagg og miljøarbeidet som skal foregå.

Har dere noen tips eller råd til andre som ønsker å opprette et stort miljøråd med flere representanter fra hvert trinn?

Sørg fort at det blir satt av en fast tid på timeplanen for ressurspersonene til dette arbeidet. Det gjør det lettere å samarbeide og å ha mulighet til å samle hele rådet på samme tid.

Stor oppslutning om #GRØNNSUPERDAG

Hele Benterud skole var med på #GRØNNSUPERDAG. Foto: Lørenskog kommune.

I år som i fjor var skoler og barnehager med på markering av verdens miljødag gjennom å feire #GRØNNSUPERDAG. Fra Berlevåg i nord til Lindesnes i sør var barn og unge engasjert i grønne handlinger.

Barn i Trondheim måtte lære opp klovnen i kildesortering.

FN-sambandet startet morgenen med et digitalt mini-foredrag med det høyaktuelle temaet ‘miljø og klima - to sider av samme sak?’ Fikk du ikke med deg dette, så kan du finne opptaket lenger ned på siden.

I Trondheim ble #GRØNNSUPERDAG en del av kommunens arrangement i Iladalen hvor 1000 barn fra barnehager og skoler var samlet for å feire verdens miljødag.

Det ble produsert mange frøballer som barna kunne ta med hjem.

Her kunne barna lære mer om bier, lage frøballer, bli kjent med fugler, være med på et båtrace laget av gjenvunnet materiell og hjelpe en klovn med kildesortering.

På Benterud skole i Lørenskog fikk de besøk av ordføreren og statssekretær Halvard Hølleland. Elevene viste frem den fantastiske skolehagen de har og alle klasser var aktive med grønne handlinger for miljø og klima denne dagen.

Det ble fremført mange miljøappeller fra 5. trinn og hovedbudskapet i mange var at vi sammen kan og bør gjøre mer for miljø og klima. Unngå matsvinn var et av flere konkrete tips som ble kommunisert av elevene ved Benterud skole.

Elever ved Benterud skole viser frem skolehagen. Foto: Lørenskog kommune.

I Vollen Montessoribarnehage hadde de bl.a. naturbingo.

I barnehager har det blitt holdt gjenbruksmarked, naturbingo, lest eventyr om gjenbruk, søppelplukking, laget insektshotell og laget uttallige frøbomber.

Og som et barn i Barnehagen Vår Fossum terrasse sa:

Det er lurt at vi har en sånn grønnsuperdag.

Stor pågang på brenneslesuppe. Foto: Bjørn Arild Frestad.

På Liknes skole i Kvinesdal var hele skolen med og det ble laget brenneslesuppe, plukket søppel, laget et område med bievennlige planter og mye mer. Rektor Bjørn Arild Frestad var begeistret for dagen og sa til avisen Agder:

Det ble en gøyal dag som inspirerte elever og ansatte til å sammen gjøre noe for skolen og miljøet.

På Fillan barne- og ungdomsskole, Hitra, ble det blant annet satt fokus på matsvinn fra eget forbruk og fra kantinen. Ungdomstrinnet samlet inn gamle mobiltelefoner som kan bli gjenvunnet. Dette tiltaket er noe de vil fortsette med.

Takk til samarbeidspartnere som FN-sambandet, Miljøagentene, La Humla Suse, Naturvernforbundet, Gleding.no, Grønn Barneby, Hold Norge Rent.

En stor takk til Sparebankstiftelsen DNB som har støttet #GRØNNSUPERDAG i 2 år.

Bruker nærmiljøet aktivt i undervisningen

Elevene ble intervjuet av Sørlandssendingen i forbindelse med Havmonsteruka i mai (faksimile fra NRK)

Farsund Ungdomsskole er del av prosjektet Aloca W5. Under prosjektnavnet “Havmonsteret” ønsker skolen å gi elevene kunnskap og engasjement rundt problematikken plast i i havet, og å bidra til biologisk mangfold og en ren kystlinje. Elever og ansatte bruker nærmiljøet som klasserom og får med seg mange engasjerte samarbeidspartnere.

Foto: Farsund Ungdomsskole

Innholdsrik uke

Hvert vår arrangerer skolen “Havmonsteruka” der hele skolen bruker nærmiljøet aktivt som klasserom. Årets Havmonsteruke ble en stor suksess, og sammen med ulike samarbeidspartnere, som eksempelvis den lokale dykkerklubben, plukket elevene blant annet 2 tonn søppel og bygget en hytte av det de fant for å synliggjøre utfordringene med plast i havet.

Tar vare på biologisk mangfold

Elevene får informasjon om artene på “Lomsesanden” før de går igang med ryddingen

Siden høsten 2020 har elevene adoptert “Lomsesanden”. Der hjelper elevene kommunen og fylkesmannen med å fjerne plantene Gyvel og Landøyna fra Einarsnes-området og å verne om den utrydningstruede arten strandtistel.

Dette området er del av et verneområde som har fått en plutselig oppblomstring av Landøyna som er giftig og kan medføre at husdyr blir alvorlig syke hvis de får planten i fôret. Elevene imponerte stort med innsatsen og har ryddet store mengder Landøyna fra området.

Før elevene satte igang arbeidet fikk de en grundig informasjon om artene de skulle rydde fra naturforvalter Stig Alfred Eikeland og Bjørn Vikøyr fra fylkeskommunen.

Elevene imponerte stort med sin innsats for å rydde området for uønskede arter (Foto: Farsund Ungdomsskole)

Planter ut strandTistel

Elevene har også fått opplæring av Bjørn Vikøyr og har plantet ut flere av den utrydningstruede arten strandtistel.

Høsten 2020 ble det plantet ut 41 strandtistler langs Lomssesanden, og miljørådet har hatt turer jevnt over hele året og observert hvordan strandtistelen har klart seg. Våren 2021 kunne elevene finne 35 strandtistler som var fine og grønne.

Strandtistlene elevene har plantet ut og vernet har fått navn. Her ser man “Løven” (Foto: Sigrid Swensen, FEE Norway)

Elevene kartla status på hver enkelt stranskvistelplante

Da elevene hadde sin siste inspeksjon på Lomsesanden før sommeren 2021 møtte de Wenche Ellingsen og Jan Petter Gjertsen. De skulle vise elevene hvordan man «ringler» strandtistelen. Å ringle betyr at man legger en beskyttende «ring» rundt strandtistelene (her i tang/tare) for å beskytte den og beholde fuktighet.

Les mer om skolens arbeid gjennom prosjektet “Havmonsteret” her.

Webinar for nye Grønt Flagg kontakter i barnehager

Onsdag 15. juni inviterer vi nye Grønt Flagg kontakter i barnehager til et kort webinar. Du kan også delta om du jobber i barnehage og er nysgjerrig på hvordan man søker om Grønt Flagg sertifisering. Webinaret passer også for deg som har vært Grønt Flagg kontakt, men trenger en oppfriskning.

I webinaret får du tips til søknadsprosessen og vi viser hvordan dere sender inn en søknad om Grønt Flagg sertifisering. Webinaret starter kl. 13 og varer ca. 30 minutter.