Samarbeid mellom skole og SFO/AKS

Grønt Flagg-arbeidet åpner for fantastiske muligheter til å skape engasjement for miljø og bærekraft gjennom hele skoledagen, ikke bare i klasserommet, men også på SFO og AKS. Når skole og SFO samarbeider tett, blir miljø- og naturglede en naturlig del av barnas skolehverdag.

SFO - en verdifull læringsarena som utfyller skolen

I tråd med Rammeplan for SFO, er SFO en arena for lek, trivsel og utvikling, samtidig som den støtter opp om barnas læring og personlige vekst. Dette gjør SFO til en viktig forlengelse av skolens Grønt Flagg-arbeid og utdanning for bærekraftig utvikling.

Det som ikke alltid får plass i skoletimene, har SFO mulighet til å bygge videre på gjennom lekbaserte og praktiske læringsaktiviteter. SFO kan tilby fleksible, lærerike og morsomme aktiviteter som styrker det elevene lærer i undervisningstimene, og samtidig skaper nye opplevelser og forståelser.

En helskoletilnærming gir større gjennomslag

Når lærere og SFO-ansatte samarbeider om miljøarbeidet, kan de sammen legge til rette for en helhetlig læringsopplevelse som varer utover skoletimene. For eksempel kan elevene lære om pollinerende insekter i naturfag, mens SFO i etterkant kan organisere aktiviteter ute hvor barna teller og observerer insekter i nærmiljøet. Slik knyttes teori og praksis sammen på en levende og engasjerende måte, samtidig som barna får mer tid til å utforske og forstå temaet i eget tempo.

SFO og Rammeplanen

Rammeplan for SFO legger stor vekt på utendørs lek, barns medvirkning og bærekraft. SFO skal gi barna muligheter til å oppleve naturen, utforske og leke ute, samtidig som barna får være med å bestemme hvilke aktiviteter som gjennomføres. Grønt Flagg-arbeidet er en naturlig del av dette, hvor miljøbevissthet og respekt for naturen blir en integrert del av barnas lek og læring.

Praktiske muligheter for SFO i Grønt Flagg-arbeidet

• Naturutforskning: Ta barna med på turer i nærområdet, slik at de får bruke sansene og oppleve naturen på nært hold. Gjennom opplevelser i nærmiljøet kan barna lære om planter, dyr og insekter. En skolehage kan også være en fin arena der barna får følge utviklingen i naturen gjennom året, observere pollinerende insekter, plante egne grønnsaker og bli kjent med samspillet i økosystemet. Slik lærer barna både å undre seg over naturen og å ta vare på den.

• Læringsstøttende aktiviteter: Etter at et tema er tatt opp i klasserommet, kan SFO tilby aktiviteter som utdyper og bygger videre på det barna har lært.

• Gjenbruk og kreativitet: SFO kan lage verksteder der barna lager ting av gjenbruksmaterialer, eller jobbe med sortering og resirkulering på en praktisk og morsom måte. Barna kan for eksempel lage egne leker, kunstverk eller bruksgjenstander av det andre ville kastet. Et gjenbruksmarked er også en flott aktivitet, der barna kan bytte, gi bort eller selge ting de ikke lenger bruker. Dette gir både miljøbevissthet og stolthet over egne bidrag, samtidig som det skaper fellesskap og glede.

• Sesong- og ferieaktiviteter: SFO kan utnytte ferietiden og årstidene til å gjennomføre naturbaserte prosjekter som gir dypere forståelse for bærekraft.

SFO som en naturlig del av Grønt Flagg

Samarbeidet mellom skole og SFO gir barn en helhetlig læringsarena hvor kunnskap og engasjement for bærekraftig utvikling får vokse gjennom både lek og undervisning. Når SFO får rom til å bygge videre på det barna lærer i skolen, skapes gode sammenhenger, mer tid til utforsking og meningsfulle erfaringer. Se gjerne på hvordan SFO kan involveres enda mer i miljøarbeidet. Både som en viktig del av helhetstenkningen og som en arena for læringsstøttende, praktiske aktiviteter som gir barna rom til å utforske og oppleve bærekraft i praksis.

Estiske pedagoger på læringsbesøk i Norge

Nylig fikk Grønt Flagg besøk av ni pedagoger fra Estland, som ønsket å lære mer om hvordan norske barnehager bruker naturen som læringsarena. Besøket var en del av et EØS-prosjekt gjennom Eco-Schools-nettverket, som har som mål å styrke samarbeid, øke kunnskapen om klima og miljø, samt fremme bærekraftige praksiser i barnehager.

Besøk hos Kyvatnet naturbarnehage.

Under besøket utvekslet de estiske og norske pedagogene erfaringer om hvordan man kan engasjere selv de yngste barna i naturen. De diskuterte blant annet hvordan humler og småkryp kan gi en spennende inngang til naturfaglig forståelse.

For å gi gjestene en praktisk opplevelse av naturbasert læring, besøkte vi to barnehager i Trondheim kommune; Kyvatnet naturbarnehage og Stabburet barnehage.

“I norske barnehager er naturen i seg selv en av lærerne. Naturen underviser naturlig og året rundt. Været er ingen stopper. Og morgendagens vær er som det er – ingenting blir utsatt på grunn av det. Barna får også ta risiko på en trygg måte gjennom utelek. Det virker som om både norske lærere og foreldre er modigere på dette området.” - Terje Pankin, Tallinn Lehola barnehage

Holistisk tankegang på Voll Gård

Et naturlig besøk under studieturen var Voll Gård – en bondegård hvor barnehager og skoler får pedagogiske opplegg om dyrking, gårdsdrift og bærekraftig landbruk.

Eivind fra Voll Gård.

Eivind fra Voll Gård fremhevet den holistiske tilnærmingen de formidler til både lærere, barn og elever i Trondheim. Her får barn og unge oppleve hele prosessen fra jord til bord, og lære om viktigheten av en bærekraftig tankegang. Han trakk også fram samarbeidet med Trondheim kommune, som legger til rette for at barn og unge får nytte av aktivitetene på gården.

På Voll Gård møter barna et bredt utvalg dyr – blant annet griser, kuer, hester, høner, geiter, sauer og kalkuner. I tillegg har gården store områder for dyrking av grønnsaker, noe som gir verdifull læring om matproduksjon og bærekraft.

“Det å dyrke sin egen mat er et bidrag til en mer bærekraftig framtid og gir sterkere bånd mellom mennesker og livsgrunnlaget vårt,” Eivind fra Voll Gård.

Ville pollinerende insekter

Sertifisert humleinstruktør Vigdis Solberg.

Sertifisert humleinstruktør Vigdis Solberg fra Grønn barneby holdt et spennende foredrag som ga mersmak til å lære mer om ville pollinerende insekter. Vigdis delte erfaring med hvordan selv de yngste barna kan engasjeres i humlene.

I tillegg til natur og utetid, så ble de estiske pedagogene overrasket over antall mannlige lærere i de norske barnehagene.

“Jeg ble overrasket over andelen mannlige barnehagelærere. Vi møtte mannlige lærere og assistenter både i barnehagene vi besøkte og ute i naturen på en tursti sammen med barna.”
-Maarja Mandri, Tartu Lotte Kindergarten

Esme Kassak fra Tallin kommune.

I tillegg til pedagoger var også en representant fra Tallin kommune med på studieturen.

“Studieturen til Trondheim og møtet med representanter fra lokale myndigheter og lærere ga verdifulle innsikter i hvordan man kan tilby miljøundervisning gjennom samarbeid. Det var veldig interessant å høre hvordan kommunen bidrar med ressurser i form av kurs etc, hvem som har ansvaret, og hvorfor det er så effektivt.”

-Esme Kassak, Tallinn Urban Environment and Public Works Department

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Eco- Schools Estland og støttet av EEA Norway Grants.

Engasjerende foredrag og klesbyttedager

I løpet av det siste halve året har vi sammen med Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl inspirert over 800 ungdommer på 6 ungdomsskoler til å reflektere over klær, forbruk og klima. Gjennom 14 engasjerende foredrag har de fått innsikt i klesforbrukets miljøpåvirkning og blitt bevisste på hvordan de konstant utsettes for klespress gjennom sosiale medier. Flere skoler har allerede gjennomført eller planlegger klesbyttedager som et konkret bærekraftstiltak.

Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl besøker Grevlingen ungdomsskole

Takk til Sparebankstiftelsen DNB for støtten

Vi ønsker å takke Sparebankstiftelsen DNB for deres støtte som har gjort dette prosjektet mulig. Deres bidrag har vært avgjørende for at Grønt Flagg har kunnet tilby ungdommer muligheten til å lære om bærekraftige klesvalg og utfordre forbruksmønstre på en praktisk måte.

Klesbyttedager som et konkret bærekraftstiltak

Klesbyttedag på Solvang ungdomsskole

Klesbyttedagene som er arrangert på flere av skolene har vært en stor suksess. Disse dagene gir ungdommene en konkret måte å handle på og en sjanse til å reflektere over eget forbruk. Elevene får muligheten til å bytte klær, gjenbruke og samtidig lære om viktigheten av å redusere forbruket. På denne måten lærer de å ta ansvar for sine valg, samtidig som de får oppleve at bærekraftig forbruk kan være både praktisk og morsomt.

Gjennom aktiviteten får ungdommene innsikt i hvordan vi alle, i vårt daglige liv, kan gjøre en forskjell. Elevene har også fått innsikt i hvordan sosiale medier spiller en rolle i å øke klespresset og forbruket, og hvordan påvirkning fra influensere kan bidra til at vi kjøper mer enn vi trenger.

En invitasjon til flere skoler

Julie Malene Fusdahl og Hauk Are Fjeld

Vi håper at flere skoler blir inspirert til å sette bærekraftig klesforbruk på planen. Klesbyttedagen er et praktisk tiltak som kan integreres i undervisningen og gir ungdommene handlingskompetanse i møte med forbrukersamfunnet. Vi oppfordrer til å sette temaet på årsplanen og bruke det som et utgangspunkt for videre diskusjoner og aktiviteter knyttet til bærekraft og klima.

Vi i Grønt Flagg har utviklet en sjekkliste som kan hjelpe skoler med å planlegge og gjennomføre en vellykket klesbyttedag. På våre nettsider finner du også alt du trenger for å integrere temaet bærekraftig klesforbruk i undervisningen. Begynn gjerne å utforske emnet i klassen din og skap diskusjoner om hvordan vi kan ta ansvar for forbruket vårt.

Bli med på endringen!

Bærekraftige valg starter med bevissthet, og klesbyttedager gir ungdommene en praktisk mulighet til å handle. Besøk våre nettsider for mer informasjon om hvordan du kan planlegge en klesbyttedag på din skole, og for å få tilgang til våre ressurser om bærekraftig klesforbruk.

Ungdomsskoler i Mosjøen satser på sunt kosthold

Ved Kippermoen ungdomsskole og Granmoen skole ønsket de et ekstra fokus på sunt kosthold dette skoleåret, og takket være støtte fra Alcoa Foundation er de nå godt i gang.

Frukt og grønt skal deles ut ved Kippermoen.

– Det er mange fordeler med å kunne tilby elevene et sunt og godt måltid i en hektisk skolehverdag, sier Mads Nikolaisen assisterende rektor ved Kippermoen. Ungdomsårene er preget av vekst og utvikling, og det å få i seg nok energi som gir konsentrasjon til å ta imot læring er ekstra viktig i denne fasen.

På Kippermoen merker de at mange elever ikke har spist frokost og det kjøpes derfor enkel og usunn mat på butikken i lunsjpausen. Det å kunne tilby et sunt måltid på skolen innimellom ser de mange positive effekter av, men dette koster penger og derfor er de glade for at Alcoa Foundation støtter både dem og Granmoen skole med midler til å prøve ut flere skolemåltid for elevene dette året.

Elevene involveres

Lapskaus ved Granmoen.

Elevbedrift ved Granmoen skole.

Ved Granmoen har de blant annet sørget for lapskaus på ungdomsstrinnet, oppskåret frukt og grønt, salatbar, og til Valentins dagen skal det lages noe ekstra godt av restene fra salatbaren og dette er det elevene fra valgfaget ‘Innsats for andre’ som står bak. For sunn og bærekraftig mat handler også om å redusere matsvinnet.

- Etter nyttår har elever fra ulike klasser og sammensetninger laget sunne og gode måltider for andre elever. Blant annet har elever fra ‘arbeidslivsfag’ laget en elevbedrift med navnet ‘Godt og blandet’ og de har servert lapskaus for ungdomsskoleelevene, sier lærer Anita Sommerset ved Granmoen skole. Hun legger til at det er viktig at elevene får eierskap til dette og elevene er involvert i både planlegging og gjennomføring av måltidene.

Felleskap og psykososialt miljø

– Det å samles rundt et felles måltid med næringsrik mat gjør noe med fellesskapet på skolen, det er en positiv pause fra undervisningen og et sunt måltid gir jevnere blodsukker som igjen er bra for konsentrasjonen, sier Nikolaisen ved Kippermoen.

Skolemåltidsprosjektet ved Kippermoen og Granmoen er støttet av Alcoa Foundation.

Et nytt matfokus i barnehagen

Bakt havregrøt fra Hanne Lene Dahlgren.

Høsten 24 vokste det frem et nytt matfokus hos Nypvang barnehage i Trondheim. Med økt fokus i samfunnet på rene matvarer og minimering av miljøgifter, ønsket de en mer helsefremmende hverdag for både barn og ansatte. 

Nå har de holdt på i et lite halvår og har kommet et godt stykke på vei. I en sektor som skriker etter flere hender, måtte de rette fokuset mot hva de faktisk kan få gjennomført med de ressursene de har. Med 60 barn, 20 ansatte, ingen kokk, måtte de bare begynne et sted. Så, hva har de fått gjort disse månedene? Vi har snakket med Sunniva Svendsen i Nypvang barnehage.

Byttet ut kjøpebrød med hjemmebakt

- Vi baker ca 6-8 brød én gang i uken, noe vi sparer rundt en tier per brød på. Ikke minst sparer vi oss for en god del tilsetningsstoffer vi ikke ønsker å tilby barna. Her er det stor variasjon ressursmessig rundt om i barnehagene på hvordan tiden strekker til, så nå kan vi bare håpe at brødet til Ida Gran Jansen blir tilgjengelig for barnehager rundt om i landet til en overkommelig pris. 

Baconost og andre tubeoster er ute av sortimentet vårt

- Tubeost er et veldig dyrt pålegg, men som også inneholder en god del fyllstoff. Til sammen blir dette en veldig høy kilospris som vi regnet ut at vi sparer store summer på. For mange barn er dette et favorittpålegg, men utrolig nok er det ingen som har savnet det. 

Mer belgfrukt

- Vi har tilført belgfrukter i kosten. Hvite og sorte bønner, kikerter og linser er blitt flittig brukt i høst. Det har vært uvant for mange, men flere og flere barn tør å smake. Belgfrukter er gode proteinkilder, er godt for blodsukkeret og de er rike på blant annet B-vitaminer, jern, magnesium og antioksidanter. 

Fra lett til hel

- Fra å kun servere lettmelk, tilbyr vi nå også helmelk. Helmelk har et høyere fettinnhold og er med på å holde barn lengre mette. Smør går det mye av, så vi ønsker å tilby barna smør som er minst mulig prosessert.  For vår del betydde det å gå fra soft flora til bremykt og meierismør.

Rene produkter

- Vi har kjøpt mer rene animalske produkter som kjøttdeig og kylling. Vi har også gått fra laks til torsk for å minimere mat med miljøgifter. 

 Hva gjelder plast og forebygging av mikroplast på kjøkkenet, så har vi byttet ut mye av det som er i direkte kontakt med maten vår, eksempelvis teflonpannene, skjærefjølene og oppbevaringsboksene til kjøleskapet. 

Følg gjerne Nypvangs instagramkonto Brabarnehagemat for inspirasjon.

Tips til sunne, fargerike og klimavennlige matretter i barnehagen? Her finner du 10 oppskrifter laget i samarbeid med Hanne-Lene Dahlgren og ernæringsrådgiver i Norlandia-Kidsa barnehager.

Bli med på digital ryddeuke i januar

Er digital teknologi en klimaversting? Dette er et tema mange av oss sjelden tenker over, men vårt digitale liv krever strøm og mye av denne energien er fra ikke-fornybare energikilder.

I januar 2025 lanserer Grønt Flagg en digital ryddeuke - en ny nasjonal kampanje som setter fokus på utfordringene med digitalt avfall. Det trengs en opprydding og bevisstgjøring. Vi inviterer derfor skoler, barnehager og kommuneansatte til å bli med på en digital ryddeuke 27. - 31. januar for å inspirere til et lavere digitalt klimaavtrykk. Skoler og barnehager som melder seg på kampanjen, deltar automatisk i trekningen om en pengepremie.

I forkant av kampanjeuken inviterer vi til et kort webinar sammen med Oslo Analytic som skal gi oss noen fakta om internett som klimaversting.

Webinaret vil holdes 14. januar.

Les mer om digital ryddeuke og webinaret her.

Kampanjen er utviklet i samarbeid med Eco- Schools Estland og støttet av EEA Norway Grants.

Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.

Styrke klimabevisstheten og utdanning for bærekraftig utvikling gjennom samarbeid

Prosjektnavn: Enhancing Climate Awareness and Sustainability Education through Eco-Schools Network Collaboration
Finansieringskilde: Støtte fra bilaterale samarbeidsfond under EØS-midlene og de norske finansieringsmekanismene (Prosjektnr. 11.1-12/24/433-1)

Prosjekt-ID: NPHZ-2024/10120
Prosjektperiode: 1. oktober 2024 – 30. april 2025
Budsjett: €146 478
Hovedpartner: Senter for miljøundervisning i Tartu (Estland, stiftelse)
Prosjektkoordinator: Gedy Matisen (gedy.matisen@tartuloodusmaja.ee, +372 56 466 887)
Samarbeidspartner: Stiftelsen FEE Norway (Norge, NGO, https://fee.no/)
Prosjektleder: Lene Jeanette Øverby Haakonsen (ljh@fee.no, +47 907 533 55)

Prosjektsammendrag:

Målet med prosjektet er å styrke partnerskapet, samarbeidet og kapasiteten til skoler og barnehager som er med i Grønt Flagg-programmet i Estland og Norge, sammen med de som koordinerer programmet i hvert land. Dette skal bidra til å takle klimaendringer gjennom utdanningskampanjer, samarbeid og deling av bærekraftige løsninger. Prosjektet vil også hjelpe elever og lærere til å føle mer mening og tilhørighet i arbeidet de gjør.

Mål for prosjektet:

• Øke klimakompetansen blant lærere og elever i Estland og Norge ved å styrke integrering av bærekraft og klimaundervisning i skolenes drift, undervisning og SFO.

• Fremme bærekraftige praksiser i skoler og barnehager gjennom Eco-Schools-nettverket, med fokus på å redusere klimagassutslipp, redusere digitalt avfall og bevare naturmangfoldet.

• Styrke samarbeidet på tvers av landegrensene mellom Eco-Schools-programmene i Estland og Norge, med mål om å dele bærekraftige løsninger, ideer og undervisningsmateriell.

• Øke samfunnsengasjementet ved å involvere barn, ungdom og lokalsamfunn i miljøaktiviteter, spesielt gjennom kampanjer rettet mot digital opprydding og som støtter opp om pollinerende insekter.

Ønskede resultater:

• Styrket bærekraftsundervisning, der lærere og elever i de deltakende skolene og barnehagene får mer kunnskap og blir mer bevisste på klimaendringer, bærekraft og biologisk mangfold.

• Innføring av bærekraftige praksiser i skoler og barnehager i begge land, med aktiviteter som digital opprydding og tiltak for å støtte ville, pollinerende insekter.

• Vellykket gjennomføring av kampanjen “Digital ryddeuke” i Norge for første gang, med videreutvikling i Estland, som øker bevisstheten om det digitale avfallet og fremmer ansvarlige digitale vaner.

• Styrket opplæring for lærere i å integrere bærekraft i undervisningen i både Estland og Norge.

• Styrking av nettverk på tvers av landegrensene gjennom etablering av langsiktige partnerskap og samarbeid mellom estiske og norske utdanningsinstitusjoner, som fremmer kontinuerlig samarbeid om miljøundervisning.

Konkrete resultater:

• Prosjektledelse med et godt koordinert team i både Estland og Norge, med klare roller, tidsfrister og kommunikasjonskanaler.

• Oppstartsmøte og workshop i Oslo, inkludert opplæring om kampanjen “Digital ryddeuke”, med deltakelse fra viktige aktører fra begge land.

• Utvikle og distribuere undervisningsmateriell, som videoer, veiledninger og markedsføringsinnhold for kampanjene “Digital ryddeuke” og “Ut å telle insekter”.

• Gjennomføre kampanjen “Digital ryddeuke” i både Norge og Estland, med deltakelse fra elever og lærere for å redusere digitalt avfall.

• Utvikle kampanjen “Ut å telle insekter” for estiske skoler, med undervisningsmateriell, lærerressurser og startpakker for de skolene som deltar.

• Studietur til Trondheim for estiske lærere for å lære hvordan man best kan integrere bærekraft i undervisningen på skolen.

• Organisere kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter, som nasjonale konferanser, familiedager for lokalsamfunn og internasjonale presentasjoner for å dele prosjektresultatene og de beste erfaringene.

• Indirekte støtte gitt gjennom tildeling av ressurser til nødvendige driftskostnader for å sikre jevn prosjektgjennomføring og bærekraft.

Bærekraftig mat og matsvinn: Inspirerende kurs for lærere i Vefsn kommune

Rådgiver og kursholder Vigdis Solberg fra Grønn Barneby i Trondheim har vært på oppdrag for Grønt Flagg i Vefsn kommune. Gjennom kurs om bærekraftig mat og matsvinn har hun delt kunnskap, konkrete verktøy og erfaringer til bruk i barnehager og skoler. Det ble også satt fokus på miljøråd og samarbeid som et viktig verktøy i arbeidet mot målet om en helskoletilnærming til bærekraft.

Praktisk læring som inspirerer

Kurset, som ble holdt for lærere fra både skoler og barnehager, ble svært godt mottatt av deltakerne. Med en kombinasjon av teori, praktiske oppgaver og samarbeid, ga kurset inspirasjon til hvordan temaet bærekraftig mat og matsvinn kan integreres i undervisningen og i hverdagen. Flere deltakere satte stor pris på de konkrete tipsene de fikk:

“Veldig fengende, likte ekstra godt at det var litt praktisk også. Masse inspirasjon å ta med tilbake til trinnet”!

“Bra kurs, bra at det var praktiske oppgaver og veldig interessant. Fikk mange gode tips og synes det var bra med samarbeidsoppgaver. Likte også vinklingen på hva bærekraftig mat er”.

Miljøråd som nøkkel til elevmedvirkning

I løpet av uken fikk skolene også informasjon om hva, hvorfor og hvordan jobbe med et miljøråd. Vigdis delte inspirerende eksempler fra Trondheim kommune, som etter 21 års erfaring med Grønt Flagg, har oppnådd gode resultater med miljørådsarbeid. Gjennom et miljøråd blir elevenes stemme hørt, de får muligheten til å løse reelle problemstillinger på sin skole og i sitt nærmiljø og de opplever medansvar og eierskap til bærekraftsarbeidet. Et velfungerende miljøråd sikrer reell elevmedvirkning i spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling, demokrati, medborgerskap, folkehelse og livsmestring. Gjennom å engasjere elever i virkelige problemstillinger og styrke deres eierskap til prosjektene, både på skolen og i nærmiljøet, bidrar arbeidet med miljøråd ikke bare til elevmedvirkning, men også til en helskoletilnærming til bærekraft. Grønt Flagg har utviklet en miljørådsveileder som du kan laste ned her.

I tillegg la Vigdis vekt på skolens rolle som en del av et større nettverk der samarbeid mellom skoler, barnehager og aktører som landbruksskoler og lokalsamfunn styrker innsatsen for en grønnere fremtid. Når slike partnerskap etableres, åpnes det for nye måter å engasjere og utdanne elevene på som strekker seg utover klasserommets fire vegger.

Vigdis Solberg

Vigdis Solberg var svært imponert over det store engasjementet i Vefsn:

“Det er inspirerende å se hvordan lærere og ansatte brenner for temaet bærekraft og ønsker å gjøre en forskjell.”

En stor takk til Alcoa Foundation, som gjør dette Grønt Flagg-prosjektet mulig.

Eco-Schools 30 år

Grønt Flagg, kjent internasjonalt som Eco-Schools, er en global miljøsertifiseringsordning og et pedagogisk verktøy. Ordningen har hatt stor betydning for utdanning for bærekraftig utvikling. Programmet ble etablert i 1994 av Foundation for Environmental Education (FEE) i Europa, og har siden da vokst til å bli et viktig pedagogisk verktøy og globalt nettverk som engasjerer barn og unge over hele verden i arbeidet med klima og miljø.

Historien bak Eco-Schools

Ideen bak Eco-schools/Grønt Flagg ble født ut av et behov etter FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. I en tid der miljøutfordringer som klimaendringer, avfallshåndtering og tap av biologisk mangfold ble stadig mer presserende, ønsket FEE å skape et rammeverk for å støtte skoler i deres arbeid for en mer bærekraftig fremtid.

Programmet har røtter i Europa, men har siden spredt seg globalt. Det startet med et enkelt mål: å gi lærere, barn og unge verktøyene de trenger for å ta ansvar for miljøet og bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Hvordan jobbe med Grønt Flagg

Grønt Flagg-programmet gir alle typer skoler og barnehager en strukturert tilnærming til klima- og miljøarbeid, samt støtte til bærekraftsundervisning i tråd med rammeplanen for barnehager og LK20. For å bli sertifisert som en Grønt Flagg skole eller barnehage, må syv kriterier oppfylles. Dette kan du lese mer om her.  

Veksten av Eco-Schools

Siden oppstarten i 1994 har Grønt Flagg-programmet vokst betydelig. I dag deltar over 50 000 skoler og barnehager fra 101 land, og programmet fortsetter å vokse.

I tillegg til å fremme miljøbevissthet, gir Grønt Flagg-programmet en plattform for elever til å utvikle viktige livsferdigheter som samarbeid, problemløsning og kritisk tenkning. Gjennom praktiske prosjekter lærer elevene ikke bare om miljø, men også om samfunnsengasjement og ansvar.

Her kan du se flere historiske høydepunkter.

FEE International har blant annet samarbeid med UNESCO og Eco-Schools modellen er ofte den foretrukne sertifiseringsordningen for skoler og barnehager på grunn av den pedagogiske tilnærmingen.

Grønt Flagg i Norge

Grønt Flagg ble etablert i Norge i 1998 og i 1999 fikk de første skoler og barnehager det grønne flagget. Siden den gang har mange kommuner vedtatt at sine skoler og barnehager skal sertifiseres gjennom Grønt Flagg.  I dag er om lag 900 skoler og barnehager i Norge sertifisert eller på vei til å bli Grønt Flagg-sertifisert. Gjennom ulike aktiviteter som blant annet rydding av strender, planting av trær, gjenbruk og resirkulering, opplever elevene viktigheten av bærekraft i praksis. Dette er viktig holdningsskapende arbeid og bidrar til handlingskompetanse hos både lærere, elever og deres foresatte.

Mer enn en miljøsertifiseringsordning

Grønt Flagg er mer enn bare en miljøsertifiseringsordning, det er et pedagogisk verktøy som involverer elever, lærere og lokalsamfunn over hele verden. Siden 1994 har programmet inspirert generasjoner til å ta ansvar for miljøet og arbeide mot en bærekraftig fremtid. Med økende bevissthet om globale miljøutfordringer, er Grønt Flagg viktigere enn noen gang. Det gir oss håp og viser at vi alle kan gjøre en forskjell.

For mer informasjon om Grønt Flagg/Eco-Schools globalt, klikk her. 

Engasjerende foredrag om klær, forbruk og klima for ungdommer

Solvang ungdomsskole i Asker hadde nylig besøk av Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl, forfattere av den inspirerende boken “En klimabok du orker å lese”. Lærere og elever ved 8. trinn ble engasjert i samtalen om klær, forbruk og klimaendringer.

Fokus på Klær og Klima

Hauk Are Fjeld og Julie Fusdahl

Hauk og Julie ledet et spennende foredrag og hadde dialog med elevene rundt flere viktige spørsmål:

Hvorfor er det høye klesforbruket et problem?
Elevene fikk innsikt i hvordan vårt overforbruk av klær påvirker miljøet negativt. Fra ressurser som vann og energi som kreves for produksjon, til avfall og forurensning fra tekstilproduksjon og transport over lange avstander, ble det klart at vi må tenke mer kritisk rundt våre klesvaner.

Hva er forskjellen på fast fashion og ultra fast fashion?
Forfatterne forklarte forskjellene mellom fast fashion, som fokuserer på rimelige og raskt skiftende motetrender, og ultra fast fashion, som tar denne praksisen et skritt videre med enda raskere produksjon og distribusjon. Elevene ble oppfordret til å tenke kritisk rundt hvilke merker de velger å støtte, samt nettbutikker de handler fra.

Engasjerte elever

Hvor mye av verdens klimagassutslipp kommer fra klær?
Det ble presentert tall som viste den betydelige andelen klimagassutslipp som kommer fra tekstilindustrien, noe som satte de unges forbruk i perspektiv. Å ta ansvar for egne valg og forbruk ble løftet frem.

Hvordan bidrar sosiale medier til klespress og økt klesforbruk?

Elevene selv fortalte om klespress og ønske om å ha kule klær. Julie og Hauk bidro med kunnskap om hvordan influensere bidrar til økt klesforbruk og at dette er kanaler som ultra-fast fashion bruker helt bevisst for å selge mer klær til unge.

Hva kan vi gjøre for å redusere forbruket?
Julie og Hauk delte konkrete tips og tiltak elevene kan ta for å redusere sitt klesforbruk. Elevene fikk reflektere over tiltak som å kjøpe brukt, reparere klær, og velge kvalitet fremfor kvantitet, samt bytte klesplagg med venner eller ved å arrangere en klesbyttedag.

Klesbyttedag

Klesbyttedag

Som en del av engasjementet rundt klesforbruk, arrangerte 8. trinn en klesbyttedag 26. september. Elevene leverte inn klær dagen før, anonymt, og fikk én bong per plagg. Dette forhindret eventuelle ubehag knyttet til hvem som hadde levert inn hvilke klær. På selve dagen ble omtrent halvparten av de innleverte klærne byttet bort.

Selv om noen klær var for små for elevene selv, ble disse byttet til småsøsken, og det var stor glede over å finne nye skatter blant de brukte plaggene. Elever med valgfagene design og redesign, samt produksjon for varer og tjenester, sto for rigging, administrering av byttene og rydding etterpå. De gjenværende klærne skal doneres til UFF eller selges på loppemarked.

Sitater fra elevene. 

En klesbyttedag er en god anledning til å starte samtalen om overforbruk, bærekraft og klima. Er din skole interessert i å arrangere en klesbyttedag eller har dere lyst til å starte et større tverrfaglig prosjekt om temaet? Finn ressurser her.

Takk til Støttespillere

Vi ønsker å takke Sparebankstiftelsen DNB for deres støtte til dette viktige prosjektet, samt de engasjerte ungdommene og lærerne ved Solvang ungdomsskole. Grønt Flagg ser frem til å besøke flere ungdomsskoler i høst og vinter sammen med Hauk og Julie, for å fortsette arbeidet med å øke bevisstheten rundt klima og bærekraftig klesforbruk blant ungdommer.

Ramberg skole: Første skole i Moss som oppnår Grønt Flagg-sertifisering

Onsdag 21. august ble en merkedag for Ramberg skole, som nå stolt kan heise det grønne flagget som bevis på sitt engasjement med utdanning for bærekraftig utvikling. Ramberg skole er den første skolen i Moss som oppnår Grønt Flagg-sertifisering, og det siste året har hele skolen jobbet målrettet for å oppnå denne anerkjennelsen.

Det måtte selvfølgelig feires. Hele skolen samlet seg i gymsalen for å markere den store dagen. Med ordfører Simen Nord til stede for å overrekke flagget, og inspirerende taler fra miljørådet, ordfører og Grønt Flagg, ble det hele en minneverdig seremoni.

Miljørådets Sentrale Rolle i Bærekraftsarbeidet

Ramberg skole har et sterkt fokus på bærekraftig utvikling, der de aktivt involverer både elever og ansatte i ulike miljøprosjekter som er tett knyttet opp mot både overordnet del og mål i læreplanen.

Skolens miljøråd, som består av representanter fra hvert trinn, spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. Elevene har blant annet hatt ansvar for å overvåke avfallshåndteringen på skolen, sortere søppel, og sørge for at yoghurt- og melkekartonger blir skyllet og brettet for resirkulering. Emma og Sindre fra 6. klasse, som er aktive i miljørådet, forklarer: "Vi har sjekket søpla på lærerrommet, ryddet i søppelskuret og jobbet med å skylle og brette kartonger." Miljørådet har også ledet an i planleggingen av tiltak for å forbedre skolens bærekraftige valg, med særlig fokus på viktigheten av å redusere avfall, resirkulere, og gjenbruke materialer. I tillegg til innsatsen på skolen har elevenes arbeid også hatt en positiv innvirkning hjemme.

Inspirasjon for andre skoler

Lærer Ida-Karine Stokkenes, som har ledet arbeidet med Grønt Flagg, er svært stolt av innsatsen til skolens elever. "Det mest imponerende er at det ikke var noen forskjell på en første- eller sjuendeklassing. De har også vært flinke til å ta det med videre ut i klassene," sier hun. Stokkenes forteller at arbeidet med Grønt Flagg startet ved en tilfeldighet da skolen ønsket å markere Grønn Superuke, og etter å ha undersøkt mulighetene, besluttet de å gå for sertifiseringen.

Veien videre

Nå som Ramberg skole har oppnådd Grønt Flagg-sertifisering, fortsetter arbeidet med bærekraftig utvikling. Miljørådet planlegger blant annet klesbyttedager i samarbeid med FAU. For elevene i miljørådet er det en stor opplevelse å se innsatsen krones med heising av flagget i skolegården: "Vi har jobbet veldig hardt for dette. At flagget blir heist i flaggstanga blir veldig fint," sier de.

Som den første skolen i Moss til å motta Grønt Flagg-sertifisering, håper vi at Ramberg skole og deres innsats kan inspirere andre skoler i området. Ramberg skole har vist at målrettet innsats og engasjement kan gjøre en forskjell, og nå går de foran som et eksempel på hvordan skoler kan jobbe aktivt med holdningsskapende arbeid og handlingskompetanse. Vi gratulerer Ramberg skole med Grønt Flagg og ser frem til å følge deres videre reise mot en mer bærekraftig fremtid!

Saken ble først omtalt i Moss avis.

Nye kostholdsråd for god helse

De nye kostholdsrådene er nå lansert og de er tydelige på at vi må spise mer plantebasert og mindre kjøtt. Hva vi spiser er viktig for helsen og kroppens utvikling, men det er også viktig for kloden vår!

I Grønt Flagg har vi vært i forkant av de nye rådene og fått laget 10 sunne, fargerike og klimavennlige oppskrifter for barnehager (og skoler).

Dette ble gjort i samarbeid med vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren som gikk grundig til verks ved å involvere flere barnehager, ernæringsrådgiver fra Norlandia og Kidsa barnehagene og ikke minst målgruppen selv; barnehagebarn som har testet rettene.

Dahlgren har vunnet flere priser som en viktig formidler innen bærekraft og hun har samarbeidet med flere barnehager i dette prosjektet med hensikt å lage de beste oppskriftene for barn. Og barna har selvsagt testet rettene som har fått gøyale navn som monsterpannekaker, styrkegryte eller hva med litt ventegrønnsaker?

Her finner dere oppskrifter.

Les mer om klimavennlig mat i barnehagen, inkludert en presentasjon om mat og klima.

Delta på webinar om miljøråd

Er du lærer, skoleleder, eller engasjert i skolens miljøarbeid? Ønsker du å involvere elevene i miljøarbeidet på skolen og gjøre en forskjell når det kommer til utdanning for bærekraftig utvikling? Da er vårt kommende webinar noe for deg.

Webinaret tar deg gjennom alt du trenger å vite for å etablere og videreutvikle et miljøråd på din skole. Vi dekker:

• Oppstart: Hvordan etablere et miljøråd og komme i gang.

• Videre arbeid: Utvikling og opprettholdelse av miljørådet for å sikre varig påvirkning.

• Elevmedvirkning: Måter å engasjere elever i beslutningsprosesser, gi dem ansvar og eierskap over miljøtiltakene, samt sikre at deres stemmer blir hørt.

Ved å delta får du nyttige verktøy og ressurser som støtter din skole i arbeidet med miljøråd og Grønt Flagg, samtidig som du lærer hvordan du kan praktisere elevdemokrati og engasjere elever i meningsfylt miljøarbeid.

Praktisk informasjon

• Dato og tid: Onsdag 14. 08. 2024 Kl. 14.00

• Plattform: Zoom

  Møtelenke: https://us06web.zoom.us/j/82135209677...
  Passcode: 583757

• Spørsmål: Kontakt oss på ljh@fee.no

Webinaret er utviklet med støtte fra Alcoa Foundation.

Elevdemokrati i praksis

Gjennom en spennende tre ukers temaperiode med bærekraft i fokus, viste Drøbak Montessori ungdomsskole hvordan elevdemokrati kan styrke læring, engasjement og handling.

En kreativ og variert temaperiode

Temaperioden startet med kickoff der elevene ble introdusert for bærekraftstemaet. Elevene ble delt i grupper og fikk oppdrag knyttet til bærekraft og bruk av klimapris-premien fra Utdanningsforbundet. Drøbak Montessori ungdomsskole er en av to Grønt Flagg skoler som vant Utdanningsforbundets klimapris 2023. Oppdragene krevde at elevene vurderte sosiale, økonomiske og miljømessige aspekter i sine forslag. I tillegg til oppdragene hadde elevene en aktivitetsdag i skolens nærområde, hvor de deltok i sportsaktiviteter som padel, volleyball og frisbeegolf.

Engasjerende elevmedvirkning

Etter tre uker med dedikert arbeid, nådde temaperioden sitt høydepunkt 17. juni. Da tok elevene selv til scenen med inspirerende presentasjoner der de la frem en imponerende rekke forslag klimapris-premien kunne brukes på. Blant disse fantes ideer som klatrepark, utekjøkken, sykkelskur, regnvannsoppsamling, husdyrhold av geiter og utvidelse av kjøkkenhagen med frukttrær og bærbusker. Etter presentasjonene gikk tiendeklassingene i dybden på hvert forslag, vurderte deres gjennomførbarhet, nytteverdi og bærekraftaspekter grundig. Lærerne og rektor tok deretter med seg alle elevenes innspill til personalmøte. Dette initiativet er et strålende eksempel på elevdemokrati i praksis - unge stemmer kan drive endring og bærekraft i skolen.

“Å se elevene våre ta ansvar og komme med så gjennomtenkte og innovative forslag har vært utrolig inspirerende. Dette prosjektet har virkelig vist hvor mye elevene kan bidra når de får muligheten til å påvirke sine omgivelser. Det er elevdemokrati i praksis, og vi ser hvor mye det motiverer dem.
”

— Lærer og Grønt Flagg kontakt ved Drøbak Montessori Ungdomsskole, Heidi Huseby

Til inspirasjon

Denne måten å involvere og inkludere elevenes stemme håper vi kan være til inspirasjon for flere skoler. Gjennom et miljøråd kan alle skoler dra nytte av å involvere elever mer aktivt i beslutningsprosesser. Ved å gjøre dette, vil skolene ikke bare fremme en følelse av eierskap og ansvar blant elevene, men også øke deres motivasjon og engasjement for læring og utvikling. Elevmedvirkning er et kraftig verktøy for å skape en bedre og mer bærekraftig skolehverdag for alle.

Les mer om miljøråd her.

Se webinar med begge vinnerne av Utdanningsforbundets Klimapris 2023 her.

Hvordan inkludere bærekraft i sommeravslutningen på skolen eller i barnehagen?

Det nærmer seg sommeravslutninger i skoler og barnehager og festligheter og arrangementer kan potensielt føre med seg mye unødvendig avfall, matsvinn og forsøpling. Men med god planlegging og god kommunikasjon så kan hensyn til miljø og klima bli ivaretatt. Med inspirasjon fra Grønt Flagg barnehager og skoler har vi forsøkt å samle noen av tipsene.

Dropp engangsprodukter

Hva med å be familiene ta med eget servise fremfor engangsservise? Ved å redusere avfallsmengden sparer du både tid og penger. 

Tenk over innkjøpene man gjør til et arrangement- trenger man dette eller er det andre måter å fremskaffe dette på? Dropp premier av typen engangsartikler /reklameartikler da dette ofte er kortsiktige produkter.

Unngå engangsartikler av plast ved arrangementer utendørs hvor det er fare for forsøpling.

Sørg for god avfallshåndtering og resirkulere så mye som mulig av det som brukes.

Sommeravslutninger inneholder ofte matservering og kan også bety mye matsvinn. Dette bør en ha god plan på slik at matsvinnet blir minst mulig.

 En bærekraftig festival i Trondheim

Da Sjølyst FUS barnehage i Trondheim arrangerte en festival i fjor så ble det viktig for dem å arrangere festivalen i tråd med deres Grønt Flagg sertifisering.

For Sjølyst FUS hadde de valgt Hakkebakkeskogen som tema for sin festival og lekemiljøene ble laget med naturmaterialer og gjenbruksmateriale. I grønnsakshagen fikk barna så frø i en melkekartong. De fikk ta det med seg hjem for å ta vare på frøet og se det spire. I tillegg kunne barna dekorere sitt eget handlett som familien kunne få med seg hjem.

Hvordan unngå de vanlige pølsene på sommerfesten?

Sjølyst FUS ønsket å servere et klimavennlig måltid på sin festival og fikk sponset fiskeburgere fra en lokal matprodusent. Både sunt og kortreist.

Prisen på inngang til festivalen lav slik at alle skulle ha mulighet til å komme å feire barnehagen sammen med oss. Som Sjølyst FUS barnehage selv sier ‘felles opplevelser kan føre til økt fellesskapsfølelse og følelse av tilhørighet. I dette tilfellet gjelder ikke det kun barna, men også familiene.’

Kle opp fremtiden: Nytt skoleprosjekt for bærekraftig klesforbruk

Foto: Nadderud videregående skole

Vi er glade for å dele nyheten om at vi har fått støtte fra Sparebankstiftelsen DNB til å videreutvikle prosjekt "Klesbyttedag for ungdomsskoler". Dette betyr at vi utvider og forbedrer ressursene våre med sikte på å fremme bevissthet om bærekraftig klesvalg blant norsk ungdom.

Hauk Are Fjeld og Julie Fusdahl

I denne runden har vi fått med Hauk Are Fjeld og Julie Fusdahl oss formidlerne bak "En klimabok du orker å lese". Disse ungdommene har spesialisert seg på å gjøre komplekse klima- og miljøspørsmål tilgjengelige og engasjerende for unge. Dere kjenner de kanskje som Klimapilotene. Deres erfaring med å formidle betydningen av et bærekraftig klesforbruk til denne unge målgruppen er av uvurderlig verdi for prosjektet.

Vi ønsker nå å gi elever på 8. - 10. trinn en helhetlig forståelse av bærekraftig forbruk gjennom temaet garderobe/klær. Dette vil inkludere besøk og foredrag fra de dyktige ungdomsformidlere Hauk og Julie. I tillegg vil vi utvikle undervisningsressurser for å gjennomføre en klesbyttedag på skolen, samt oppdaterer vår sjekkliste. Temaet og ressursene passer inn og kan integreres i flere fag, inkludert valgfag som "innsats for andre" og "redesign/design". Kanskje en klesbyttedag til og med kan bli en årlig tradisjon på din skole?

Prosjektet ble til etter inspirasjon av klimapsykolog Ragnhild Nilsen, som har påpekt den bekymringsfulle mangelen på kunnskap om bærekraftig klesforbruk blant elever og studenter. Vi har tro på at aktive handlinger, som for eksempel en klesbyttedag, kan stimulere til bærekraftige holdninger og handlingskompetanse for et bærekraftig forbruk.

Vi er klare til å gjøre dette prosjektet til virkelighet, og vi ser frem til å besøke kanskje din skole. Følg med i nyhetsbrev for å få med deg de nyeste oppdateringene.

Grønt Flagg leirskole

Foto: Sølvi Næss for www.hitra-froya.no

Nylig kunne Line Brendberg og Knut Mauseth på Hitra leirskole-Skårøya heve det Grønne flagget med stolthet og engasjement. For dem handler omsorg for miljøet ikke bare om ord, men om handling. Med seg på feiringen hadde de med seg Miljøagentene fra Trondheim.

Foto: Sølvi Næss for www.hitra-froya.no

På Hitra leirskole-Skårøya delte Line erfaringer med barna og foreldrene som tilbrakte helgen der. Hun fremhevet viktigheten av å redusere matsvinn, samt oppmuntre elever til å spise opp all maten på tallerkenen. Dette er en del av en større bevisstgjøringsprosess for elevene, som på leirskolen blir oppmuntret til å tenke mer nøye gjennom sitt forbruk og avfallshåndtering.

På leirskolen har de også implementert tiltak for enklere og mer forståelig søppelsortering. Et av tiltakene er en vennlig konkurranse mellom skolene om å etterlate minst mulig søppel. Denne konkurransen har bidratt til å vekke konkurranselysten hos elevene som har vært på leirskolen, samtidig som de har blitt mer bevisste på miljøutfordringene.

Foto: Sølvi Næss for www.hitra-froya.no

Etter flaggheisingen ble det feiret med kake og saft, en anerkjennelse av innsatsen til både store og små på Hitra leirskole-Skårøya.

Ylva, Selma og Kaja, unge Miljøagenter, har lært mye om matsvinn på skolen og delte ivrige sine tanker. “De har jo vært kjempeflinke på leirskolen”, kommer det fra Ylva.

Videre har Miljøagentene vært på tur rundt leirskolen. De oppdaget en strand som er «fredet». På stranden får leirskoleelevene se hvor mye marint søppel som havner i våre farvann.

Foto: Sølvi Næss for www.hitra-froya.no

Disse unge miljøagentene har en tydelig forståelse av viktigheten av å handle for å ta vare på planeten vår. De har forstått at omsorg for miljøet ikke bare handler om deres egen generasjon, men om å sikre en bærekraftig fremtid for både mennesker og dyr. Og som de alle var enige om: Når man virkelig bryr seg om miljøet, må man ta handling.

Bli med ut å telle insekter

La Humla Suse og Grønt Flagg vil nå samarbeide om et supergrønt og surrende prosjekt og inviterer skoler og barnehager til folkeforskning.

Når vi skal gjøre tiltak for insekter og andre artsgrupper er det viktig å vite hvem som finnes hvor. Dette kan folkeforskning bidra med. På #GRØNNSUPERDAG 5.juni kan din barnehage eller din skole være med å telle insekter.

Har du noen gang hatt et insekt på hånden din og sett grundig på det?

Har du lagt merke til hvor mange ulike insekter det finnes? Hvilke insekter finnes der du er?

Humlebille. Foto: Monica Marcella Kjærstad

Når du ser på de små hodene, med antenner og merkelige munndeler, eller studerer de seks leddete tynne beina, ser vi at insekter er rare og annerledes fra andre dyr. Og hva er det egentlig de driver med?

Noen av insektene er nært knyttet til blomstene i naturen og er viktig både for blomsterplanter og for at vi skal få frukt, grønnsaker og dyrefôr. Når vi lærer navn på blomster, biller og bier, blir vi samtidig bedre kjent med naturen rundt oss. Slik får vi gode opplevelser og slik får vi lyst til å ta vare på det vi ser og kjenner. De ville pollinatorene trenger både omsorg og handling. I Norge er mange arter truet av utryddelse.

Skoler og barnehager inviteres med på folkeforskning

Bli med ut i enga, parken, blomsterkassene i gågaten eller i skogkanten og se hvem som er på jobb i blomstene. Barnehagebarn teller humler, mens skoleelever får bryne seg på litt flere artsgrupper.

Hvorfor folkeforskning for ville pollinerende insekter?

Norge har vedtatt en egen pollinatorstrategi og en tiltaksplan for ville pollinerende insekter. Punkt 1.5 i tiltaksplanen handler om å øke registreringer av insekter innenfor denne gruppen til Artsobservasjoner med 20% fra 2021 til 2025. Folkeforskning er et av virkemidlene som skal brukes for å oppnå målet. La Humla Suse er en ideell organisasjon som leder prosjektet «Den ville pollinatortellingen» knyttet til pnkt 1.5 i tiltaksplanen. I «Ut å telle insekter» samarbeider La Humla Suse og Grønt Flagg om å øke artskunnskap og spre kunnskap om folkeforskning som effektivt tiltak for å redde leveområder for de viktige bestøverne våre. Både «Ut å telle insekter» og «Den ville pollinatortellingen» gjennomføres med støtte fra Miljødirektoratet.

Meld dere på #GRØNNSUPERDAG 5. juni og bli med på folkeforskning for ville pollinerende insekter.

Elevmedvirkning og engasjement

Norheim skole på Karmøy i Rogaland og Drøbak Montessori ungdomsskole i Akershus er vinnerne av Utdanningsforbundets klimapris 2023.

De er begge sertifisert som Grønt Flagg skole og juryen bak prisen kunne bant annet trekke frem at de begge er verdige vinnere gjennom sitt helhetlige, systematiske og inkluderende tilnærming til arbeidet med klima og bærekraft. Les mer om vinnerne her.

Torsdag 7. mars holdt vi et webinar der vi fikk møte representanter fra Nordheim skole og Drøbak Montessori ungdomsskole. Fikk du det ikke med deg? Følg lenken under og hør elevene selv fortelle om prosjekter og tiltak som gjøres på begge skoler og hvordan lærere bidrar med rammer, struktur og faglig innhold.

Passcode: Q^fji7k3

- Ungdom kan svært lite om bærekraftig klesforbruk.

Klimapsykolog Ragnhild Nilsen

Vi er så heldige å ha fått snakket med klimapsykolog Ragnhild Nilsen som har gjort et forskningsprosjekt om ungdom og klesforbruk i samarbeid med NF&TA. NF&TA utvikler et opplysningskontor for tekstiler med støtte fra Sparebankstiftelsen og Handelens Miljøfond, og på vegne av prosjektet har Ragnhild Nilsen utarbeidet en innsiktsrapport som forsker på ungdom, forbruk og holdninger til tekstil og bærekraft. Målet for prosjektet er å utvikle aktiviteter og kommunikasjon som skal motivere forbrukere til å få et mer bærekraftig forbruk av tekstiler.

I forskningsprosjektet er over 170 ungdommer i alderen 16- 20 år intervjuet.

Noe av det som kom frem av funn, og som klimapsykologen Nilsen ble svært overrasket over, er at ungdom kan svært lite om hva et bærekraftig klesforbruk er.

“ De kunne svært lite om uetiske arbeidsforhold eller hvordan klærne påvirker miljø- og klima.”

— Ragnhild Nilsen

Dette er det flere grunner til, men Nilsen påpeker at i ungdomsårene så er det mye annet som er viktig slik at klær og klima er nok ikke ‘top of mind’, samt at en blir lett påvirket av andre og at ‘selfie’ effekten er stor. Som forskningsrapporten viser så opplever ungdom et stort kjøpepress. Men kanskje det viktigste er at man rett og slett ikke har lært om temaet på skolen eller hjemme. Som en av ungdommene påpekte ‘hvis det er så viktig hvorfor har vi ikke lært om det på skolen’.

Hvordan endre vaner?

I forskningsrapporten vises det til langsom og hurtig tenkning. ‘Vi kjøper klær på impuls. Vi kjøper det som er på billigsalg fordi det pleier vi å gjøre. Vi shopper der vi er vant med å shoppe, for vi har ikke så mye tid. Det er først gjennom en mer langsom tenkning, samt dulting fra venner og bekjente, som Richard H. Thaler skriver om i boken Nudge (2009) at vi blir inspirerte nok til å endre adferden vår, muligens i en mer bærekraftig retning sammen med naboer vi sammenligner oss med, gjengen vi identifiserer oss med eller myndighetenes lover og regler som vi bøyer oss for: plutselig er det ikke så rart å være mer opptatt av gjenbruk og å reparere klær og heller velge å kjøpe en dyrere sertifisert økologisk T-skjorte med opplysning om produksjonssted enn fem billige T-skjorter «made in China».’

Klimapsykologen legger også vekt på at det å engasjere ungdom i bærekraftig klesforbruk må gjøres enkelt og sosialt. – Vi mennesker orker ikke å gå rundt å lete etter gjenbruk eller bærekraftige tekstiler, sier Nilsen.

Det positive er at ungdommene som er intervjuet i forskningsprosjektet har selv har kommet opp med forslag som kan løfte tematikken. Et sosialt klesbyttemarked på skoler og utvikling av apper hvor en kan bytte klær var noen av forslagene fra ungdommen.

Hva med de yngre barna og foreldre?

Vi spurte Nilsen om hun har noen tips til hvordan en kan få til en holdningsendring, og kanskje spesielt rettet mot barnehager som synes det er vanskelig å engasjere foreldrene i et klesbyttemarked. – Jeg har en metode som heter VEI, sier klimapsykologen.

V: Venner. Det sosiale er utrolig viktig for å få til en endring. F.eks i en barnehage kan det være viktig å få foreldrevenner til å gå foran og snakke om gjenbruk og ønske om mer bærekraftig klesforbruk. På den måten blir det en sosial handling. Hva venner gjør er viktig.

E: Eksempler. Vise eksempler på hvordan det kan gjøres.

I: Involvering. Engasjere og involvering er viktig. For en barnehage kan en synge sanger, lese eventyr, ta bilder – rett og slett involvere barna i temaet på en måte som de synes er gøy.

Om forskningsrapporten 

I samarbeid med NF&TA utvikles det et opplysningskontor for tekstiler med støtte fra Sparebankstiftelsen og Handelens Miljøfond. På vegne av prosjektet har Ragnhild Nilsen fra Klimapsykologene AS utarbeidet en innsiktsrapport som forsker på ungdom og klesforbruk på vegne av prosjektet.

Link til prosjektet:

https://www.nfta.no/sparebankstiftelsen

Hvem er NF&TA:

NF&TA er klyngen for tekstilnæringen i Norge. Vi mobiliserer næringsliv, innovasjonspartnere, utdanning og forskning, til å samarbeide om å utvikle en verdiskapende og sirkulær fremtid for næringen. NF&TA er en del av det offisielle klyngeprogrammet Norwegian Innovation Clusters, finansiert av SiVA, Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

 Vår misjon er å utvikle tiltak som styrker en mer bærekraftig verdiskapning for NF&TA sine partnere og næringen som helhet. Vi har et bredt partnerskap nasjonalt og internasjonalt, og samarbeider tett med myndigheter og virkemiddelapparatet.

Å utvikle en bærekraftig og sirkulær tekstilnæring er nødvendig. Det innebærer innovasjon i forretningsmodeller som skaper verdier basert på nye design- og produksjonsprosesser, sirkulær handel, og utnyttelse av lokale verdikjeder inkludert råvarer og materialutvikling, og lokal produksjon.

Hva er klimapsykologi:

Hentet fra Forskningsrapporten: Klimapsykologi kan ses på som en ny, anvendt del av det store psykologiske fagfeltet. Klimapsykologien tar utgangspunkt i de behov som har oppstått rundt iverksetting av FNs bærekraftsmål til ulike globale handlinger, klodens knappe ressurser og en erkjent konsensus omkring et nytt grønt paradigmeskifte. Klimapsykologien er anvendt adferdsvitenskap og arbeider med å fremme dette systemskiftet, en sunn grønn vekst, og å gjøre mer mulig med mindre ressurser. Den søker gjennom tverrfaglig forskning og samarbeid å forene gapet som har vært mellom psykologi, økonomi og økologi, hvor psyken lenge har vært knyttet opp mot en individfokusert tilnærming - inni hodet til folk - mens økologien og økonomien har vært utenfor. (R. Nilsen 2022) Klimapsykologien jobber systemisk og samfunnsmessig sammen med ulike institusjoner, næringsliv, næringsklynger og skoler, for å fremme det grønne skiftet og dets adferdsendringer.

Klikk her for ressurser fra Grønt Flagg for skoler og barnhager som er nysgjerrige på et klesbyttemarked.