Når hele skolen drar i samme retning

Hva skal til for at bærekraft blir mer enn et tema i undervisningen? Hvordan kan skoler skape engasjement som varer lenger enn en temadag eller prosjektuke?

Da filmskaper Hauk Are Fjeld besøkte Farsund ungdomsskole under Havmonsteruka våren 2026 på oppdrag for Grønt Flagg, var målet å dokumentere bærekraftsundervisning i praksis.

Havmonsteruka ga mange gode bilder og historier. Men det som gjorde størst inntrykk, var noe annet: et miljøråd som ga elevene reell mulighet til å påvirke skolens miljøarbeid.

For det er kanskje her nøkkelen ligger. Ikke bare i enkeltprosjekter eller temauker, men i strukturene som gjør at elevenes engasjement kan få betydning over tid.

I Grønt Flagg er miljørådet mer enn en gruppe som organiserer miljøtiltak. Det er skolens arena for elevmedvirkning i bærekraftsarbeidet. På Farsund ungdomsskole betyr det at elever får løfte fram saker de er opptatt av, diskutere løsninger og oppleve at forslagene deres kan føre til handling.

Når elevenes forslag blir tatt på alvor, skjer det noe. De opplever at stemmen deres betyr noe. De får erfare at de kan bidra til endring. Og de får eierskap til arbeidet som gjøres.

Gjennom Havmonsteruka fikk elevene utforske utfordringer knyttet til havet. Samtidig ble det tydelig hvordan arbeidet henger sammen med skolens langsiktige satsing på elevmedvirkning gjennom miljørådet. Et miljøråd handler nemlig ikke først og fremst om miljøtiltak. Det handler om å gi elever mulighet til å delta.

Det er lett å snakke om bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring som tre ulike temaer i læreplanen. I praksis henger de ofte tett sammen.

Når elever arbeider med saker som angår miljøet på skolen eller i lokalsamfunnet, arbeider de med bærekraft. Når de diskuterer løsninger, lytter til hverandre og påvirker beslutninger, får de erfaring med demokrati. Og når de opplever at innsatsen deres har betydning for fellesskapet, utvikler de mestring, tilhørighet og tro på egne muligheter til å påvirke.

På den måten blir miljørådet en arena der de tverrfaglige temaene møtes i praksis.

At elevmedvirkning er viktig i skolens arbeid med bærekraft, støttes også av forskning. Forskere ved NMBU har undersøkt sammenhengen mellom elevmedvirkning og elevers handlingskompetanse for bærekraft. De fant at elever som får delta i beslutninger og utviklingsarbeid i større grad opplever at de kan bidra til å skape endring.

Forsker Ane Eir Torsdottir oppsummerer betydningen slik:

"Ved å legge til rette for elevmedvirkning i en helskoletilnærming og oppmuntre elevene til å påvirke samfunnet positivt, kan skolene styrke både seg selv og sitt lokalsamfunn, samtidig som elevene får oppleve demokrati i praksis."

Dette er også kjernen i det som internasjonalt omtales som en whole school approach til bærekraftig utvikling. Bærekraft blir sterkest når den ikke begrenses til enkelte fag eller prosjekter, men preger skolens kultur, undervisning og måten elever og ansatte samarbeider på.

Her spiller miljørådet en viktig rolle. Det gir elevene en fast arena for medvirkning og gjør det mulig å koble læring og handling.

Farsund ungdomsskole har funnet sin måte å jobbe på. Andre skoler vil finne sin. Det viktigste er ikke hvilket prosjekt man starter med, men at elevene får være med på å definere utfordringene og utvikle løsningene.

Kanskje handler det om matsvinn i kantina. Kanskje om biologisk mangfold i skolegården, et bedre uteområde eller nye tiltak for trivsel og inkludering.

Da blir miljørådet mer enn et råd. Det blir et sted der elevene får erfare at de kan gjøre en forskjell. Og kanskje er det nettopp der bærekraftig utvikling begynner.

Kilder:

https://www.nmbu.no/en/research/student-participation-school-important-sustainable-development

https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/13504622.2024.2326462#abstract

Videoen er laget med støtte fra Alcoa Foundation.

Alcoa Foundation støtter miljøprosjekter for barn og unge i Mosjøen og Farsund

Skoler og barnehager i Mosjøen og Farsund har de siste tre år satt i gang 20 praktiske og engasjerende miljøprosjekter takket være støtte fra Grønt Fond- prosjektet som Grønt Flagg har sammen med Alcoa Foundation.

Kjøkkenhage og dyrking er svært populært blant barnehagene.

Det finnes mye engasjement og idèer hos lærere og elever, men ofte har ikke skolene eller barnehagene midler til å gjennomføre de ønskede tiltakene. Med finansiell støtte får barn og unge mulighet til å utforske bærekraft i praksis og tiltakene som er implementert bidrar til engasjement og handlingskompetanse.

Målet med Grønt Fond er å gi barn og unge erfaringer som styrker deres forståelse av sammenhengen mellom mennesker, natur og samfunn.

Prosjektene er også tett knyttet til nasjonale mål for bærekraftig utvikling i utdanningen. Arbeidet treffer direkte inn i føringene i regjeringens klimaplan (Stortingsmelding 34), hvor det understrekes at elever skal utvikle bevissthet om hvordan livsstilene våre påvirker natur, klima og samfunn. Meldingen peker også på at skolen har en viktig rolle i å bygge vilje hos barn og unge til å beskytte miljøet.

Dyrking som nytt valgfag ved Lista ungdomsskole.

Grønt Flagg-prosjektene gir nettopp denne typen praksisnær læring. Gjennom konkrete tiltak i nærmiljøet får barn og unge erfare hvordan egne handlinger kan bidra til positive endringer både lokalt og globalt.

Fugleprosjekt ved Farsund ungdomskole.

Nå er Grønt Fond prosjektet avsluttet for denne gang, men vi håper å få mulighet til å iverksette dette senere. Tilbakemeldinger fra skoler og barnehager som har fått midler er utelukkende positive. Dette sier en barnehage i Mosjøen:

Engasjementet blant barna, og særlig blant de største guttene har vært skikkelig fint å se!

Alcoa Foundation er Alcoas veldedige stiftelse og arbeider for å styrke levende og bærekraftige lokalsamfunn. Støtten til prosjektene i Mosjøen og Farsund er et eksempel på hvordan lokalt engasjement og utdanning kan bidra til å skape varige verdier for framtiden.

Humlesafari og læringsglede i Vefsn

Hvordan ser man forskjell på en humledronning og en arbeider? Hvorfor er humlene så viktige for naturen vår? Og hvordan føles det egentlig å holde en humle i hånden?

Dette fikk 150 elever på 7. trinn i Vefsn kommune utforske gjennom humlesafari og praktisk undervisning om biologisk mangfold under leirskoleoppholdet på Sandvik folkehøgskole. Undervisningen ble ledet av humleinstruktør Vigdis Solberg, med støtte fra Alcoa Foundation og i samarbeid med Grønt Flagg.

Læring gjennom opplevelser

Kunnskap om naturen blir ofte sterkere når barn og unge får oppleve, utforske og oppdage selv. Gjennom humleundervisningen fikk elevene både lære om humlenes fascinerende liv og møte artene ute i naturen.

I løpet av en times undervisning gikk elevene fra teori til praksis. Først lærte de om humlenes livssyklus, hvordan man kan kjenne igjen de vanligste humleartene, og forskjellen mellom dronninger, arbeidere og droner. Deretter tok de med seg kunnskapen ut på humlesafari.

Målet var å bli bedre kjent med naturmangfoldet rundt seg og samtidig kartlegge arter til Den ville pollinatortellingen.

Fra usikkerhet til nysgjerrighet

Humleinstruktør Vigdis Solberg ledet undervisningen for ti elevgrupper. Underveis opplevde hun hvordan mange elever fikk et helt nytt forhold til insektene de møtte.

– Det var utrolig gøy å se hvordan toleransen for insekter økte hos mange av elevene i løpet av en time, forteller Solberg.

På humlesafarien fant elevene både humler, bier, biller og rumpetroll. For noen ble høydepunktet å komme så nær humlene at de kunne stryke dem forsiktig på ryggen.

Opplevelsene gjorde inntrykk. En av elevene oppsummerte dagen slik:

– Jeg trodde ikke dette skulle bli så morsomt, men det ble det. Veldig artig!

Kunnskap som skaper engasjement

Pollinatorer som humler spiller en avgjørende rolle i naturen. Samtidig er mange arter truet, både i Norge og internasjonalt. Derfor er det viktig at barn og unge får kunnskap om artene vi deler naturen med, og hvordan vi kan bidra til å ta vare på dem.

Når elever lærer navnene på artene rundt seg, blir det også lettere å forstå hvorfor naturmangfoldet er verdifullt. Kunnskap skaper tilhørighet, og tilhørighet kan skape engasjement og handling.

Samarbeid for naturglede og framtidshåp

Humlesafarien i Vefsn er et eksempel på hvordan samarbeid kan gi barn og unge verdifulle naturopplevelser. Gjennom støtten fra Alcoa Foundation kan Grønt Flagg bidra til at flere elever får praktisk erfaring med biologisk mangfold og naturforvaltning.

Vi takker humleinstruktør Vigdis Solberg, Vefsn kommune, Sandvik folkehøgskole og Alcoa Foundation for et inspirerende samarbeid.

På jakt etter pollinerende insekter i nærmiljøet

Regnet hang lett i lufta over Lørenskog, men det stoppet ikke 3. trinn ved Luhr skole. Med telleskjema i hånden og blikket vendt mot grøftekanter og enger gikk de løs på oppdraget: å finne og telle ville pollinerende insekter på Grønnsuperdag, for tredje år på rad.

På #GRØNNSUPERDAG 5. juni ble Verdens miljødag markert over hele landet. Årets oppdrag var nok en gang å telle ville pollinerende insekter. Gjennom aktiviteten får barn og elever rollen som små folkeforskere i sitt eget nærmiljø: de observerer, registrerer og lærer om mangfoldet av insekter som finnes rett utenfor klasserommet. Aktiviteten skal bidra til forståelse, empati og engasjement for småkrypene som spiller en helt avgjørende rolle i økosystemene våre.

I år deltok hele 820 barnehager fra nord til sør i landet. Blant dem var 3. trinn ved Luhr skole i Lørenskog, som deltok for tredje gang. Klassen har vært med hvert år siden de gikk i 1. klasse, og har dermed god erfaring med å utforske naturen som unge forskere.

Til tross for ustabilt vær var engasjementet stort. Elevene var godt forberedt med telleskjemaer og gikk systematisk til verks i jakten på humler, bier og andre pollinerende insekter. Underveis dukket det også opp et uventet funn: en frosk som skapte ekstra begeistring og gode samtaler i gruppene.

Det er nettopp i slike øyeblikk målet med #GRØNNSUPERDAG kommer tydelig fram: når barn stopper opp ved noe lite, men viktig. Når en humle blir et funn i tellingen, og en frosk blir en inngang til nye spørsmål om livet i naturen rundt dem.

Lærer Marte Waagene Haukland på 3. trinn beskriver opplevelsen slik:

“Vi har vært med på #GRØNNSUPERDAG og aktiviteten ‘Ut å telle insekter’ tre år på rad nå. Elevene er utrolig engasjerte, og de lærer mye av å være ute og oppdage naturen. Det er alltid stor entusiasme, uansett vær. Det gjør heller ingenting om det regner, det gir en god anledning til å gå ut en annen dag med bedre vær og sammenligne funnene. Det blir også en fin inngang til å snakke om hvor insektene er når det regner.”

Aktiviteten Ut å telle insekter viser hvordan en enkel, praktisk oppgave kan åpne for gode samtaler om natur, biologisk mangfold og bærekraft. Når barn får møte naturen på nært hold, legges det et viktig grunnlag for forståelse og engasjement som kan vare lenge etter selve dagen.

Ut å telle insekter er utviklet av Grønt Flagg i samarbeid med La Humla Suse, og er støttet av Miljødirektoratet.

Inspirasjon, matglede og bærekraft i praksis

Hvordan kan vi gjøre bærekraftig mat enkelt, inspirerende og relevant for barn og unge? Gjennom praktiske kurs for ansatte i skole, SFO og barnehager i Østfold og Akershus har Grønt Flagg, i samarbeid med Vigdis Solberg, gitt deltakerne konkrete verktøy for å redusere matsvinn og skape matglede.

Denne uken har det vært god aktivitet og mye engasjement når Grønt Flagg arrangerte kurs i bærekraftig mat og matsvinn for lærere og ansatte i barnehager, skole og SFO i flere kommuner i Østfold og Akershus. Kursene er støttet av SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus.

Kursholder Vigdis Solberg, leder for matstrategi i Trondheim kommune og erfaren mat- og helselærer, har ledet samlingene i tett samarbeid med Grønt Flagg. Med stort engasjement har hun delt hvordan små, bevisste valg i hverdagen kan bidra til et mer bærekraftig matsystem, og samtidig skape mer matglede rundt måltidene.

Gjennom kursdagene har deltakerne fått både faglig påfyll og praktiske verktøy som er enkle å ta med seg tilbake til egen hverdag. Temaene har blant annet vært:

• Mat og bærekraft som tverrfaglig tema

• Smarte og konkrete tiltak for å redusere matsvinn

• Bærekraftige innkjøp og valg av råvarer

• Hvordan skape matglede og knytte dette til helse og bærekraft i arbeid med barn og elever

• Praktiske oppskrifter og aktiviteter

En viktig del av kursene har vært den praktiske matlagingen, hvor deltakerne selv får kjenne på hvordan bærekraftige måltider kan skapes i praksis. Det er noe eget med å samles rundt kjøkkenbenken, dele erfaringer og lage mat sammen. På menyen sto blant annet brandade med torsk, pøbelpotet, syltet rødløk og chilimajones, samt fylt tortilla med panert torsk, salsa fresca og ertemole.

I barnehagegruppen ble det laget en enkel og næringsrik frokost med byggryn, yoghurt naturell og ulike tilvalg som frukt, rosiner og nøtter. Et fint eksempel på hvordan gode og bærekraftige måltider kan tilpasses de yngste barna.

Det deltakerne lærte på kursene er både praktisk og lett å ta i bruk i egen hverdag. Innholdet er i tråd med Helsedirektoratets kostråd, og henger tett sammen med arbeidet i skolen og barnehagen gjennom LK20 og rammeplan for SFO og barnehage, der bærekraft, livsmestring og tverrfaglige temaer står sentralt.

Gjennom enkle grep som bedre planlegging, smartere bruk av rester og mer bevisste valg av råvarer, kan man gjøre en stor forskjell både for miljøet, økonomien og ikke minst matgleden i hverdagen.

Arbeidet med mat og bærekraft åpner også for mange gode læringssituasjoner. Det gjør det lettere å gjøre undervisningen konkret, relevant og engasjerende for barn og unge, og gir rom for både utforsking, samarbeid og skaperglede.

Det var en fin stemning gjennom hele kursuken, med mange engasjerte deltakere og gode samtaler rundt bordene. Tilbakemeldingene har vært svært positive, og det var tydelig at temaet oppleves både viktig og inspirerende i praksis. Pedagoger og ansatte var representert fra kommunene Vestby, Frogn, Ås, Fredrikstad og Halden, noe som viser et bredt og voksende engasjement for arbeidet med bærekraftig mat og redusert matsvinn.

---

Takk til SpareBank 1 Stiftelsen Østfold Akershus for finansiell støtte til planlegging og gjennomføring av kurset.

Bli med på #Grønnsuperdag 5. juni

I fjor ble over 800 barnehager og skoler med. Blir dere med i år?

#GRØNNSUPERDAG er norske skoler og barnehagers feiring av verdens miljødag, og en nasjonal markering av barn og unges engasjement for miljø og klima. Dagen skal inspirere og stimulere alle barn, lærere, foreldre og nærmiljø til å ta bedre vare på naturen.

Ut å telle insekter

Dere trenger verken sette av en hel dag, eller finne på så mye nytt, for å kunne bli med på #GRØNNSUPERDAG. Ønsker å bruke en hel dag ute i naturen, joggeplukke plast i gymtimen eller forberede kjøkkenhager, så bievennlige planter, lage et klimavennlig måltid eller lage kunst og leker av gjenvunnet materiell? Det er opp til dere. Men vi har et forslag til en konkret aktivitet, nemlig å gå ut å telle insekter. Hva skjer egentlig når barn begynner å lete etter insekter i sitt eget nærmiljø? Små funn kan bli til stor forståelse, og ekte bidrag til folkeforskning. I år utvider vi oppdraget til dere som vil gjøre litt mer, hva med å lage en insekt-øy?

Nyhet i år - insekt-øy

En insekt-øy kan bli et paradis for pollinerende insekter.

Visste du at en insekt-øy kan bli et lite paradis for pollinatorer? Og en super læringsarena for barn? Her kan de oppdage detaljer, lære navn på insekter og se hvordan naturen henger sammen.

Meld dere på #Grønnsuperdag og få tilsendt alt av ressurser som trengs for å markere en super dag!

Bytt, lån, del!

I Byåsen barnehager i Trondheim har de kraftig redusert innkjøpet av leker og materiell. Dette er effekten av deres nye kultur som består av bytt, lån og del- en suksessfaktor i deres miljøarbeid.

-          Tradisjonelt har hver avdeling hatt sin egen sum å handle for, men dette endret vi og opprettet behovslister som innkjøpsgruppen ved enheten går gjennom to ganger i året. Da får vi en helhetlig vurdering på hva som faktisk er behovet og hva som kan flyttes mellom avdelingene. Når vi først handler, velger vi materialer som varer lenge, sier pedagogisk leder Julie Bugge-Roksvaag.

Norge i verdenstoppen på forbruk

I dag har vi i Norge et skyhøyt forbruk som ikke er bærekraftig for kloden. FN-sambandet anslår at om alle hadde levd som oss i Norge, hadde vi trengt ca. 3,6 jordkloder. Et mer ansvarlig forbruk med fokus på gjenbruk er helt avgjørende for å redusere klimaavtrykket vårt.

-          Vi jobber aktivt for å bruke ressursene rundt oss for å skaffe oss spennende og kreativt materiell, som feks, kommunens gjenbrukslager, foreldrene, ansatte og gjenbruksmateriell fra byggeplasser, sier pedagogen.

En annen positiv effekt av å redusere innkjøp er at transport av varer til barnehagene også går ned.

-         Det har i år vært litt færre vareleveranser til enheten på grunn av samordna handling på alle tre hus, sier Bugge-Roksvaag som legger til at ved å opprettholde ryddige og oversiktlige lager sørger de for at utstyret er tilgjengelig for alle.

Webinar om ‘Ut å telle insekter’ og hvordan etablere en insekt-øy

Bli med på webinar 20. april

Monica Marcella Kjærstad fra La Humla Suse

Den 20. april vil Monica Marcella Kjærstad, fagansvarlig insekter, småkryp og sopp i La Humla Suse, holde et spennende webinar hvor du får mye inspirasjon om ville pollinerende insekter, frøsanking og planter. Webinaret er for lærere og ansatte i skoler og barnehager, men er du en privatperson så er du også velkommen til å bli med.

‘Ut å telle insekter’ er en del av #GRØNNSUPERDAG 5. juni - en dag hvor skoler og barnehager markerer verdens miljødag. Dagen skal inspirere og stimulere alle barn, lærere, foreldre og nærmiljø til å ta bedre vare på naturen.

Bli med på webinaret og få:

• Inspirasjon og faglig påfyll om hvorfor insekttelling er viktig

• Veiledning til hvordan dere kan lage en insekt-øy som gir livsgrunnlag for pollinatorer

• Et mini frøkurs

Monica er kunnskapsrik og svært engasjerende å høre på, så dette vil du ikke gå glipp av!

Webinaret starter kl. 13.30, og vil vare i ca. 60 minutter. 

---

Webinaret er en del av “Ut å telle insekter” - et samarbeid mellom La Humla Suse og Grønt Flagg og støttet av Miljødirektoratet.

Praktisk læring og nytt valgfag i dyrking

Hvordan kan skolen møte elevenes ønske om mer praktisk undervisning og samtidig skape læring som varer?

Ved Lista ungdomsskole har de sett på nye satsingsområder og har nå etablert et valgfag i dyrking.

Fra idè til drivhus

Da Lista ungdomsskole ønsket å tilby elever mer praktisk undervisning ble faget Arbeidslivsfag et naturlig sted å starte og snart var de i gang med å bygge et drivhus på skolen. Dette har vært en suksess og de har dyrket gulrøtter, tomater, og poteter som har blitt brukt i mat- og helsefaget.  Slik får faget en tydelig kobling mellom produksjon, bærekraft og matglede - fra jord til bord.

-          Vi har en tanke om at det praktiske er viktig for elevene og har utvidet tilbudet med et nytt valgfag i dyrking. Denne høsten tok vi i bruk et rom i kjelleren som vi ønsker å utvikle til et vekstrom slik at vi kan holde på med faget hele året uansett sesong, sier rektor Jostein Alvestad Kydland.

I tillegg til å dyrke poteter, gulrøtter, tomater, så har også skolen frukttrær. Produksjonen av frukt og grønt brukes i mat- og helsetimer.

Hva kreves for å lykkes?

Å starte et nytt valgfag krever både engasjement og ressurser. Skolen har brukt ekstra ressurser i oppstartsfasen, og faget drives foreløpig av to lærere. De peker på at faglig påfyll i form av kurs og videreutdanning vil styrke tilbudet ytterligere, og håper at flere og særlig yngre lærere etter hvert vil videreføre og utvikle satsingen.

Økonomi spiller også en rolle, spesielt i etableringsfasen. Samtidig er erfaringen at når strukturer, utstyr og planer er på plass, vil ressursbehovet kunne reduseres. Lista ungdomsskole har fått støtte av Alcoa Foundation til både grønnsakshage, drivhuset og utvikling av vekstrommet slik at elever lærer gjennom hele året.

Engasjerte elever

Elevene har generelt lite forkunnskap om dyrking, men det har ikke vært en hindring. Tvert imot: Når oppgavene blir tydelig forklart, viser elevene stort engasjement. De blir ivrige, tar ansvar og jobber godt praktisk. Valgfaget gir mestringsopplevelser på nye arenaer.

En skole i utvikling

Denne satsingen viser hva som er mulig når skolen tør å tenke nytt og får støtte til å realisere prosjekter. Praktisk tilnærming handler ikke om å velge bort teori, men om å styrke læringen gjennom erfaring, samarbeid og konkrete handlinger.

Barn og unge vil ha mer kunnskap om klima/klimaendringer og handlingsalternativer

Rapporten Klimakrisen sett med barns øyne, utarbeidet av Redd Barna og Cicero, gir et tydelig bilde av hva barn og unge mener om klima, undervisning og medvirkning. Den viser at barn ønsker mer kunnskap, mer handlingsrom og å bli tatt på alvor i klimaspørsmål.

Nylig samlet Redd Barna elever, lærerstudenter, representanter fra lærerutdanningen og skoleeiere til et arrangement for å dele erfaringer og tanker om klima. Under får du en oppsummering.

Barn og unge etterlyser mer kunnskap og relevans

Barn og unge peker på at:

• De ønsker mer kunnskap om klima, klimaendringer og handlingsalternativer.

• Mange kjenner ikke til egne rettigheter, og vet ikke at barn faktisk har noe å si i klimaspørsmål.

• De opplever ofte at de ikke blir hørt.

• Mer kunnskap gir mer engasjement.

• De ser skolen som en viktig arena for å lære om klima og få handlingsmuligheter.

• Dagens klimatorienterte undervisning virker for mange fjern og lite relevant for deres hverdag.

• Barn har også konkrete råd til lærere om klimaundervisning (se rapporten for detaljer).

Barn og unge som deltok (bl.a. Miljøagentene) forteller at de vil bidra og ønsker undervisning som gir mening, eierskap og handlingsrom.

Lærerutdanningen trenger bedre integrering av klima

Rapporten peker på flere utfordringer i lærerutdanningen:

• Klima er fordelt mellom fag, mest i naturfag, slik elevene også opplever det i skole.

• Det finnes samarbeid på tvers av fag og institusjoner, men mye er opp til hvert enkelt lærested.

• Det er et paradoks at klima er mer synlig i skolens læreplan (LK20), men ikke har tilsvarende vekt i rammeplanen for lærerutdanningen.

• Fokus er i stor grad på hvordan lære, ikke på hvordan handle.

• Barns medvirkning er nevnt didaktisk, men deres stemmer og erfaringer, f.eks. om klima, er sjeldent en del av det faglige innholdet.

Lærerstudentene ønsker mer klimafokus

Studentene uttrykker at:

• De ønsker mer innhold om klima og bærekraftig utvikling i studiene.

• Det er stor variasjon mellom studiestedene, og det gir ulik kompetanse ved fullført grad.

• Rammeplanen for lærerutdanning har lite fokus på klima, og gir samtidig mer frihet til utdanningene.

Politikerne: skole og utdanning som løsning

Fra et politisk ståsted understrekes det at:

• Vi har skapt klimakrisen, og vi kan løse den. Derfor er skole og utdanning blant de viktigste virkemidlene.

• Lokale og nasjonale myndigheter har ansvar for innholdet i skolen og for å legge til rette for god undervisning.

• De ønsker mer barns medvirkning, men mangler i dag gode kanaler for å få det til.

• Det er viktig at kunnskap løftes frem, særlig når informasjon og demokrati er under press.

Les hele rapporten Klimakrisen sett med barns øyne her

Bli med på digital ryddeuke i januar

I uke 5 gjentar vi suksessen med Digital ryddeuke, en kampanje som setter søkelyset på en utfordring vi alle kjenner: voksende digitalt avfall. Målet er å skape bevissthet rundt hvordan vi kan slette unødvendig data, resirkulere elektronikk og redusere vårt digitale fotavtrykk.

Hva går Digital Ryddeuke ut på?

Uka består av tre enkle, men viktige aktiviteter:

• 💻 Slettefest - rydd opp i gamle filer, bilder og mapper

• 📱 Resirkuler - lever inn utdaterte eller ødelagte elektroniske enheter

• 💡 Skjermfri dag - gi både hjernen og miljøet en pause

Hvem kan delta?

• Skoleklasser

• Kollegiet på skolen eller i barnehagen

• Kommuner

• Bedrifter og privatpersoner

Hvorfor delta?

Digital ryddeuke hjelper deg å bli bevisst på både det usynlige digitale avfallet og hvordan vi bruker skjermene våre. Ved å rydde i filer og elektronikk bidrar du til et bedre miljø, samtidig som du får bedre oversikt, mindre stress og et mer bevisst forhold til egen skjermbruk.

Meld deg på!

Hold av uke 5 i kalenderen og meld deg på i dag. Bli med på å gjøre en liten innsats som kan ha stor betydning for både miljø og digitale vaner!

Skole og barnehage som arenaer for handlingskompetente barn og unge

På Naturfagkonferansen 2025 ble det tydelig understreket at barnehage og skole har en sentral rolle i å utvikle handlingskompetente barn og unge. Dette innebærer å styrke barn og unges evne til å handle ansvarlig, reflektert og etisk i møte med samfunnsutfordringer.

For å skape handlingskompetanse må utdanningsinstitusjonene legge til rette for konkrete handlinger. Gjennom tverrfaglige prosjekter, medvirkning, bærekraftige initiativer og inkluderende læringsmiljøer får barn og unge muligheten til å delta aktivt og utvikle de ferdigheter som samarbeid, empati og kritisk tenkning.

I både barnehage og skole kan barn og unge utvikle handlingskompetanse gjennom en kombinasjon av daglige handlinger og mer langsiktige prosjekter. Det kan være alt fra å sortere avfall, stelle planter eller ta vare på dyr, til å utforske naturen i nærmiljøet, dyrke en hage eller fordype seg i et tema over tid. Når barn og elever får delta aktivt i både små og store handlinger som gir mening i hverdagen, skapes forståelse, engasjement og opplevelse av mestring. Slik legges grunnlaget for ansvarlighet, nysgjerrighet og varig handlingskraft.

Konferansen refererte også til Stortingsmelding 34 “En mer praktisk skole - Bedre læring, motivasjon og trivsel på 5.–10. trinn”, som fremhever viktigheten av praktiske læringsformer og tiltak som fremmer motivasjon og trivsel. Meldingen understreker at skolen bør tilby mer praktiske aktiviteter som gir elevene mulighet til å lære gjennom handling.

Barnehage og skole skal derfor ikke bare formidle kunnskap, men også aktivt legge til rette for konkrete handlinger. Gjennom bevisst pedagogisk arbeid kan vi ruste barn og unge til å møte fremtidens utfordringer med ansvar, innsikt og handlekraft. Husk at det finnes mange ressurser i nærmiljøet. Mennesker, steder og organisasjoner som gjerne bidrar til gode prosjekter. Få aktiviteter og prosjekter inn i planene, tør å starte, og ikke tenk at alt må være stort for å ha betydning. Små skritt teller også. Senk kravene, skap rom for engasjement og la barna og elevene være medskapere av både prosess og resultat.

Internasjonalt skolehageprosjekt for 5. klasse

Denne høsten opplever 5. klasse ved Trovbråten skole i Asker hvordan skolehagen kan bli en bro mellom land og kulturer.

Sammen med fire danske Grønt Flagg-skoler; Tinderhøj, Nørholm, Mou og Osted skole, deltar elevene i et spennende prosjekt der hver skole har sin egen skolehage, og samarbeidet skjer gjennom brevveksling.

Gjennom tre brev i løpet av høsten deler elevene erfaringer om hva de har dyrket, hvordan de har arbeidet ute, og hvilke refleksjoner de har gjort seg om natur, mat og bærekraft. Norske elever skriver på norsk og engelsk, og mottar og brev fra de danske elevene på dansk og engelsk. Brevvekslingen gjør læringen levende og personlig. Elevene formidler egne erfaringer og får et ekte publikum som er opptatt av det samme.

Skolehagen blir en aktiv læringsarena hvor elevene eksperimenterer, observerer og lærer gjennom egne erfaringer. De følger vekstprosesser, lærer om sesonger og økosystemer, og opplever bærekraft i praksis. Samtidig gir brevvekslingen et internasjonalt perspektiv: elevene ser hvordan barn i andre land arbeider med sine skolehager, og reflekterer over likheter og forskjeller. Språk blir en naturlig bonus der motivasjonen for å lese og forstå brevet kommer av nysgjerrighet på innholdet, ikke på selve språket.

Dette prosjektet viser hvordan skolehagen kombinert med internasjonalt brevvennskap kan fremme nysgjerrighet, praktiske ferdigheter og forståelse for bærekraft. Ønsker din skole å delta i lignende prosjekter og samarbeide med Grønt Flagg-skoler i andre land? Ta kontakt med oss på ljh@fee.no

Mulighetene er mange, og læringsutbyttet kan bli like inspirerende for både elever og lærere.

Hvordan undervise om miljø og klima?

Forfatter, biolog og statsviter Hauk Are Fjeld har engasjert ungdom i tema klima og miljø.

Hvordan kan lærere skape engasjement for klima og miljø i klasserommet? Det var temaet da vi nylig holdt et webinar med Hauk Are Fjeld – en erfaren formidler som har snakket med hundrevis av ungdom. Her får du et sammendrag av de viktigste tipsene og refleksjonene fra webinaret.

Det er viktigere enn noen gang å gi unge solid undervisning om miljø og klima. Samtidig viser nyere undersøkelser at klimaengasjementet blant unge har endret seg de siste årene. Ifølge statsviter, biolog og forfatter Hauk Are Fjeld har engasjementet falt noe siden toppåret 2019, men det ligger fortsatt på samme nivå som i 2017 – et år med høy oppslutning om klimasaken. Nedgangen gjelder ikke bare unge, men befolkningen generelt.

Selv om engasjementet har falt, mener folk fortsatt at klimaendringene er like alvorlige som før. Forskjellen er at andre temaer nå får mer oppmerksomhet som pandemi, krig, psykisk helse og økonomiske utfordringer. I tillegg skriver mediene mindre om klima enn før, og det som dekkes, har ofte en negativ vinkling.

Feilinformasjon i sosiale medier

Hauk viste til en rapport fra Opinion (2023) at mange unge nå får mer informasjon om klima via sosiale medier enn på skolen. Det gjør informasjonsbildet utfordrende - for mye av innholdet som sprer seg på plattformer som TikTok, er unyansert eller direkte feil. Eksempler er influensere som fremmer overdreven kjøttspising eller politikere som forenkler fakta om olje og utslipp. Samtidig fylles sosiale medier av forbruksreklame og grønnvasking, noe som gjør det vanskelig for unge å vite hva som faktisk er bærekraftig.

For lærere blir dette en krevende situasjon. Hvordan undervise om klima og miljø når desinformasjonen florerer? Hauk mener løsningen ligger i å styrke elevenes kritiske tenkning og å gjøre undervisningen mer meningsfylt.

-          Elever bør møte korrekt informasjon før de eksponeres for feilinformasjon, sier Hauk.

Hauk tydeliggjorde også koblingen mellom kritisk tenkning og bærekraft og viste til samtaler i klasserommet hvor han har fått servert argumenter som ikke er faktabasert, hvor han har valgt å stille elevene spørsmål om hvor de har det fra og kilden de har brukt. På den måten går man i dialog og legger vekt på kildebruk og fakta.

Personlig historier og løsninger

Hauk oppfordrer også til å bruke personlige historier og praktiske eksempler i undervisningen.

-          Fokuset bør ligge mer på løsninger enn på problemer – gjerne med en fordeling på 30 prosent problem og 70 prosent løsning. For å skape varig klimaengasjement må det føles meningsfullt å bidra, ikke som en byrde, sier Hauk.

Et undervisningstips Hauk deler er å involvere elevene i samtaler og handlinger om hvordan vi kan endre samfunnet i fellesskap. Et eksempel er å engasjere elevene i praktiske opplegg der de gjør noe sammen, gjerne lokalt. Det kan være klesbyttedager, matsvinnprosjekter på skolen, undersøkelse av bærekraftstiltak i elevenes nærmiljø, osv. Lærere kan også lage refleksjonsoppgaver der elevene får tenke kritisk om reklamepress, influencere og aktører som Temu - alle disse bidrar til et skyhøyt forbruk blant nordmenn.

For mer informasjon om Hauk Are Fjeld og boka hvor han er medforfatter: https://enklimabok.no/

Se også våre ressurser for hvordan involvere elever i en klesbyttedag og matsvinn.

Barn og unge etterlyser handling og medbestemmelse i klimaundervisningen

I en ny rapport, Klimakrisen sett med barns øyne (2025), utarbeidet av Redd Barna i samarbeid med CICERO, uttrykker barn og unge i Norge både bekymring for klimaendringene og et sterkt ønske om å bidra til løsninger. Samtidig opplever mange at de ikke blir tatt på alvor i beslutninger som angår deres fremtid.

Rapporten slår fast at klimakrisen er en barnerettighetskrise. Barn har rett til informasjon, til å bli hørt og til å delta i beslutninger som angår deres fremtid. For å gjøre undervisningen meningsfull, gir barn selv konkrete råd til lærere:

• Ikke skrem oss - gi oss håp og kunnskap: Unngå skremselspropaganda som gjør oss redde og motløse. Gi realistisk informasjon og vis at det finnes løsninger.

• Vis oss hva vi kan gjøre: Lær oss konkrete handlinger vi kan gjøre for klimaet, med fokus på håp og muligheter, ikke bare konsekvenser.

• Gjør undervisningen relevant: Forklar hvordan klimaendringer påvirker barn lokalt, nasjonalt og globalt. Bruk eksempler og historier som gjør det lettere å forstå og føle med.

• Undervis på en positiv og engasjerende måte: Bruk metoder som inspirerer, vis hva som fungerer og hva som kan forbedres.

• La oss lære gjennom handling: Involver oss i prosjekter og praktiske aktiviteter, der vi kan samarbeide og finne egne løsninger, med rom for refleksjon og samtale.

• La oss snakke om klima: Gi tid og plass til spørsmål og deling av ideer, og la oss være med på å forme undervisningen.

Elevenes erfaring med skolens klimaundervisning

Barn rapporterer at mye av dagens klimaundervisning er abstrakt og langt fra deres hverdag. De lærer ofte om globale prosesser og CO₂-statistikk, men får få konkrete verktøy til å handle lokalt. Dette skaper både frustrasjon og følelse av hjelpeløshet, samtidig som de ønsker å bidra.

Forskerne bak rapporten understreker at undervisning som kombinerer kunnskap, deltakelse og handling styrker barn som aktive medborgere, og gir dem handlingskompetanse til å møte klimautfordringene.

Barneombudet støtter aktiv læring

Barneombudet har også uttalt seg om viktigheten av en mer aktiv skoledag. I en nylig artikkel skriver Mina Gerhardsen:

«76 prosent sier at det de ønsker seg mest, er en mer aktiv skoledag, med praktisk undervisning, fysisk aktivitet, lek og uteskole.»

Barneombudet understreker at barn ønsker mer aktivitet i skolen for å øke trivsel og inkludering. Dette er i tråd med barnas egne ønsker i Redd Barna-rapporten, som etterlyser mer praktisk og handlingsorientert undervisning.

Hva betyr dette for skolen?

• Gi elever reell medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter.

• Sørg for at elevene får rom til konkrete tiltak og handling i skole og nærmiljø.

• Skap arenaer hvor barn kan dele tanker, stille spørsmål og erfare resultater av egne valg.

• Knytt undervisningen til lokal virkelighet og konkrete løsninger, ikke bare globale problemstillinger.

Grønt Flagg - fra ord til handling

Grønt Flagg-programmet gir barn og unge mulighet til å delta aktivt, bestemme og handle i prosjekter for bærekraftig utvikling. Når elever får delta på egne premisser, opplever de mestring og at deres handlinger virkelig har betydning.

Som rapporten minner oss på: Barn vil ikke bare høre om planer, de vil se at voksne “bryr seg om klimaet gjennom handling". Grønt Flagg gjør det mulig å omsette denne bekymringen til håp, engasjement og konkrete tiltak.

Kilder:

Rapport fra Redd Barna i samarbeid med Cicero: Klimakrisen sett med barns øyne

Barneombudet: Aktiv skoledag er svaret

Hvordan undervise om klima og miljø?

Hvordan kan lærere gi ungdom pålitelig kunnskap om klima og miljø i en tid der TikTok og andre sosiale medier ofte er deres viktigste kilde til informasjon?

Dette spørsmålet står i sentrum når Grønt Flagg inviterer til et gratis webinar tirsdag 14. oktober. Her møter du Hauk Are Fjeld, statsviter og biolog fra UiO, kjent som Klimapilot i Oslo kommune og medforfatter av boka En klimabok du orker å lese (2023).

Hauk har lang erfaring med å formidle klima- og miljøspørsmål til ungdom, og vet hvilke behov skoler og lærere har når temaet skal tas inn i undervisningen.

I løpet av 45 minutter vil du få inspirasjon og konkrete tips til:

1. Hvorfor klimaundervisning er viktigere enn noen gang

2. Hvordan møte utfordringen med «TikTok-kunnskap»

3. Hvordan skape rom for refleksjon og fakta i klasserommet

4. Hvordan klesforbruk kan være en inngang til klimaundervisning

   Tid: Tirsdag 14. oktober, kl. 14. 00

   Varighet: 45 minutter

   Sted: Zoom

   Påmelding: Klikk her for å melde deg på

Webinaret er arrangert av Grønt Flagg og støttet av Alcoa Foundation.

Vi gleder oss til å se deg digitalt!

Klær, forbruk og klima: Engasjerte ungdommer i Farsund og Mosjøen

I løpet av de første skoleukene dette skoleåret har elever i Farsund og Mosjøen hatt besøk av Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl, medforfattere av En klimabok du orker å lese. Sammen med Grønt Flagg og med støtte fra Alcoa Foundation har de bidratt til å engasjere elevene i samtaler om klær, forbruk og klimaendringer.

Hvorfor er klesforbruk et problem?

Gjennom besøket fikk elevene innsikt i hvordan vårt overforbruk av klær påvirker både klima, miljø og mennesker. Produksjonen av klær er ressurskrevende. Den forbruker enorme mengder vann og energi, fører til utslipp av klimagasser og skaper store mengder avfall. Tekstilindustrien står globalt for betydelige miljøbelastninger, og med dagens forbruksmønster overstiger vi jordens tålegrenser.

Fast fashion og ultra fast fashion

Elevene ble kjent med forskjellen mellom fast fashion og ultra fast fashion. Der førstnevnte følger raske trender med hyppige kolleksjoner, representerer sistnevnte en enda mer ekstrem modell, der produksjon og distribusjon skjer i et tempo uten sidestykke. Gjennom eksempler som nettbutikken Temu, som benytter spillmekanismer for å øke kjøpelysten, ble elevene utfordret til å reflektere kritisk rundt egne handlevaner.

Klespress og sosiale medier

Naturvernforbundets tall viser at nordmenn i snitt eier 350 plagg, mange av dem ubrukt. I diskusjonene kom det tydelig fram hvordan sosiale medier og influensere bidrar til klespress og økt forbruk, særlig blant unge. Som en elev fra Kippermoen uttrykte:

“Jeg kan jo ta en opprydding i skapet og gå gjennom og se hvilke plagg jeg faktisk bruker og hvor mye som bare ligger der og aldri blir brukt.”

Lærerperspektivet og koblingen til læreplanen

For lærerne ble besøket en anledning til å løfte frem bærekraft på en konkret og elevnær måte. Temaet klesforbruk treffer flere deler av læreplanverket. I overordnet del fremheves det at skolen skal gi elevene handlingskompetanse til å ta bærekraftige valg, og i fag som naturfag, samfunnsfag, KRLE, norsk og kunst og håndverk kan forbruk, ressursbruk og etikk kobles sammen på tvers av faggrenser.

På denne måten ble tematikken ikke bare en samtale om klær, men en reell inngang til å forstå hvordan enkeltmenneskers valg har betydning i et større samfunns- og klimaperspektiv.

Fra kunnskap til handling - klesbyttedager i skolen

Samtidig som bevissthet og refleksjon er avgjørende, er handling helt nødvendig for å skape endring. En konkret og motiverende måte å sette bærekraft på agendaen i skolen er å arrangere klesbyttedager. Dette gir elevene en praktisk erfaring med gjenbruk og sirkulær økonomi, samtidig som de får oppleve verdien av å samarbeide om en felles aktivitet.

For å støtte skolene i arbeidet har vi i Grønt Flagg utviklet ressurser og en egen sjekkliste som gjør det enkelt å involvere elevene i planlegging og gjennomføring. Dermed blir klesbyttedagen både et læringsprosjekt og en sosial arena som fremmer fellesskap, kreativitet og miljøbevissthet.

Barnehager kutter matsvinnet – med stort engasjement og enkle grep

Porsjonstallerkener hvor man er bevisst mengden av mat som serveres.

Flere Grønt Flagg barnehager har vist at det er fullt mulig å kutte matsvinnet – helt ned til null kg i uka– med enkle tiltak, måling og godt samarbeid.

Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage som tidligere kastet rundt åtte kg mat pr. dag klarte gjennom tiltak som veiing og bevisstgjøring å redusere matsvinnet til nærmere null kg matsvinn i uka.

Mer systematisk bruk av rester

Det å bli bevisst hvor mye mat som faktisk kastes, er en øyeåpner – og en motivasjon, sier Styrer Linda Dokken ved Hoppensprett Feiring.

Linda Dokken, styrer i Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage.

-          Vårt første prosjekt i prosessen med å bli en Grønt Flagg-barnehage var å begynne med vårt avfall i barnehagen, lære om ulikt avfall og hvordan vi kan redusere det – som for eksempel matsvinn. Vi startet opp høsten 2023 med å veie matsvinnet vårt daglig i tre uker. Vi ble overrasket da vi så at vi kunne ha så mye som opptil 8 kg matsvinn pr dag, og satte straks i gang tiltak. Vi er en fullkostbarnehage som serverer alle måltidene i barnehagen, med varmmat til lunsj hver dag. Det første steget ble derfor å ha en gjennomgang av barnehagens meny, og notere ned etter hvert måltid mengde mat som ble laget og hvor mye som ble til overs. På den måten kunne rettene på menyen justeres til en mer riktig mengde fra gang til gang. Samtidig ble det mer systematisk bruk av rester fra varmmaten, der hvor vi tidligere hadde kastet maten som ble igjen begynte å se etter andre muligheter. Restene fra havregrynsgrøten til frokost ble havrelapper til ettermiddagsmaten, og lapskausrester som fryses ned ble perfekt turmat på bålet, sier Dokken.

Vafler med overskudds-grønnsaker er perfekt bålmat.

Barna involveres

Involvering av barna ble en naturlig del av arbeidet og de har vært mer med på kjøkkenet der de har bakt og kuttet grønnsaker.

-   Vi har hatt samtaler om hvordan næringsrik mat gir kroppen vår energi, og at vi ikke ønsker å kaste mat. I måltider har barna selv øvet på å ikke ta mer mat på tallerkenen enn de orker å spise opp når de forsyn seg selv, eller ved ettermiddagsmaten har det blitt laget porsjonstallerkener som er forberedt i forkant av de voksne, sier Linda Dokken.

Matsvinn er en av de store klimautfordringene – og barnehager har en unik mulighet til å påvirke gjennom praksisnær læring, små grep i hverdagen og ikke minst ved å skape bevissthet hos ansatte, barn og foresatte.

Grønt Flagg har sammen med Matvett laget skreddersydde ressurser for barnehager som ønsker å redusere matsvinnet. Disse ligger tilgjengelig for alle.

Naturen som en kraftfull læringsarena for helse, utvikling og livsmestring

Hvordan kan vi møte barns behov for trivsel, konsentrasjon og psykisk robusthet i en hverdag preget av stillesitting og skjermbruk? Svaret finnes nærmere enn mange tror: ute i naturen.

En artikkel i Dagens Næringslivs D2 (6. juni 2025) stiller spørsmålet: Er mer tid i naturen nøkkelen til bedre psykisk helse? Der vises det til hvordan naturkontakt påvirker barn og unges velvære, oppmerksomhet og evne til å mestre livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver naturen som "vår største kilde til helse og velvære". Det er et budskap som angår alle oss som jobber med barns læring og utvikling fordi det peker på naturen som både forebyggende helseverktøy og aktiv læringsarena.

Natur og kognitiv utvikling – hva sier forskningen?

I “Grönskans kvaliteter och barns häls” finner vi et solid kunnskapsgrunnlag fra Sveriges Folkhälsomyndighet for å forstå hvordan natur påvirker barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling:

• Barn som oppholder seg regelmessig i grønne omgivelser har bedre arbeidsminne, konsentrasjon og oppmerksomhet enn barn som tilbringer mest tid innendørs.

• Grønne områder fremmer det forskerne kaller restorativ oppmerksomhet. Dette handler om evnen til å hente seg inn mentalt, som igjen styrker læringsevnen i krevende skolehverdager.

• Tilgang til natur reduserer påvirkning fra negative miljøfaktorer som støy, trengsel og luftforurensning, forhold som er vist å svekke barns kognitive funksjoner.

Det handler ikke bare om velvære, men om konkrete effekter på læring og hjerneutvikling. Naturen fungerer rett og slett som et miljø som beskytter og stimulerer samtidig.

Naturen styrker læring på flere nivåer

Forskningen peker tydelig på at naturen fremmer:

• Bedre konsentrasjon og utholdenhet i læringsaktiviteter

• Økt hukommelse og problemløsning

• Mer motivasjon og nysgjerrighet

• Bedre språk- og begrepsutvikling, særlig hos barn i førskolealder

• Dypere forståelse gjennom erfaring, sansing og samspill

Dette gir direkte pedagogiske gevinster: I stedet for å tenke at turer ut i naturen er "pause fra fag", bør vi se dem som forsterkning av fag.

Naturforbundethet – mer enn en følelse

En viktig innsikt fra D2-artikkelen er betydningen av naturforbundethet. Det vil si den følelsesmessige tilknytningen barn utvikler til naturen. Ifølge forskerne intervjuet i artikkelen øker denne tilknytningen barnas psykiske robusthet, styrker empati og ansvarsfølelse overfor seg selv, andre og miljøet, og gir økt selvfølelse og mestringstro. Tid i naturen fremmer altså ikke bare trivsel, men bygger også et indre fundament for livsmestring, noe som er nært knyttet til læring og utvikling.

Hvordan bruke naturen som læringsarena?

Du trenger ikke en stor skog eller avansert utstyr for å bruke naturen pedagogisk. Her er noen konkrete grep:

1. Flytt fagene ut: La undervisning i språk, matematikk, kunst & håndverk, kroppsøving og naturfag skje ute. Bruk omgivelsene som materiale.

2. Gi rom for fri utforsking: Ikke alt trenger være styrt. Fri lek i naturen gir både sosial trening og læring i sanntid.

3. Skap rutiner: Jevnlig og hyppig naturkontakt gir bedre effekt enn sporadiske turdager.

4. Bruk nærområdet aktivt: Mange skoler og barnehager har naturområder nær seg. Selv en liten treklynge eller åpen eng har stort pedagogisk potensial.

5. Involver barna: La barna være med på å velge “sine steder”, og gi dem medvirkning i hva de utforsker og lærer.

Et felles ansvar – og en stor mulighet

Barns kontakt med natur er på retur. Skjermtid og urbanisering gjør at mange mister kjennskap og tilknytning til omgivelsene. Samtidig viser forskningen at nettopp naturen kan være en viktig motvekt til stress, mistrivsel og konsentrasjonsvansker.

Som lærere og barnehagelærere har vi en unik mulighet: Vi kan gjøre naturen til en del av barns hverdag. Ikke som noe ekstra, men som en integrert del av læringsmiljøet. Sjekk gjerne ut ressursene til Norsk friluftsliv: Naturen som læringsarena

La barna sanse, lære og vokse – under åpen himmel.

Kilder:

Folkhälsomyndigheten (2023): Grönskans kvaliteter och barns hälsa – kunskapsstöd

Er mer tid i naturen nøkkelen til bedre mental helse?, D2 – Dagens Næringsliv, 6. juni 2025

Samarbeid mellom skole og SFO/AKS

Grønt Flagg-arbeidet åpner for fantastiske muligheter til å skape engasjement for miljø og bærekraft gjennom hele skoledagen, ikke bare i klasserommet, men også på SFO og AKS. Når skole og SFO samarbeider tett, blir miljø- og naturglede en naturlig del av barnas skolehverdag.

SFO - en verdifull læringsarena som utfyller skolen

I tråd med Rammeplan for SFO, er SFO en arena for lek, trivsel og utvikling, samtidig som den støtter opp om barnas læring og personlige vekst. Dette gjør SFO til en viktig forlengelse av skolens Grønt Flagg-arbeid og utdanning for bærekraftig utvikling.

Det som ikke alltid får plass i skoletimene, har SFO mulighet til å bygge videre på gjennom lekbaserte og praktiske læringsaktiviteter. SFO kan tilby fleksible, lærerike og morsomme aktiviteter som styrker det elevene lærer i undervisningstimene, og samtidig skaper nye opplevelser og forståelser.

En helskoletilnærming gir større gjennomslag

Når lærere og SFO-ansatte samarbeider om miljøarbeidet, kan de sammen legge til rette for en helhetlig læringsopplevelse som varer utover skoletimene. For eksempel kan elevene lære om pollinerende insekter i naturfag, mens SFO i etterkant kan organisere aktiviteter ute hvor barna teller og observerer insekter i nærmiljøet. Slik knyttes teori og praksis sammen på en levende og engasjerende måte, samtidig som barna får mer tid til å utforske og forstå temaet i eget tempo.

SFO og Rammeplanen

Rammeplan for SFO legger stor vekt på utendørs lek, barns medvirkning og bærekraft. SFO skal gi barna muligheter til å oppleve naturen, utforske og leke ute, samtidig som barna får være med å bestemme hvilke aktiviteter som gjennomføres. Grønt Flagg-arbeidet er en naturlig del av dette, hvor miljøbevissthet og respekt for naturen blir en integrert del av barnas lek og læring.

Praktiske muligheter for SFO i Grønt Flagg-arbeidet

• Naturutforskning: Ta barna med på turer i nærområdet, slik at de får bruke sansene og oppleve naturen på nært hold. Gjennom opplevelser i nærmiljøet kan barna lære om planter, dyr og insekter. En skolehage kan også være en fin arena der barna får følge utviklingen i naturen gjennom året, observere pollinerende insekter, plante egne grønnsaker og bli kjent med samspillet i økosystemet. Slik lærer barna både å undre seg over naturen og å ta vare på den.

• Læringsstøttende aktiviteter: Etter at et tema er tatt opp i klasserommet, kan SFO tilby aktiviteter som utdyper og bygger videre på det barna har lært.

• Gjenbruk og kreativitet: SFO kan lage verksteder der barna lager ting av gjenbruksmaterialer, eller jobbe med sortering og resirkulering på en praktisk og morsom måte. Barna kan for eksempel lage egne leker, kunstverk eller bruksgjenstander av det andre ville kastet. Et gjenbruksmarked er også en flott aktivitet, der barna kan bytte, gi bort eller selge ting de ikke lenger bruker. Dette gir både miljøbevissthet og stolthet over egne bidrag, samtidig som det skaper fellesskap og glede.

• Sesong- og ferieaktiviteter: SFO kan utnytte ferietiden og årstidene til å gjennomføre naturbaserte prosjekter som gir dypere forståelse for bærekraft.

SFO som en naturlig del av Grønt Flagg

Samarbeidet mellom skole og SFO gir barn en helhetlig læringsarena hvor kunnskap og engasjement for bærekraftig utvikling får vokse gjennom både lek og undervisning. Når SFO får rom til å bygge videre på det barna lærer i skolen, skapes gode sammenhenger, mer tid til utforsking og meningsfulle erfaringer. Se gjerne på hvordan SFO kan involveres enda mer i miljøarbeidet. Både som en viktig del av helhetstenkningen og som en arena for læringsstøttende, praktiske aktiviteter som gir barna rom til å utforske og oppleve bærekraft i praksis.