Internasjonalt skolehageprosjekt for 5. klasse

Denne høsten opplever 5. klasse ved Trovbråten skole i Asker hvordan skolehagen kan bli en bro mellom land og kulturer.

Sammen med fire danske Grønt Flagg-skoler; Tinderhøj, Nørholm, Mou og Osted skole, deltar elevene i et spennende prosjekt der hver skole har sin egen skolehage, og samarbeidet skjer gjennom brevveksling.

Gjennom tre brev i løpet av høsten deler elevene erfaringer om hva de har dyrket, hvordan de har arbeidet ute, og hvilke refleksjoner de har gjort seg om natur, mat og bærekraft. Norske elever skriver på norsk og engelsk, og mottar og brev fra de danske elevene på dansk og engelsk. Brevvekslingen gjør læringen levende og personlig. Elevene formidler egne erfaringer og får et ekte publikum som er opptatt av det samme.

Skolehagen blir en aktiv læringsarena hvor elevene eksperimenterer, observerer og lærer gjennom egne erfaringer. De følger vekstprosesser, lærer om sesonger og økosystemer, og opplever bærekraft i praksis. Samtidig gir brevvekslingen et internasjonalt perspektiv: elevene ser hvordan barn i andre land arbeider med sine skolehager, og reflekterer over likheter og forskjeller. Språk blir en naturlig bonus der motivasjonen for å lese og forstå brevet kommer av nysgjerrighet på innholdet, ikke på selve språket.

Dette prosjektet viser hvordan skolehagen kombinert med internasjonalt brevvennskap kan fremme nysgjerrighet, praktiske ferdigheter og forståelse for bærekraft. Ønsker din skole å delta i lignende prosjekter og samarbeide med Grønt Flagg-skoler i andre land? Ta kontakt med oss på ljh@fee.no

Mulighetene er mange, og læringsutbyttet kan bli like inspirerende for både elever og lærere.

Hvordan undervise om miljø og klima?

Forfatter, biolog og statsviter Hauk Are Fjeld har engasjert ungdom i tema klima og miljø.

Hvordan kan lærere skape engasjement for klima og miljø i klasserommet? Det var temaet da vi nylig holdt et webinar med Hauk Are Fjeld – en erfaren formidler som har snakket med hundrevis av ungdom. Her får du et sammendrag av de viktigste tipsene og refleksjonene fra webinaret.

Det er viktigere enn noen gang å gi unge solid undervisning om miljø og klima. Samtidig viser nyere undersøkelser at klimaengasjementet blant unge har endret seg de siste årene. Ifølge statsviter, biolog og forfatter Hauk Are Fjeld har engasjementet falt noe siden toppåret 2019, men det ligger fortsatt på samme nivå som i 2017 – et år med høy oppslutning om klimasaken. Nedgangen gjelder ikke bare unge, men befolkningen generelt.

Selv om engasjementet har falt, mener folk fortsatt at klimaendringene er like alvorlige som før. Forskjellen er at andre temaer nå får mer oppmerksomhet som pandemi, krig, psykisk helse og økonomiske utfordringer. I tillegg skriver mediene mindre om klima enn før, og det som dekkes, har ofte en negativ vinkling.

Feilinformasjon i sosiale medier

Hauk viste til en rapport fra Opinion (2023) at mange unge nå får mer informasjon om klima via sosiale medier enn på skolen. Det gjør informasjonsbildet utfordrende - for mye av innholdet som sprer seg på plattformer som TikTok, er unyansert eller direkte feil. Eksempler er influensere som fremmer overdreven kjøttspising eller politikere som forenkler fakta om olje og utslipp. Samtidig fylles sosiale medier av forbruksreklame og grønnvasking, noe som gjør det vanskelig for unge å vite hva som faktisk er bærekraftig.

For lærere blir dette en krevende situasjon. Hvordan undervise om klima og miljø når desinformasjonen florerer? Hauk mener løsningen ligger i å styrke elevenes kritiske tenkning og å gjøre undervisningen mer meningsfylt.

-          Elever bør møte korrekt informasjon før de eksponeres for feilinformasjon, sier Hauk.

Hauk tydeliggjorde også koblingen mellom kritisk tenkning og bærekraft og viste til samtaler i klasserommet hvor han har fått servert argumenter som ikke er faktabasert, hvor han har valgt å stille elevene spørsmål om hvor de har det fra og kilden de har brukt. På den måten går man i dialog og legger vekt på kildebruk og fakta.

Personlig historier og løsninger

Hauk oppfordrer også til å bruke personlige historier og praktiske eksempler i undervisningen.

-          Fokuset bør ligge mer på løsninger enn på problemer – gjerne med en fordeling på 30 prosent problem og 70 prosent løsning. For å skape varig klimaengasjement må det føles meningsfullt å bidra, ikke som en byrde, sier Hauk.

Et undervisningstips Hauk deler er å involvere elevene i samtaler og handlinger om hvordan vi kan endre samfunnet i fellesskap. Et eksempel er å engasjere elevene i praktiske opplegg der de gjør noe sammen, gjerne lokalt. Det kan være klesbyttedager, matsvinnprosjekter på skolen, undersøkelse av bærekraftstiltak i elevenes nærmiljø, osv. Lærere kan også lage refleksjonsoppgaver der elevene får tenke kritisk om reklamepress, influencere og aktører som Temu - alle disse bidrar til et skyhøyt forbruk blant nordmenn.

For mer informasjon om Hauk Are Fjeld og boka hvor han er medforfatter: https://enklimabok.no/

Se også våre ressurser for hvordan involvere elever i en klesbyttedag og matsvinn.

Barn og unge etterlyser handling og medbestemmelse i klimaundervisningen

I en ny rapport, Klimakrisen sett med barns øyne (2025), utarbeidet av Redd Barna i samarbeid med CICERO, uttrykker barn og unge i Norge både bekymring for klimaendringene og et sterkt ønske om å bidra til løsninger. Samtidig opplever mange at de ikke blir tatt på alvor i beslutninger som angår deres fremtid.

Rapporten slår fast at klimakrisen er en barnerettighetskrise. Barn har rett til informasjon, til å bli hørt og til å delta i beslutninger som angår deres fremtid. For å gjøre undervisningen meningsfull, gir barn selv konkrete råd til lærere:

• Ikke skrem oss - gi oss håp og kunnskap: Unngå skremselspropaganda som gjør oss redde og motløse. Gi realistisk informasjon og vis at det finnes løsninger.

• Vis oss hva vi kan gjøre: Lær oss konkrete handlinger vi kan gjøre for klimaet, med fokus på håp og muligheter, ikke bare konsekvenser.

• Gjør undervisningen relevant: Forklar hvordan klimaendringer påvirker barn lokalt, nasjonalt og globalt. Bruk eksempler og historier som gjør det lettere å forstå og føle med.

• Undervis på en positiv og engasjerende måte: Bruk metoder som inspirerer, vis hva som fungerer og hva som kan forbedres.

• La oss lære gjennom handling: Involver oss i prosjekter og praktiske aktiviteter, der vi kan samarbeide og finne egne løsninger, med rom for refleksjon og samtale.

• La oss snakke om klima: Gi tid og plass til spørsmål og deling av ideer, og la oss være med på å forme undervisningen.

Elevenes erfaring med skolens klimaundervisning

Barn rapporterer at mye av dagens klimaundervisning er abstrakt og langt fra deres hverdag. De lærer ofte om globale prosesser og CO₂-statistikk, men får få konkrete verktøy til å handle lokalt. Dette skaper både frustrasjon og følelse av hjelpeløshet, samtidig som de ønsker å bidra.

Forskerne bak rapporten understreker at undervisning som kombinerer kunnskap, deltakelse og handling styrker barn som aktive medborgere, og gir dem handlingskompetanse til å møte klimautfordringene.

Barneombudet støtter aktiv læring

Barneombudet har også uttalt seg om viktigheten av en mer aktiv skoledag. I en nylig artikkel skriver Mina Gerhardsen:

«76 prosent sier at det de ønsker seg mest, er en mer aktiv skoledag, med praktisk undervisning, fysisk aktivitet, lek og uteskole.»

Barneombudet understreker at barn ønsker mer aktivitet i skolen for å øke trivsel og inkludering. Dette er i tråd med barnas egne ønsker i Redd Barna-rapporten, som etterlyser mer praktisk og handlingsorientert undervisning.

Hva betyr dette for skolen?

• Gi elever reell medbestemmelse i planlegging og gjennomføring av klimarelaterte prosjekter.

• Sørg for at elevene får rom til konkrete tiltak og handling i skole og nærmiljø.

• Skap arenaer hvor barn kan dele tanker, stille spørsmål og erfare resultater av egne valg.

• Knytt undervisningen til lokal virkelighet og konkrete løsninger, ikke bare globale problemstillinger.

Grønt Flagg - fra ord til handling

Grønt Flagg-programmet gir barn og unge mulighet til å delta aktivt, bestemme og handle i prosjekter for bærekraftig utvikling. Når elever får delta på egne premisser, opplever de mestring og at deres handlinger virkelig har betydning.

Som rapporten minner oss på: Barn vil ikke bare høre om planer, de vil se at voksne “bryr seg om klimaet gjennom handling". Grønt Flagg gjør det mulig å omsette denne bekymringen til håp, engasjement og konkrete tiltak.

Kilder:

Rapport fra Redd Barna i samarbeid med Cicero: Klimakrisen sett med barns øyne

Barneombudet: Aktiv skoledag er svaret

Hvordan undervise om klima og miljø?

Hvordan kan lærere gi ungdom pålitelig kunnskap om klima og miljø i en tid der TikTok og andre sosiale medier ofte er deres viktigste kilde til informasjon?

Dette spørsmålet står i sentrum når Grønt Flagg inviterer til et gratis webinar tirsdag 14. oktober. Her møter du Hauk Are Fjeld, statsviter og biolog fra UiO, kjent som Klimapilot i Oslo kommune og medforfatter av boka En klimabok du orker å lese (2023).

Hauk har lang erfaring med å formidle klima- og miljøspørsmål til ungdom, og vet hvilke behov skoler og lærere har når temaet skal tas inn i undervisningen.

I løpet av 45 minutter vil du få inspirasjon og konkrete tips til:

1. Hvorfor klimaundervisning er viktigere enn noen gang

2. Hvordan møte utfordringen med «TikTok-kunnskap»

3. Hvordan skape rom for refleksjon og fakta i klasserommet

4. Hvordan klesforbruk kan være en inngang til klimaundervisning

   Tid: Tirsdag 14. oktober, kl. 14. 00

   Varighet: 45 minutter

   Sted: Zoom

   Påmelding: Klikk her for å melde deg på

Webinaret er arrangert av Grønt Flagg og støttet av Alcoa Foundation.

Vi gleder oss til å se deg digitalt!

Klær, forbruk og klima: Engasjerte ungdommer i Farsund og Mosjøen

I løpet av de første skoleukene dette skoleåret har elever i Farsund og Mosjøen hatt besøk av Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl, medforfattere av En klimabok du orker å lese. Sammen med Grønt Flagg og med støtte fra Alcoa Foundation har de bidratt til å engasjere elevene i samtaler om klær, forbruk og klimaendringer.

Hvorfor er klesforbruk et problem?

Gjennom besøket fikk elevene innsikt i hvordan vårt overforbruk av klær påvirker både klima, miljø og mennesker. Produksjonen av klær er ressurskrevende. Den forbruker enorme mengder vann og energi, fører til utslipp av klimagasser og skaper store mengder avfall. Tekstilindustrien står globalt for betydelige miljøbelastninger, og med dagens forbruksmønster overstiger vi jordens tålegrenser.

Fast fashion og ultra fast fashion

Elevene ble kjent med forskjellen mellom fast fashion og ultra fast fashion. Der førstnevnte følger raske trender med hyppige kolleksjoner, representerer sistnevnte en enda mer ekstrem modell, der produksjon og distribusjon skjer i et tempo uten sidestykke. Gjennom eksempler som nettbutikken Temu, som benytter spillmekanismer for å øke kjøpelysten, ble elevene utfordret til å reflektere kritisk rundt egne handlevaner.

Klespress og sosiale medier

Naturvernforbundets tall viser at nordmenn i snitt eier 350 plagg, mange av dem ubrukt. I diskusjonene kom det tydelig fram hvordan sosiale medier og influensere bidrar til klespress og økt forbruk, særlig blant unge. Som en elev fra Kippermoen uttrykte:

“Jeg kan jo ta en opprydding i skapet og gå gjennom og se hvilke plagg jeg faktisk bruker og hvor mye som bare ligger der og aldri blir brukt.”

Lærerperspektivet og koblingen til læreplanen

For lærerne ble besøket en anledning til å løfte frem bærekraft på en konkret og elevnær måte. Temaet klesforbruk treffer flere deler av læreplanverket. I overordnet del fremheves det at skolen skal gi elevene handlingskompetanse til å ta bærekraftige valg, og i fag som naturfag, samfunnsfag, KRLE, norsk og kunst og håndverk kan forbruk, ressursbruk og etikk kobles sammen på tvers av faggrenser.

På denne måten ble tematikken ikke bare en samtale om klær, men en reell inngang til å forstå hvordan enkeltmenneskers valg har betydning i et større samfunns- og klimaperspektiv.

Fra kunnskap til handling - klesbyttedager i skolen

Samtidig som bevissthet og refleksjon er avgjørende, er handling helt nødvendig for å skape endring. En konkret og motiverende måte å sette bærekraft på agendaen i skolen er å arrangere klesbyttedager. Dette gir elevene en praktisk erfaring med gjenbruk og sirkulær økonomi, samtidig som de får oppleve verdien av å samarbeide om en felles aktivitet.

For å støtte skolene i arbeidet har vi i Grønt Flagg utviklet ressurser og en egen sjekkliste som gjør det enkelt å involvere elevene i planlegging og gjennomføring. Dermed blir klesbyttedagen både et læringsprosjekt og en sosial arena som fremmer fellesskap, kreativitet og miljøbevissthet.

Barnehager kutter matsvinnet – med stort engasjement og enkle grep

Porsjonstallerkener hvor man er bevisst mengden av mat som serveres.

Flere Grønt Flagg barnehager har vist at det er fullt mulig å kutte matsvinnet – helt ned til null kg i uka– med enkle tiltak, måling og godt samarbeid.

Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage som tidligere kastet rundt åtte kg mat pr. dag klarte gjennom tiltak som veiing og bevisstgjøring å redusere matsvinnet til nærmere null kg matsvinn i uka.

Mer systematisk bruk av rester

Det å bli bevisst hvor mye mat som faktisk kastes, er en øyeåpner – og en motivasjon, sier Styrer Linda Dokken ved Hoppensprett Feiring.

Linda Dokken, styrer i Hoppensprett Feiring Aktivitetsbarnehage.

-          Vårt første prosjekt i prosessen med å bli en Grønt Flagg-barnehage var å begynne med vårt avfall i barnehagen, lære om ulikt avfall og hvordan vi kan redusere det – som for eksempel matsvinn. Vi startet opp høsten 2023 med å veie matsvinnet vårt daglig i tre uker. Vi ble overrasket da vi så at vi kunne ha så mye som opptil 8 kg matsvinn pr dag, og satte straks i gang tiltak. Vi er en fullkostbarnehage som serverer alle måltidene i barnehagen, med varmmat til lunsj hver dag. Det første steget ble derfor å ha en gjennomgang av barnehagens meny, og notere ned etter hvert måltid mengde mat som ble laget og hvor mye som ble til overs. På den måten kunne rettene på menyen justeres til en mer riktig mengde fra gang til gang. Samtidig ble det mer systematisk bruk av rester fra varmmaten, der hvor vi tidligere hadde kastet maten som ble igjen begynte å se etter andre muligheter. Restene fra havregrynsgrøten til frokost ble havrelapper til ettermiddagsmaten, og lapskausrester som fryses ned ble perfekt turmat på bålet, sier Dokken.

Vafler med overskudds-grønnsaker er perfekt bålmat.

Barna involveres

Involvering av barna ble en naturlig del av arbeidet og de har vært mer med på kjøkkenet der de har bakt og kuttet grønnsaker.

-   Vi har hatt samtaler om hvordan næringsrik mat gir kroppen vår energi, og at vi ikke ønsker å kaste mat. I måltider har barna selv øvet på å ikke ta mer mat på tallerkenen enn de orker å spise opp når de forsyn seg selv, eller ved ettermiddagsmaten har det blitt laget porsjonstallerkener som er forberedt i forkant av de voksne, sier Linda Dokken.

Matsvinn er en av de store klimautfordringene – og barnehager har en unik mulighet til å påvirke gjennom praksisnær læring, små grep i hverdagen og ikke minst ved å skape bevissthet hos ansatte, barn og foresatte.

Grønt Flagg har sammen med Matvett laget skreddersydde ressurser for barnehager som ønsker å redusere matsvinnet. Disse ligger tilgjengelig for alle.

Naturen som en kraftfull læringsarena for helse, utvikling og livsmestring

Hvordan kan vi møte barns behov for trivsel, konsentrasjon og psykisk robusthet i en hverdag preget av stillesitting og skjermbruk? Svaret finnes nærmere enn mange tror: ute i naturen.

En artikkel i Dagens Næringslivs D2 (6. juni 2025) stiller spørsmålet: Er mer tid i naturen nøkkelen til bedre psykisk helse? Der vises det til hvordan naturkontakt påvirker barn og unges velvære, oppmerksomhet og evne til å mestre livet. Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver naturen som "vår største kilde til helse og velvære". Det er et budskap som angår alle oss som jobber med barns læring og utvikling fordi det peker på naturen som både forebyggende helseverktøy og aktiv læringsarena.

Natur og kognitiv utvikling – hva sier forskningen?

I “Grönskans kvaliteter och barns häls” finner vi et solid kunnskapsgrunnlag fra Sveriges Folkhälsomyndighet for å forstå hvordan natur påvirker barns kognitive, sosiale og emosjonelle utvikling:

• Barn som oppholder seg regelmessig i grønne omgivelser har bedre arbeidsminne, konsentrasjon og oppmerksomhet enn barn som tilbringer mest tid innendørs.

• Grønne områder fremmer det forskerne kaller restorativ oppmerksomhet. Dette handler om evnen til å hente seg inn mentalt, som igjen styrker læringsevnen i krevende skolehverdager.

• Tilgang til natur reduserer påvirkning fra negative miljøfaktorer som støy, trengsel og luftforurensning, forhold som er vist å svekke barns kognitive funksjoner.

Det handler ikke bare om velvære, men om konkrete effekter på læring og hjerneutvikling. Naturen fungerer rett og slett som et miljø som beskytter og stimulerer samtidig.

Naturen styrker læring på flere nivåer

Forskningen peker tydelig på at naturen fremmer:

• Bedre konsentrasjon og utholdenhet i læringsaktiviteter

• Økt hukommelse og problemløsning

• Mer motivasjon og nysgjerrighet

• Bedre språk- og begrepsutvikling, særlig hos barn i førskolealder

• Dypere forståelse gjennom erfaring, sansing og samspill

Dette gir direkte pedagogiske gevinster: I stedet for å tenke at turer ut i naturen er "pause fra fag", bør vi se dem som forsterkning av fag.

Naturforbundethet – mer enn en følelse

En viktig innsikt fra D2-artikkelen er betydningen av naturforbundethet. Det vil si den følelsesmessige tilknytningen barn utvikler til naturen. Ifølge forskerne intervjuet i artikkelen øker denne tilknytningen barnas psykiske robusthet, styrker empati og ansvarsfølelse overfor seg selv, andre og miljøet, og gir økt selvfølelse og mestringstro. Tid i naturen fremmer altså ikke bare trivsel, men bygger også et indre fundament for livsmestring, noe som er nært knyttet til læring og utvikling.

Hvordan bruke naturen som læringsarena?

Du trenger ikke en stor skog eller avansert utstyr for å bruke naturen pedagogisk. Her er noen konkrete grep:

1. Flytt fagene ut: La undervisning i språk, matematikk, kunst & håndverk, kroppsøving og naturfag skje ute. Bruk omgivelsene som materiale.

2. Gi rom for fri utforsking: Ikke alt trenger være styrt. Fri lek i naturen gir både sosial trening og læring i sanntid.

3. Skap rutiner: Jevnlig og hyppig naturkontakt gir bedre effekt enn sporadiske turdager.

4. Bruk nærområdet aktivt: Mange skoler og barnehager har naturområder nær seg. Selv en liten treklynge eller åpen eng har stort pedagogisk potensial.

5. Involver barna: La barna være med på å velge “sine steder”, og gi dem medvirkning i hva de utforsker og lærer.

Et felles ansvar – og en stor mulighet

Barns kontakt med natur er på retur. Skjermtid og urbanisering gjør at mange mister kjennskap og tilknytning til omgivelsene. Samtidig viser forskningen at nettopp naturen kan være en viktig motvekt til stress, mistrivsel og konsentrasjonsvansker.

Som lærere og barnehagelærere har vi en unik mulighet: Vi kan gjøre naturen til en del av barns hverdag. Ikke som noe ekstra, men som en integrert del av læringsmiljøet. Sjekk gjerne ut ressursene til Norsk friluftsliv: Naturen som læringsarena

La barna sanse, lære og vokse – under åpen himmel.

Kilder:

Folkhälsomyndigheten (2023): Grönskans kvaliteter och barns hälsa – kunskapsstöd

Er mer tid i naturen nøkkelen til bedre mental helse?, D2 – Dagens Næringsliv, 6. juni 2025

Samarbeid mellom skole og SFO/AKS

Grønt Flagg-arbeidet åpner for fantastiske muligheter til å skape engasjement for miljø og bærekraft gjennom hele skoledagen, ikke bare i klasserommet, men også på SFO og AKS. Når skole og SFO samarbeider tett, blir miljø- og naturglede en naturlig del av barnas skolehverdag.

SFO - en verdifull læringsarena som utfyller skolen

I tråd med Rammeplan for SFO, er SFO en arena for lek, trivsel og utvikling, samtidig som den støtter opp om barnas læring og personlige vekst. Dette gjør SFO til en viktig forlengelse av skolens Grønt Flagg-arbeid og utdanning for bærekraftig utvikling.

Det som ikke alltid får plass i skoletimene, har SFO mulighet til å bygge videre på gjennom lekbaserte og praktiske læringsaktiviteter. SFO kan tilby fleksible, lærerike og morsomme aktiviteter som styrker det elevene lærer i undervisningstimene, og samtidig skaper nye opplevelser og forståelser.

En helskoletilnærming gir større gjennomslag

Når lærere og SFO-ansatte samarbeider om miljøarbeidet, kan de sammen legge til rette for en helhetlig læringsopplevelse som varer utover skoletimene. For eksempel kan elevene lære om pollinerende insekter i naturfag, mens SFO i etterkant kan organisere aktiviteter ute hvor barna teller og observerer insekter i nærmiljøet. Slik knyttes teori og praksis sammen på en levende og engasjerende måte, samtidig som barna får mer tid til å utforske og forstå temaet i eget tempo.

SFO og Rammeplanen

Rammeplan for SFO legger stor vekt på utendørs lek, barns medvirkning og bærekraft. SFO skal gi barna muligheter til å oppleve naturen, utforske og leke ute, samtidig som barna får være med å bestemme hvilke aktiviteter som gjennomføres. Grønt Flagg-arbeidet er en naturlig del av dette, hvor miljøbevissthet og respekt for naturen blir en integrert del av barnas lek og læring.

Praktiske muligheter for SFO i Grønt Flagg-arbeidet

• Naturutforskning: Ta barna med på turer i nærområdet, slik at de får bruke sansene og oppleve naturen på nært hold. Gjennom opplevelser i nærmiljøet kan barna lære om planter, dyr og insekter. En skolehage kan også være en fin arena der barna får følge utviklingen i naturen gjennom året, observere pollinerende insekter, plante egne grønnsaker og bli kjent med samspillet i økosystemet. Slik lærer barna både å undre seg over naturen og å ta vare på den.

• Læringsstøttende aktiviteter: Etter at et tema er tatt opp i klasserommet, kan SFO tilby aktiviteter som utdyper og bygger videre på det barna har lært.

• Gjenbruk og kreativitet: SFO kan lage verksteder der barna lager ting av gjenbruksmaterialer, eller jobbe med sortering og resirkulering på en praktisk og morsom måte. Barna kan for eksempel lage egne leker, kunstverk eller bruksgjenstander av det andre ville kastet. Et gjenbruksmarked er også en flott aktivitet, der barna kan bytte, gi bort eller selge ting de ikke lenger bruker. Dette gir både miljøbevissthet og stolthet over egne bidrag, samtidig som det skaper fellesskap og glede.

• Sesong- og ferieaktiviteter: SFO kan utnytte ferietiden og årstidene til å gjennomføre naturbaserte prosjekter som gir dypere forståelse for bærekraft.

SFO som en naturlig del av Grønt Flagg

Samarbeidet mellom skole og SFO gir barn en helhetlig læringsarena hvor kunnskap og engasjement for bærekraftig utvikling får vokse gjennom både lek og undervisning. Når SFO får rom til å bygge videre på det barna lærer i skolen, skapes gode sammenhenger, mer tid til utforsking og meningsfulle erfaringer. Se gjerne på hvordan SFO kan involveres enda mer i miljøarbeidet. Både som en viktig del av helhetstenkningen og som en arena for læringsstøttende, praktiske aktiviteter som gir barna rom til å utforske og oppleve bærekraft i praksis.

Estiske pedagoger på læringsbesøk i Norge

Nylig fikk Grønt Flagg besøk av ni pedagoger fra Estland, som ønsket å lære mer om hvordan norske barnehager bruker naturen som læringsarena. Besøket var en del av et EØS-prosjekt gjennom Eco-Schools-nettverket, som har som mål å styrke samarbeid, øke kunnskapen om klima og miljø, samt fremme bærekraftige praksiser i barnehager.

Besøk hos Kyvatnet naturbarnehage.

Under besøket utvekslet de estiske og norske pedagogene erfaringer om hvordan man kan engasjere selv de yngste barna i naturen. De diskuterte blant annet hvordan humler og småkryp kan gi en spennende inngang til naturfaglig forståelse.

For å gi gjestene en praktisk opplevelse av naturbasert læring, besøkte vi to barnehager i Trondheim kommune; Kyvatnet naturbarnehage og Stabburet barnehage.

“I norske barnehager er naturen i seg selv en av lærerne. Naturen underviser naturlig og året rundt. Været er ingen stopper. Og morgendagens vær er som det er – ingenting blir utsatt på grunn av det. Barna får også ta risiko på en trygg måte gjennom utelek. Det virker som om både norske lærere og foreldre er modigere på dette området.” - Terje Pankin, Tallinn Lehola barnehage

Holistisk tankegang på Voll Gård

Et naturlig besøk under studieturen var Voll Gård – en bondegård hvor barnehager og skoler får pedagogiske opplegg om dyrking, gårdsdrift og bærekraftig landbruk.

Eivind fra Voll Gård.

Eivind fra Voll Gård fremhevet den holistiske tilnærmingen de formidler til både lærere, barn og elever i Trondheim. Her får barn og unge oppleve hele prosessen fra jord til bord, og lære om viktigheten av en bærekraftig tankegang. Han trakk også fram samarbeidet med Trondheim kommune, som legger til rette for at barn og unge får nytte av aktivitetene på gården.

På Voll Gård møter barna et bredt utvalg dyr – blant annet griser, kuer, hester, høner, geiter, sauer og kalkuner. I tillegg har gården store områder for dyrking av grønnsaker, noe som gir verdifull læring om matproduksjon og bærekraft.

“Det å dyrke sin egen mat er et bidrag til en mer bærekraftig framtid og gir sterkere bånd mellom mennesker og livsgrunnlaget vårt,” Eivind fra Voll Gård.

Ville pollinerende insekter

Sertifisert humleinstruktør Vigdis Solberg.

Sertifisert humleinstruktør Vigdis Solberg fra Grønn barneby holdt et spennende foredrag som ga mersmak til å lære mer om ville pollinerende insekter. Vigdis delte erfaring med hvordan selv de yngste barna kan engasjeres i humlene.

I tillegg til natur og utetid, så ble de estiske pedagogene overrasket over antall mannlige lærere i de norske barnehagene.

“Jeg ble overrasket over andelen mannlige barnehagelærere. Vi møtte mannlige lærere og assistenter både i barnehagene vi besøkte og ute i naturen på en tursti sammen med barna.”
-Maarja Mandri, Tartu Lotte Kindergarten

Esme Kassak fra Tallin kommune.

I tillegg til pedagoger var også en representant fra Tallin kommune med på studieturen.

“Studieturen til Trondheim og møtet med representanter fra lokale myndigheter og lærere ga verdifulle innsikter i hvordan man kan tilby miljøundervisning gjennom samarbeid. Det var veldig interessant å høre hvordan kommunen bidrar med ressurser i form av kurs etc, hvem som har ansvaret, og hvorfor det er så effektivt.”

-Esme Kassak, Tallinn Urban Environment and Public Works Department

Prosjektet er utviklet i samarbeid med Eco- Schools Estland og støttet av EEA Norway Grants.

Engasjerende foredrag og klesbyttedager

I løpet av det siste halve året har vi sammen med Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl inspirert over 800 ungdommer på 6 ungdomsskoler til å reflektere over klær, forbruk og klima. Gjennom 14 engasjerende foredrag har de fått innsikt i klesforbrukets miljøpåvirkning og blitt bevisste på hvordan de konstant utsettes for klespress gjennom sosiale medier. Flere skoler har allerede gjennomført eller planlegger klesbyttedager som et konkret bærekraftstiltak.

Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl besøker Grevlingen ungdomsskole

Takk til Sparebankstiftelsen DNB for støtten

Vi ønsker å takke Sparebankstiftelsen DNB for deres støtte som har gjort dette prosjektet mulig. Deres bidrag har vært avgjørende for at Grønt Flagg har kunnet tilby ungdommer muligheten til å lære om bærekraftige klesvalg og utfordre forbruksmønstre på en praktisk måte.

Klesbyttedager som et konkret bærekraftstiltak

Klesbyttedag på Solvang ungdomsskole

Klesbyttedagene som er arrangert på flere av skolene har vært en stor suksess. Disse dagene gir ungdommene en konkret måte å handle på og en sjanse til å reflektere over eget forbruk. Elevene får muligheten til å bytte klær, gjenbruke og samtidig lære om viktigheten av å redusere forbruket. På denne måten lærer de å ta ansvar for sine valg, samtidig som de får oppleve at bærekraftig forbruk kan være både praktisk og morsomt.

Gjennom aktiviteten får ungdommene innsikt i hvordan vi alle, i vårt daglige liv, kan gjøre en forskjell. Elevene har også fått innsikt i hvordan sosiale medier spiller en rolle i å øke klespresset og forbruket, og hvordan påvirkning fra influensere kan bidra til at vi kjøper mer enn vi trenger.

En invitasjon til flere skoler

Julie Malene Fusdahl og Hauk Are Fjeld

Vi håper at flere skoler blir inspirert til å sette bærekraftig klesforbruk på planen. Klesbyttedagen er et praktisk tiltak som kan integreres i undervisningen og gir ungdommene handlingskompetanse i møte med forbrukersamfunnet. Vi oppfordrer til å sette temaet på årsplanen og bruke det som et utgangspunkt for videre diskusjoner og aktiviteter knyttet til bærekraft og klima.

Vi i Grønt Flagg har utviklet en sjekkliste som kan hjelpe skoler med å planlegge og gjennomføre en vellykket klesbyttedag. På våre nettsider finner du også alt du trenger for å integrere temaet bærekraftig klesforbruk i undervisningen. Begynn gjerne å utforske emnet i klassen din og skap diskusjoner om hvordan vi kan ta ansvar for forbruket vårt.

Bli med på endringen!

Bærekraftige valg starter med bevissthet, og klesbyttedager gir ungdommene en praktisk mulighet til å handle. Besøk våre nettsider for mer informasjon om hvordan du kan planlegge en klesbyttedag på din skole, og for å få tilgang til våre ressurser om bærekraftig klesforbruk.

Ungdomsskoler i Mosjøen satser på sunt kosthold

Ved Kippermoen ungdomsskole og Granmoen skole ønsket de et ekstra fokus på sunt kosthold dette skoleåret, og takket være støtte fra Alcoa Foundation er de nå godt i gang.

Frukt og grønt skal deles ut ved Kippermoen.

– Det er mange fordeler med å kunne tilby elevene et sunt og godt måltid i en hektisk skolehverdag, sier Mads Nikolaisen assisterende rektor ved Kippermoen. Ungdomsårene er preget av vekst og utvikling, og det å få i seg nok energi som gir konsentrasjon til å ta imot læring er ekstra viktig i denne fasen.

På Kippermoen merker de at mange elever ikke har spist frokost og det kjøpes derfor enkel og usunn mat på butikken i lunsjpausen. Det å kunne tilby et sunt måltid på skolen innimellom ser de mange positive effekter av, men dette koster penger og derfor er de glade for at Alcoa Foundation støtter både dem og Granmoen skole med midler til å prøve ut flere skolemåltid for elevene dette året.

Elevene involveres

Lapskaus ved Granmoen.

Elevbedrift ved Granmoen skole.

Ved Granmoen har de blant annet sørget for lapskaus på ungdomsstrinnet, oppskåret frukt og grønt, salatbar, og til Valentins dagen skal det lages noe ekstra godt av restene fra salatbaren og dette er det elevene fra valgfaget ‘Innsats for andre’ som står bak. For sunn og bærekraftig mat handler også om å redusere matsvinnet.

- Etter nyttår har elever fra ulike klasser og sammensetninger laget sunne og gode måltider for andre elever. Blant annet har elever fra ‘arbeidslivsfag’ laget en elevbedrift med navnet ‘Godt og blandet’ og de har servert lapskaus for ungdomsskoleelevene, sier lærer Anita Sommerset ved Granmoen skole. Hun legger til at det er viktig at elevene får eierskap til dette og elevene er involvert i både planlegging og gjennomføring av måltidene.

Felleskap og psykososialt miljø

– Det å samles rundt et felles måltid med næringsrik mat gjør noe med fellesskapet på skolen, det er en positiv pause fra undervisningen og et sunt måltid gir jevnere blodsukker som igjen er bra for konsentrasjonen, sier Nikolaisen ved Kippermoen.

Skolemåltidsprosjektet ved Kippermoen og Granmoen er støttet av Alcoa Foundation.

Et nytt matfokus i barnehagen

Bakt havregrøt fra Hanne Lene Dahlgren.

Høsten 24 vokste det frem et nytt matfokus hos Nypvang barnehage i Trondheim. Med økt fokus i samfunnet på rene matvarer og minimering av miljøgifter, ønsket de en mer helsefremmende hverdag for både barn og ansatte. 

Nå har de holdt på i et lite halvår og har kommet et godt stykke på vei. I en sektor som skriker etter flere hender, måtte de rette fokuset mot hva de faktisk kan få gjennomført med de ressursene de har. Med 60 barn, 20 ansatte, ingen kokk, måtte de bare begynne et sted. Så, hva har de fått gjort disse månedene? Vi har snakket med Sunniva Svendsen i Nypvang barnehage.

Byttet ut kjøpebrød med hjemmebakt

- Vi baker ca 6-8 brød én gang i uken, noe vi sparer rundt en tier per brød på. Ikke minst sparer vi oss for en god del tilsetningsstoffer vi ikke ønsker å tilby barna. Her er det stor variasjon ressursmessig rundt om i barnehagene på hvordan tiden strekker til, så nå kan vi bare håpe at brødet til Ida Gran Jansen blir tilgjengelig for barnehager rundt om i landet til en overkommelig pris. 

Baconost og andre tubeoster er ute av sortimentet vårt

- Tubeost er et veldig dyrt pålegg, men som også inneholder en god del fyllstoff. Til sammen blir dette en veldig høy kilospris som vi regnet ut at vi sparer store summer på. For mange barn er dette et favorittpålegg, men utrolig nok er det ingen som har savnet det. 

Mer belgfrukt

- Vi har tilført belgfrukter i kosten. Hvite og sorte bønner, kikerter og linser er blitt flittig brukt i høst. Det har vært uvant for mange, men flere og flere barn tør å smake. Belgfrukter er gode proteinkilder, er godt for blodsukkeret og de er rike på blant annet B-vitaminer, jern, magnesium og antioksidanter. 

Fra lett til hel

- Fra å kun servere lettmelk, tilbyr vi nå også helmelk. Helmelk har et høyere fettinnhold og er med på å holde barn lengre mette. Smør går det mye av, så vi ønsker å tilby barna smør som er minst mulig prosessert.  For vår del betydde det å gå fra soft flora til bremykt og meierismør.

Rene produkter

- Vi har kjøpt mer rene animalske produkter som kjøttdeig og kylling. Vi har også gått fra laks til torsk for å minimere mat med miljøgifter. 

 Hva gjelder plast og forebygging av mikroplast på kjøkkenet, så har vi byttet ut mye av det som er i direkte kontakt med maten vår, eksempelvis teflonpannene, skjærefjølene og oppbevaringsboksene til kjøleskapet. 

Følg gjerne Nypvangs instagramkonto Brabarnehagemat for inspirasjon.

Tips til sunne, fargerike og klimavennlige matretter i barnehagen? Her finner du 10 oppskrifter laget i samarbeid med Hanne-Lene Dahlgren og ernæringsrådgiver i Norlandia-Kidsa barnehager.

Bli med på digital ryddeuke i januar

Er digital teknologi en klimaversting? Dette er et tema mange av oss sjelden tenker over, men vårt digitale liv krever strøm og mye av denne energien er fra ikke-fornybare energikilder.

I januar 2025 lanserer Grønt Flagg en digital ryddeuke - en ny nasjonal kampanje som setter fokus på utfordringene med digitalt avfall. Det trengs en opprydding og bevisstgjøring. Vi inviterer derfor skoler, barnehager og kommuneansatte til å bli med på en digital ryddeuke 27. - 31. januar for å inspirere til et lavere digitalt klimaavtrykk. Skoler og barnehager som melder seg på kampanjen, deltar automatisk i trekningen om en pengepremie.

I forkant av kampanjeuken inviterer vi til et kort webinar sammen med Oslo Analytic som skal gi oss noen fakta om internett som klimaversting.

Webinaret vil holdes 14. januar.

Les mer om digital ryddeuke og webinaret her.

Kampanjen er utviklet i samarbeid med Eco- Schools Estland og støttet av EEA Norway Grants.

Sammen for et grønt, konkurransedyktig og inkluderende Europa.

Styrke klimabevisstheten og utdanning for bærekraftig utvikling gjennom samarbeid

Prosjektnavn: Enhancing Climate Awareness and Sustainability Education through Eco-Schools Network Collaboration
Finansieringskilde: Støtte fra bilaterale samarbeidsfond under EØS-midlene og de norske finansieringsmekanismene (Prosjektnr. 11.1-12/24/433-1)

Prosjekt-ID: NPHZ-2024/10120
Prosjektperiode: 1. oktober 2024 – 30. april 2025
Budsjett: €146 478
Hovedpartner: Senter for miljøundervisning i Tartu (Estland, stiftelse)
Prosjektkoordinator: Gedy Matisen (gedy.matisen@tartuloodusmaja.ee, +372 56 466 887)
Samarbeidspartner: Stiftelsen FEE Norway (Norge, NGO, https://fee.no/)
Prosjektleder: Lene Jeanette Øverby Haakonsen (ljh@fee.no, +47 907 533 55)

Prosjektsammendrag:

Målet med prosjektet er å styrke partnerskapet, samarbeidet og kapasiteten til skoler og barnehager som er med i Grønt Flagg-programmet i Estland og Norge, sammen med de som koordinerer programmet i hvert land. Dette skal bidra til å takle klimaendringer gjennom utdanningskampanjer, samarbeid og deling av bærekraftige løsninger. Prosjektet vil også hjelpe elever og lærere til å føle mer mening og tilhørighet i arbeidet de gjør.

Mål for prosjektet:

• Øke klimakompetansen blant lærere og elever i Estland og Norge ved å styrke integrering av bærekraft og klimaundervisning i skolenes drift, undervisning og SFO.

• Fremme bærekraftige praksiser i skoler og barnehager gjennom Eco-Schools-nettverket, med fokus på å redusere klimagassutslipp, redusere digitalt avfall og bevare naturmangfoldet.

• Styrke samarbeidet på tvers av landegrensene mellom Eco-Schools-programmene i Estland og Norge, med mål om å dele bærekraftige løsninger, ideer og undervisningsmateriell.

• Øke samfunnsengasjementet ved å involvere barn, ungdom og lokalsamfunn i miljøaktiviteter, spesielt gjennom kampanjer rettet mot digital opprydding og som støtter opp om pollinerende insekter.

Ønskede resultater:

• Styrket bærekraftsundervisning, der lærere og elever i de deltakende skolene og barnehagene får mer kunnskap og blir mer bevisste på klimaendringer, bærekraft og biologisk mangfold.

• Innføring av bærekraftige praksiser i skoler og barnehager i begge land, med aktiviteter som digital opprydding og tiltak for å støtte ville, pollinerende insekter.

• Vellykket gjennomføring av kampanjen “Digital ryddeuke” i Norge for første gang, med videreutvikling i Estland, som øker bevisstheten om det digitale avfallet og fremmer ansvarlige digitale vaner.

• Styrket opplæring for lærere i å integrere bærekraft i undervisningen i både Estland og Norge.

• Styrking av nettverk på tvers av landegrensene gjennom etablering av langsiktige partnerskap og samarbeid mellom estiske og norske utdanningsinstitusjoner, som fremmer kontinuerlig samarbeid om miljøundervisning.

Konkrete resultater:

• Prosjektledelse med et godt koordinert team i både Estland og Norge, med klare roller, tidsfrister og kommunikasjonskanaler.

• Oppstartsmøte og workshop i Oslo, inkludert opplæring om kampanjen “Digital ryddeuke”, med deltakelse fra viktige aktører fra begge land.

• Utvikle og distribuere undervisningsmateriell, som videoer, veiledninger og markedsføringsinnhold for kampanjene “Digital ryddeuke” og “Ut å telle insekter”.

• Gjennomføre kampanjen “Digital ryddeuke” i både Norge og Estland, med deltakelse fra elever og lærere for å redusere digitalt avfall.

• Utvikle kampanjen “Ut å telle insekter” for estiske skoler, med undervisningsmateriell, lærerressurser og startpakker for de skolene som deltar.

• Studietur til Trondheim for estiske lærere for å lære hvordan man best kan integrere bærekraft i undervisningen på skolen.

• Organisere kommunikasjons- og formidlingsaktiviteter, som nasjonale konferanser, familiedager for lokalsamfunn og internasjonale presentasjoner for å dele prosjektresultatene og de beste erfaringene.

• Indirekte støtte gitt gjennom tildeling av ressurser til nødvendige driftskostnader for å sikre jevn prosjektgjennomføring og bærekraft.

Bærekraftig mat og matsvinn: Inspirerende kurs for lærere i Vefsn kommune

Rådgiver og kursholder Vigdis Solberg fra Grønn Barneby i Trondheim har vært på oppdrag for Grønt Flagg i Vefsn kommune. Gjennom kurs om bærekraftig mat og matsvinn har hun delt kunnskap, konkrete verktøy og erfaringer til bruk i barnehager og skoler. Det ble også satt fokus på miljøråd og samarbeid som et viktig verktøy i arbeidet mot målet om en helskoletilnærming til bærekraft.

Praktisk læring som inspirerer

Kurset, som ble holdt for lærere fra både skoler og barnehager, ble svært godt mottatt av deltakerne. Med en kombinasjon av teori, praktiske oppgaver og samarbeid, ga kurset inspirasjon til hvordan temaet bærekraftig mat og matsvinn kan integreres i undervisningen og i hverdagen. Flere deltakere satte stor pris på de konkrete tipsene de fikk:

“Veldig fengende, likte ekstra godt at det var litt praktisk også. Masse inspirasjon å ta med tilbake til trinnet”!

“Bra kurs, bra at det var praktiske oppgaver og veldig interessant. Fikk mange gode tips og synes det var bra med samarbeidsoppgaver. Likte også vinklingen på hva bærekraftig mat er”.

Miljøråd som nøkkel til elevmedvirkning

I løpet av uken fikk skolene også informasjon om hva, hvorfor og hvordan jobbe med et miljøråd. Vigdis delte inspirerende eksempler fra Trondheim kommune, som etter 21 års erfaring med Grønt Flagg, har oppnådd gode resultater med miljørådsarbeid. Gjennom et miljøråd blir elevenes stemme hørt, de får muligheten til å løse reelle problemstillinger på sin skole og i sitt nærmiljø og de opplever medansvar og eierskap til bærekraftsarbeidet. Et velfungerende miljøråd sikrer reell elevmedvirkning i spørsmål knyttet til bærekraftig utvikling, demokrati, medborgerskap, folkehelse og livsmestring. Gjennom å engasjere elever i virkelige problemstillinger og styrke deres eierskap til prosjektene, både på skolen og i nærmiljøet, bidrar arbeidet med miljøråd ikke bare til elevmedvirkning, men også til en helskoletilnærming til bærekraft. Grønt Flagg har utviklet en miljørådsveileder som du kan laste ned her.

I tillegg la Vigdis vekt på skolens rolle som en del av et større nettverk der samarbeid mellom skoler, barnehager og aktører som landbruksskoler og lokalsamfunn styrker innsatsen for en grønnere fremtid. Når slike partnerskap etableres, åpnes det for nye måter å engasjere og utdanne elevene på som strekker seg utover klasserommets fire vegger.

Vigdis Solberg

Vigdis Solberg var svært imponert over det store engasjementet i Vefsn:

“Det er inspirerende å se hvordan lærere og ansatte brenner for temaet bærekraft og ønsker å gjøre en forskjell.”

En stor takk til Alcoa Foundation, som gjør dette Grønt Flagg-prosjektet mulig.

Eco-Schools 30 år

Grønt Flagg, kjent internasjonalt som Eco-Schools, er en global miljøsertifiseringsordning og et pedagogisk verktøy. Ordningen har hatt stor betydning for utdanning for bærekraftig utvikling. Programmet ble etablert i 1994 av Foundation for Environmental Education (FEE) i Europa, og har siden da vokst til å bli et viktig pedagogisk verktøy og globalt nettverk som engasjerer barn og unge over hele verden i arbeidet med klima og miljø.

Historien bak Eco-Schools

Ideen bak Eco-schools/Grønt Flagg ble født ut av et behov etter FNs miljø- og utviklingskonferanse i Rio de Janeiro i 1992. I en tid der miljøutfordringer som klimaendringer, avfallshåndtering og tap av biologisk mangfold ble stadig mer presserende, ønsket FEE å skape et rammeverk for å støtte skoler i deres arbeid for en mer bærekraftig fremtid.

Programmet har røtter i Europa, men har siden spredt seg globalt. Det startet med et enkelt mål: å gi lærere, barn og unge verktøyene de trenger for å ta ansvar for miljøet og bidra til en mer bærekraftig utvikling.

Hvordan jobbe med Grønt Flagg

Grønt Flagg-programmet gir alle typer skoler og barnehager en strukturert tilnærming til klima- og miljøarbeid, samt støtte til bærekraftsundervisning i tråd med rammeplanen for barnehager og LK20. For å bli sertifisert som en Grønt Flagg skole eller barnehage, må syv kriterier oppfylles. Dette kan du lese mer om her.  

Veksten av Eco-Schools

Siden oppstarten i 1994 har Grønt Flagg-programmet vokst betydelig. I dag deltar over 50 000 skoler og barnehager fra 101 land, og programmet fortsetter å vokse.

I tillegg til å fremme miljøbevissthet, gir Grønt Flagg-programmet en plattform for elever til å utvikle viktige livsferdigheter som samarbeid, problemløsning og kritisk tenkning. Gjennom praktiske prosjekter lærer elevene ikke bare om miljø, men også om samfunnsengasjement og ansvar.

Her kan du se flere historiske høydepunkter.

FEE International har blant annet samarbeid med UNESCO og Eco-Schools modellen er ofte den foretrukne sertifiseringsordningen for skoler og barnehager på grunn av den pedagogiske tilnærmingen.

Grønt Flagg i Norge

Grønt Flagg ble etablert i Norge i 1998 og i 1999 fikk de første skoler og barnehager det grønne flagget. Siden den gang har mange kommuner vedtatt at sine skoler og barnehager skal sertifiseres gjennom Grønt Flagg.  I dag er om lag 900 skoler og barnehager i Norge sertifisert eller på vei til å bli Grønt Flagg-sertifisert. Gjennom ulike aktiviteter som blant annet rydding av strender, planting av trær, gjenbruk og resirkulering, opplever elevene viktigheten av bærekraft i praksis. Dette er viktig holdningsskapende arbeid og bidrar til handlingskompetanse hos både lærere, elever og deres foresatte.

Mer enn en miljøsertifiseringsordning

Grønt Flagg er mer enn bare en miljøsertifiseringsordning, det er et pedagogisk verktøy som involverer elever, lærere og lokalsamfunn over hele verden. Siden 1994 har programmet inspirert generasjoner til å ta ansvar for miljøet og arbeide mot en bærekraftig fremtid. Med økende bevissthet om globale miljøutfordringer, er Grønt Flagg viktigere enn noen gang. Det gir oss håp og viser at vi alle kan gjøre en forskjell.

For mer informasjon om Grønt Flagg/Eco-Schools globalt, klikk her. 

Engasjerende foredrag om klær, forbruk og klima for ungdommer

Solvang ungdomsskole i Asker hadde nylig besøk av Hauk Are Fjeld og Julie Malene Fusdahl, forfattere av den inspirerende boken “En klimabok du orker å lese”. Lærere og elever ved 8. trinn ble engasjert i samtalen om klær, forbruk og klimaendringer.

Fokus på Klær og Klima

Hauk Are Fjeld og Julie Fusdahl

Hauk og Julie ledet et spennende foredrag og hadde dialog med elevene rundt flere viktige spørsmål:

Hvorfor er det høye klesforbruket et problem?
Elevene fikk innsikt i hvordan vårt overforbruk av klær påvirker miljøet negativt. Fra ressurser som vann og energi som kreves for produksjon, til avfall og forurensning fra tekstilproduksjon og transport over lange avstander, ble det klart at vi må tenke mer kritisk rundt våre klesvaner.

Hva er forskjellen på fast fashion og ultra fast fashion?
Forfatterne forklarte forskjellene mellom fast fashion, som fokuserer på rimelige og raskt skiftende motetrender, og ultra fast fashion, som tar denne praksisen et skritt videre med enda raskere produksjon og distribusjon. Elevene ble oppfordret til å tenke kritisk rundt hvilke merker de velger å støtte, samt nettbutikker de handler fra.

Engasjerte elever

Hvor mye av verdens klimagassutslipp kommer fra klær?
Det ble presentert tall som viste den betydelige andelen klimagassutslipp som kommer fra tekstilindustrien, noe som satte de unges forbruk i perspektiv. Å ta ansvar for egne valg og forbruk ble løftet frem.

Hvordan bidrar sosiale medier til klespress og økt klesforbruk?

Elevene selv fortalte om klespress og ønske om å ha kule klær. Julie og Hauk bidro med kunnskap om hvordan influensere bidrar til økt klesforbruk og at dette er kanaler som ultra-fast fashion bruker helt bevisst for å selge mer klær til unge.

Hva kan vi gjøre for å redusere forbruket?
Julie og Hauk delte konkrete tips og tiltak elevene kan ta for å redusere sitt klesforbruk. Elevene fikk reflektere over tiltak som å kjøpe brukt, reparere klær, og velge kvalitet fremfor kvantitet, samt bytte klesplagg med venner eller ved å arrangere en klesbyttedag.

Klesbyttedag

Klesbyttedag

Som en del av engasjementet rundt klesforbruk, arrangerte 8. trinn en klesbyttedag 26. september. Elevene leverte inn klær dagen før, anonymt, og fikk én bong per plagg. Dette forhindret eventuelle ubehag knyttet til hvem som hadde levert inn hvilke klær. På selve dagen ble omtrent halvparten av de innleverte klærne byttet bort.

Selv om noen klær var for små for elevene selv, ble disse byttet til småsøsken, og det var stor glede over å finne nye skatter blant de brukte plaggene. Elever med valgfagene design og redesign, samt produksjon for varer og tjenester, sto for rigging, administrering av byttene og rydding etterpå. De gjenværende klærne skal doneres til UFF eller selges på loppemarked.

Sitater fra elevene. 

En klesbyttedag er en god anledning til å starte samtalen om overforbruk, bærekraft og klima. Er din skole interessert i å arrangere en klesbyttedag eller har dere lyst til å starte et større tverrfaglig prosjekt om temaet? Finn ressurser her.

Takk til Støttespillere

Vi ønsker å takke Sparebankstiftelsen DNB for deres støtte til dette viktige prosjektet, samt de engasjerte ungdommene og lærerne ved Solvang ungdomsskole. Grønt Flagg ser frem til å besøke flere ungdomsskoler i høst og vinter sammen med Hauk og Julie, for å fortsette arbeidet med å øke bevisstheten rundt klima og bærekraftig klesforbruk blant ungdommer.

Ramberg skole: Første skole i Moss som oppnår Grønt Flagg-sertifisering

Onsdag 21. august ble en merkedag for Ramberg skole, som nå stolt kan heise det grønne flagget som bevis på sitt engasjement med utdanning for bærekraftig utvikling. Ramberg skole er den første skolen i Moss som oppnår Grønt Flagg-sertifisering, og det siste året har hele skolen jobbet målrettet for å oppnå denne anerkjennelsen.

Det måtte selvfølgelig feires. Hele skolen samlet seg i gymsalen for å markere den store dagen. Med ordfører Simen Nord til stede for å overrekke flagget, og inspirerende taler fra miljørådet, ordfører og Grønt Flagg, ble det hele en minneverdig seremoni.

Miljørådets Sentrale Rolle i Bærekraftsarbeidet

Ramberg skole har et sterkt fokus på bærekraftig utvikling, der de aktivt involverer både elever og ansatte i ulike miljøprosjekter som er tett knyttet opp mot både overordnet del og mål i læreplanen.

Skolens miljøråd, som består av representanter fra hvert trinn, spiller en nøkkelrolle i dette arbeidet. Elevene har blant annet hatt ansvar for å overvåke avfallshåndteringen på skolen, sortere søppel, og sørge for at yoghurt- og melkekartonger blir skyllet og brettet for resirkulering. Emma og Sindre fra 6. klasse, som er aktive i miljørådet, forklarer: "Vi har sjekket søpla på lærerrommet, ryddet i søppelskuret og jobbet med å skylle og brette kartonger." Miljørådet har også ledet an i planleggingen av tiltak for å forbedre skolens bærekraftige valg, med særlig fokus på viktigheten av å redusere avfall, resirkulere, og gjenbruke materialer. I tillegg til innsatsen på skolen har elevenes arbeid også hatt en positiv innvirkning hjemme.

Inspirasjon for andre skoler

Lærer Ida-Karine Stokkenes, som har ledet arbeidet med Grønt Flagg, er svært stolt av innsatsen til skolens elever. "Det mest imponerende er at det ikke var noen forskjell på en første- eller sjuendeklassing. De har også vært flinke til å ta det med videre ut i klassene," sier hun. Stokkenes forteller at arbeidet med Grønt Flagg startet ved en tilfeldighet da skolen ønsket å markere Grønn Superuke, og etter å ha undersøkt mulighetene, besluttet de å gå for sertifiseringen.

Veien videre

Nå som Ramberg skole har oppnådd Grønt Flagg-sertifisering, fortsetter arbeidet med bærekraftig utvikling. Miljørådet planlegger blant annet klesbyttedager i samarbeid med FAU. For elevene i miljørådet er det en stor opplevelse å se innsatsen krones med heising av flagget i skolegården: "Vi har jobbet veldig hardt for dette. At flagget blir heist i flaggstanga blir veldig fint," sier de.

Som den første skolen i Moss til å motta Grønt Flagg-sertifisering, håper vi at Ramberg skole og deres innsats kan inspirere andre skoler i området. Ramberg skole har vist at målrettet innsats og engasjement kan gjøre en forskjell, og nå går de foran som et eksempel på hvordan skoler kan jobbe aktivt med holdningsskapende arbeid og handlingskompetanse. Vi gratulerer Ramberg skole med Grønt Flagg og ser frem til å følge deres videre reise mot en mer bærekraftig fremtid!

Saken ble først omtalt i Moss avis.

Nye kostholdsråd for god helse

De nye kostholdsrådene er nå lansert og de er tydelige på at vi må spise mer plantebasert og mindre kjøtt. Hva vi spiser er viktig for helsen og kroppens utvikling, men det er også viktig for kloden vår!

I Grønt Flagg har vi vært i forkant av de nye rådene og fått laget 10 sunne, fargerike og klimavennlige oppskrifter for barnehager (og skoler).

Dette ble gjort i samarbeid med vegetarentusiast Hanne-Lene Dahlgren som gikk grundig til verks ved å involvere flere barnehager, ernæringsrådgiver fra Norlandia og Kidsa barnehagene og ikke minst målgruppen selv; barnehagebarn som har testet rettene.

Dahlgren har vunnet flere priser som en viktig formidler innen bærekraft og hun har samarbeidet med flere barnehager i dette prosjektet med hensikt å lage de beste oppskriftene for barn. Og barna har selvsagt testet rettene som har fått gøyale navn som monsterpannekaker, styrkegryte eller hva med litt ventegrønnsaker?

Her finner dere oppskrifter.

Les mer om klimavennlig mat i barnehagen, inkludert en presentasjon om mat og klima.

Delta på webinar om miljøråd

Er du lærer, skoleleder, eller engasjert i skolens miljøarbeid? Ønsker du å involvere elevene i miljøarbeidet på skolen og gjøre en forskjell når det kommer til utdanning for bærekraftig utvikling? Da er vårt kommende webinar noe for deg.

Webinaret tar deg gjennom alt du trenger å vite for å etablere og videreutvikle et miljøråd på din skole. Vi dekker:

• Oppstart: Hvordan etablere et miljøråd og komme i gang.

• Videre arbeid: Utvikling og opprettholdelse av miljørådet for å sikre varig påvirkning.

• Elevmedvirkning: Måter å engasjere elever i beslutningsprosesser, gi dem ansvar og eierskap over miljøtiltakene, samt sikre at deres stemmer blir hørt.

Ved å delta får du nyttige verktøy og ressurser som støtter din skole i arbeidet med miljøråd og Grønt Flagg, samtidig som du lærer hvordan du kan praktisere elevdemokrati og engasjere elever i meningsfylt miljøarbeid.

Praktisk informasjon

• Dato og tid: Onsdag 14. 08. 2024 Kl. 14.00

• Plattform: Zoom

  Møtelenke: https://us06web.zoom.us/j/82135209677...
  Passcode: 583757

• Spørsmål: Kontakt oss på ljh@fee.no

Webinaret er utviklet med støtte fra Alcoa Foundation.