Dette er det flere grunner til, men Nilsen påpeker at i ungdomsårene så er det mye annet som er viktig slik at klær og klima er nok ikke ‘top of mind’, samt at en blir lett påvirket av andre og at ‘selfie’ effekten er stor. Som forskningsrapporten viser så opplever ungdom et stort kjøpepress. Men kanskje det viktigste er at man rett og slett ikke har lært om temaet på skolen eller hjemme. Som en av ungdommene påpekte ‘hvis det er så viktig hvorfor har vi ikke lært om det på skolen’.
Hvordan endre vaner?
I forskningsrapporten vises det til langsom og hurtig tenkning. ‘Vi kjøper klær på impuls. Vi kjøper det som er på billigsalg fordi det pleier vi å gjøre. Vi shopper der vi er vant med å shoppe, for vi har ikke så mye tid. Det er først gjennom en mer langsom tenkning, samt dulting fra venner og bekjente, som Richard H. Thaler skriver om i boken Nudge (2009) at vi blir inspirerte nok til å endre adferden vår, muligens i en mer bærekraftig retning sammen med naboer vi sammenligner oss med, gjengen vi identifiserer oss med eller myndighetenes lover og regler som vi bøyer oss for: plutselig er det ikke så rart å være mer opptatt av gjenbruk og å reparere klær og heller velge å kjøpe en dyrere sertifisert økologisk T-skjorte med opplysning om produksjonssted enn fem billige T-skjorter «made in China».’
Klimapsykologen legger også vekt på at det å engasjere ungdom i bærekraftig klesforbruk må gjøres enkelt og sosialt. – Vi mennesker orker ikke å gå rundt å lete etter gjenbruk eller bærekraftige tekstiler, sier Nilsen.
Det positive er at ungdommene som er intervjuet i forskningsprosjektet har selv har kommet opp med forslag som kan løfte tematikken. Et sosialt klesbyttemarked på skoler og utvikling av apper hvor en kan bytte klær var noen av forslagene fra ungdommen.
Hva med de yngre barna og foreldre?
Vi spurte Nilsen om hun har noen tips til hvordan en kan få til en holdningsendring, og kanskje spesielt rettet mot barnehager som synes det er vanskelig å engasjere foreldrene i et klesbyttemarked. – Jeg har en metode som heter VEI, sier klimapsykologen.
V: Venner. Det sosiale er utrolig viktig for å få til en endring. F.eks i en barnehage kan det være viktig å få foreldrevenner til å gå foran og snakke om gjenbruk og ønske om mer bærekraftig klesforbruk. På den måten blir det en sosial handling. Hva venner gjør er viktig.
E: Eksempler. Vise eksempler på hvordan det kan gjøres.
I: Involvering. Engasjere og involvering er viktig. For en barnehage kan en synge sanger, lese eventyr, ta bilder – rett og slett involvere barna i temaet på en måte som de synes er gøy.
Om forskningsrapporten
I samarbeid med NF&TA utvikles det et opplysningskontor for tekstiler med støtte fra Sparebankstiftelsen og Handelens Miljøfond. På vegne av prosjektet har Ragnhild Nilsen fra Klimapsykologene AS utarbeidet en innsiktsrapport som forsker på ungdom og klesforbruk på vegne av prosjektet.
